Christin

Jeg skulle akkurat til å poste et innlegg om foreldre-perm, men kan ta det her istedenfor.
Jeg driver og leser boken “Nudge” for tiden og vil anbefale den pÃ¥ det sterkeste til alle venstre-folk. Den handler om hvordan man (politikere bl.a.) kan hjelpe folk ta bedre beslutninger ved Ã¥ bruke en tankegang de kaller “libertarian paternalism”. Som oss i venstre mener forfatterene av boka at man skal la folk ha mest mulig frihet og minst mulig tvang fra statens side. Hvis jeg har forstÃ¥tt forfatterne riktig ville de for eksempel si det er feil Ã¥ tvinge fedre til Ã¥ ta 10 uker pappa-perm. Men istedenfor bare Ã¥ gi folk full frihet til Ã¥ velge fordeling av foreldre-permisjon, ville de foreslÃ¥tt at man automatisk blir meldt inn i den planen som eksperter mener er i ens beste interesse. Barn har godt av tid med pappa, kvinners karrierer har godt av at de kommer tilbake fortere i arbeidslivet. Vi vet at full frihet i fordeling av permisjonen fører til at pappaer praktisk talt ikke tar perm (ofte fordi de ikke for lov av kona, noe jeg synes er dÃ¥rlig gjort overfor bÃ¥de far og barn)
En default-ordning med 10 eller 12 ukers pappa-perm burde spare Nav for masse papir-arbeid (er man fornøyd med default-løsningen slipper man søke). I tillegg burde den - uten tvang - i teorien føre til at flere fedre tar mer pappa-perm enn om alle måtte søke. Hva synes folk om dette?

Så - angående forslaget fra Trine og Borghild så har jeg følgende spørsmål: Har vi råd til å utvide permen til 15 måneder - hvor kommer pengene fra? Det å kunne ta ut perm etter barnets første leveår - hvorfor? Hvem er det som trenger dette?
Dette er rene spørsmål - ikke (nødvendigvis) kritikk.

Hoggen

“En default-ordning med 10 eller 12 ukers pappa-perm burde spare Nav for masse papir-arbeid (er man fornøyd med default-løsningen slipper man søke). I tillegg burde den - uten tvang - i teorien føre til at flere fedre tar mer pappa-perm enn om alle mÃ¥tte søke. Hva synes folk om dette?”

Jeg er definitivt for økt “frihet” rundt det Ã¥ ta ut pappa perm. I begge mine tilfeller mÃ¥tte jeg ta ut permen nÃ¥r det var anledning til det, ikke nÃ¥r det passet NAV eller meg. SÃ¥ faktisk ble min perm i det ene tilfellet delt opp i tre deler.
Ikke alle jobber 8-16, og har kalendere med røde dager, noen må bare jobbe når det er jobb. I mitt tilfelle ble det slik at jeg ga jobben beskjed om at nå er jeg på pappaperm, så da må dere ikke ringe før om 4 uker. Faktum er at det var med nød og neppe jeg klarte å klemme pappa permen inn før fristen gikk ut. Så i mitt tilfelle var karrieren og pengene like så viktig som å ta ut pappapermen. Og husk, man får i mitt tilfelle ikke full lønn under pappaperm, kravet er vel maks 8G? Det er heller ikke veldig attraktivt.

Så jeg vil mene at økt frihet vil lede til at man får flere til å utnytte pappapermen. Lengden og fristen kan vel diskuteres.

TrygveSAasjord

Tidskonto vil medføre mye byråkrati og diskusjon om hva som er avviklet eller ikke. I en tid da man strammer inn på utgiftene er det neppe noen idé å øke disse. Ordningen med konto er nok fin, men for vanskelig å administrere.

For øvrig er 15 mndr. for lite, synes jeg. Det bør i alle fall være 18.

simonfur

Eg ser ikkje helt for meg kordan dette kan blir mindre administrasjon, men eg kjenner ikkje byrÃ¥kratiet…

Er ikkje 12 år litt seint, for å være litt kritisk? Det burde nok holdt med halvparten vel.

Hoggen

Vel, om byråkrati og administrasjon angående pappaperm. Jeg ser ikke helt at dette skal være et problem. Jeg fikk innviglet pappaperm av jobben, avtalte å ta den når det var mest praktisk, avtalte med nav, ringte senere inn og ga datoene for når jeg tok ut perm.

Det verste var å komme gjennom til telefonkøen, annet enn det skjedde det fint mindre enn å levere en søknad sammen med et sett skatteopplysninger.

Så at man skal søke for å ta ut perm fra forskjellige perioder har jeg ikke opplevd. Til og med ikke når jeg måtte dele permen opp i tre deler.

