Regjeringen må snart ta stilling til om EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk rett. Dette direktivet pålegger lagring i inntil to år av trafikkdata om alle nordmennes tele- og nettkommunikasjon.  

Regjeringskilder har nylig uttalt at direktivet kan ha alvorlige konsekvenser for personvernet, men at regjeringen også legger vekt på at det i følge norsk politi kan bidra til oppklaring av alvorlig kriminalitet.  

Politiet har ikke lagt fram dokumentasjon som sannsynliggjør at direktivet vil ha effekt på alvorlig kriminalitet, og det er grunn til å stille spørsmål ved dette. Kiminelle kan lett unngå overvåking, for eksempel ved å etablere mobilabonnement i falske navn. Den europeiske politiorganisasjonen (EuroCop) tviler derfor på at datalagringsdirektivet vil hjelpe politiet særlig i kampen mot alvorlig kriminalitet.

Datalagringsdirektivet kan faktisk virke mot sin hensikt. Det vil nok føre til økt etterspørsel og dermed utvikling av teknologi som gir mulighet til anonym tele- og nettkommunikasjon. Dermed kan myndighetene  i mindre grad overvåke kriminelle i de tilfellene hvor det virkelig er nødvendig i kampen mot alvorlig kriminalitet.

Datalagringsdirektivet innebærer et alvorlig inngrep i nordmenns privatliv, og bør derfor avvises. Dersom det samtidig ikke kan dokumenteres at det vil bidra vesentlig i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet, bør det være lett for regjeringen å si nei til direktivet!