Familiegjenforening

UDI har nylig holdt pressekonferanse om sin virksomhet, og det som fanger medienes og politiske partiers interesse er antallet asylsøkere til Norge. Jeg har kommentert akkurat dette på en annen tråd i dette debattforum.  Jeg ønsker imidlertid med dette innlegget å rette oppmerksomheten mot en annen gruppe søkere som berøres av UDI`s virksomhet. Norske borgere som gifter seg med noen fra et visumpliktig land, må idag vente 12 måneder eller mer på å få sin søknad behandlet i UDI. De får lite informasjon underveis i prossessen,de får ikke vite nårtid søknaden deres blir behandlet utover info om en generell behandlingstid, mange av dem beskriver at de blir møtt med en nedlatende holdning både av UDI ansatte og ambassadepersonell. Den norske statsborgeren blir ikke regnet som søker, til tross for at han eller hun er reell part i saken. Dermed stiller den norske borgerens ektefelle i køen blant alle som av ulike grunner ønsker å få oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Hvor rimelig er egentlig dette? Er ikke en ektefelle (eller barn, men de er prioritert i det minste) av en annen kategori enn de som har en ettertraktet yrkesprofesjon, og på dette grunnlag søker om opphold og arbeidstillatelse. Er det ikke av mere vital betydning at ektefeller får anledning til å bosette seg sammen  i en av ektefellenes hjemland, enn at for eksempel noen ønsker å gjøre en yrkeskarriere her? Hvor reell er menneskerettighetenes understrekning av at enhver skal kunne få gifte seg med den de ønsker, når den norske stat ved sitt regelverk tydelig signaliserer at de misbilliger en slik forbindelse med noen fra et visumpliktig land. Denne gruppen søkere blir nemlig helt systematisk nedprioritert når UDI får mye å gjøre. Stor søknad i alle andre kategorier, alt fra asyl til arbeidsinnvandring får som konsekvens for denne gruppen at ventetiden på at deres søknader skal bli behandlet, øker. Politikere synes å være helt desorientert om konsekvensene av deres egen politikk. Således svarte en representant for Arbeiderpartiet på en henvendelse fra en som hadde giftet seg med en dame fra Filippinene at 12 måneder var lang ventetid, de kunne søke om såkalt D-entry visum som innebærer at søkeren kan oppholde seg i Norge mens søknaden om familiegjenforening behandles. Men etter de rødgrønnes siste innstramminger for å minske asylstrømmen!! til Norge, ble det umulig å få et slikt visum for søkere fra Filippinene. Disse søkerne blir altså satt konsekvent nederst i køen til tross for at de på toppen av det hele betaler et behandlingsgebyr på kr.3000 for å få sin søknad behandlet. Dette er mangedobbelt det gebyret som for eksempel svenskene betaler, og der er saksbehandlingstiden 4 måneder. Skal vi ha det sånn i Norge at noen av landets borgere føler seg slik stemoderlig behandlet og som annen rangs borgere som mange av dem gir uttrykk for. Eller ønsker Venstre som parti å gjøre noe for denne gruppen som synes å falle mellom alle stoler til stor fortvilelse for ekteparet selv og deres nære pårørende? Jeg mener at denne gruppen bør få endringer i sine vilkår på følgende måte:

1 Den norske ektefellen bør være anerkjent som medsøker fordi de i realiteten er det

2 Dersom ikke UDI har behandlet deres søknad innen 4 måneder, bør det gis automatisk opphold og arbeidstillatelse til ektefeller gift med norske borgere

3 Søkere om familiegjenforening fra land der det i praksis ikke ikke gis D-entry visum fra dette lands ambassade, skal prioriteres i behandlingen av familiegjenforeningssøknad.

2 kommentarer til Familiegjenforening

  1. Tonny Pettersen

    Hei.
    Man ser jo va som er viktigs for enkelt politikera.Få ind mest mulig flykninga og sett dem som er gift med normen bakers i køa.Og la dem bli der legnst mulig.Ser nesten utsom om det har blit en hobby og trenere saker i fra fillipinene.Og skylle på at de er så mange falske papirer der.Hva med resten av verden har dem pletfri vandel???Min kones verifisering var ferdig og oversent til udi den 10,11,08.Og har siden liget der??Og under veis så får man høre att enkelte får famillievisum til norge fra andre land.enda den man søkker til har ikke opphøldstilatelse i norge en gang???hmmmm.Vi kan ta rusland foreksempel.Enslikk sak tar kun 7 virkedager.Og der skaffer dem falske papirer rett før dem går til ambassaden.og blir godkjente over disk og får besed om og komme tilbake etter 7 dager.hvorfor kan ikke udi vere retferdige og ha likk behandlig av menesker???isteden for og komme med fantasi historier helle tiden.Trur dem vi er hel dum heller???

  2. Jeg flyttet tilbake til Norge i begynnelsen av juli i fjor, og nå ser det ut til at min kone og hennes datter kan komme til Norge i september. Først måtte jeg jobbe 4 måneder i Norge før vi i det hele tatt fikk lov til å gifte oss. Deretter gikk det 2 måneder for papirarbeid fordi vi valgte ett byrå som holdt til i nærheten av vår bolig i Thailand i stedet for et byrå som spesialiserer seg på Norge. Deretter fikk vi selve behandlingstiden økt fra 4 til 8 måneder fordi jeg tok en godt betalt jobb i Drammen og jeg visste da ikke at politiet i Drammen har 4 måneder lengre behandlingstid enn andre steder i landet. UDI prøver også å benekte at bosted påvirker behandlingstiden. Hvis jeg hadde visst det på forhånd hadde jeg ikke flyttet til Drammen. Familie er viktigere enn inntekt.

    UDI prøver også å hevde at saker blir sendt til politiet bare hvis det mangler opplysninger selv om hele intervjuet hos politiet bare handler om hva man allerede har skrevet i søknadspapirene og de kunne ikke si hva slags opplysninger som manglet eller hvilke vilkår de opplysningene skulle belyse. Jeg har heller ikke hørt om noe tilfelle der det ikke har vært politibehandling når søker er fra Thailand, og heller ikke om noe tilfelle der politibehandlingen har påvirket utfallet av saken.

    Vi ser jo også at de som har anledning til å være i landet mens søknaden behandles (d-visum eller fra visumfritt land) behandles raskest, selv om det er de som ikke kan være i landet som mest trenger rask behandling. Min kone kunne ikke komme på d-visum fordi hun har en datter fra et tidligere ekteskap.

    Jeg har nå opprettet artikkel16.blogg.no for å belyse slike spørsmål og gi råd til de som er i samme situasjon om hva man kan gjøre for å unngå ekstra lang ventetid.