Velger_Britt

En tidskonto er tingen - dette gir god fleksibilitet.

Et annet punkt som er viktig, er at fedre må få rett til å opparbeide egen permisjon (I dag er fars betalte permisjon avhengig av mors inntekt og at mor har vært i jobb minst 50%).

Marian

Pappa er ikke likestilt, derfor er jeg tilhenger av “Ã¥ dulte” (norsk av “nudge”) folk i riktig retning.

Offentlige reguleringer preger våre liv. Som sosialliberaler har jeg liten aksept for at myndighetene begrenser mitt og min families liv ved å legge føringer på rollen som foreldre, ved å favorisere mor. Likevel er min mening at de viktigste utfordringene ligger i den private sfæren. Det handler om holdninger. Om oppfatninger. Om noe gammelt noe som henger i.

Det er fortsatt mange av dagens smÃ¥barnsforeldre som har vokst opp i hjem med svært tradisjonelle kjønnsrollemønster. Mor hadde omsorgsanssvaret for for barna. Far var forsøger og jobbet ute. NÃ¥r vi vet at barn lærer av hva de ser foreldrene gjør, ikke hva de sier, sÃ¥ er det forstÃ¥elig at de gammelmodige kjønnsrollen reproduseres. Og dette skjer kanskje spesielt nÃ¥r barna selv har blitt voksne og reprodusert seg i form av Ã¥ bli foreldre. Kan det være slik at det man lærte av foreldrenes liv videreføres som automatisk handlingsmønster? Er det slik at den rollefordeling man sÃ¥ i sin egen oppvekst blir fundamentet som preger egne valg? Det er sannsynlig, men jeg tror det er ubevisst. Og fordi det ikke er i tiden fÃ¥r vi nettopp uttalelsen “Joda, egentlig er vi veldig for deling av forldrepermisjonen, men akkurat hos oss passer det best at mor blir hjemme”.

Vi mennesker er jo slik - vi mÃ¥ rasjonelt kunne forsvare vÃ¥re valg. Det er vanskelig Ã¥ si “Det bare ble slik. Vi har ikke tenkt sÃ¥ mye pÃ¥ det”. SÃ¥ kanskje er den egentlige grunnen ubevisst læring som favoriserer mor som overlegen forelder og omsorgsperson i forhold til far?

Vi må videre folkens! Barna våre trenger oss som frie, selvstendig velgende foreldre! Far må annerkjennes som like verdifull msorspeson og forelder som mor. Bare slik kan vi få reell likestilling mellom kjønnene.

For å lykkes må myndighetene ta dette innover seg og sørge for lik behandling av mor og far. Men kanskje enda viktigere er det at hver enkelt av oss er bevisst våre valg og sørger for å ikke reprodusere gammeldagse holdninger på autopilot.

Blogginnlegget “Morisme - pappa er ikke likestilt” i sin helhet her: http://marianslettebakken.blogspot.com/2008/10/morisme-pappa-er-ikke-likestilt.html

Aftenpostenkronikk: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2842968.ece

Elin

Gode forslag dette.

Jeg vil ta opp et annet problem med pappapermisjonen. Jeg synes det er rart at pappa ikke kan ha opptjening fram til fødselen, som mor, og ta permisjonen når det passer for begge. Hvis noe skjer etter fødselen, at far blir arbeidsledig eller begynner på skole, blir han straffet for dette ift regelverket om pappapermisjon. Hvis han begynner på skole f.eks. får han ikke permisjonen i det hele tatt, fordi han også mister retten til å utsette den til etter skoleåret. Hvis han blir arbeidsledig mens mor er i permisjon mister han også retten til å utsette permisjonen, selv om situasjonen kan ha endret seg ift når det er gunstig å ta denne ut.

Synes det er et stivbeint regelverk. Fleksibiliteten ift tidskonto er kun til stede hvis begge er i full jobb. At man har hatt full opptjening fram til fødselen er ingen garanti for far.

christopher

Dette mener jeg er et virkelig dÃ¥rlig forslag. Tiden er IKKE moden for Ã¥ gjøre noe med den ordningen som gjelder i dag. Jeg har selv erfaring med “klemma” mellom jobb (tjene gode penger) og være hjemme med barnet i dets første leveÃ¥r. Jeg syns det var surt Ã¥ “tape” penger pÃ¥ ikke Ã¥ jobbe og med større valgfrihet ville jeg valgt Ã¥ jobbe fremfor Ã¥ være hjemme pÃ¥ det tidspunkt valget ble tatt. Sett i retrospekt, etter Ã¥ ha vært hjemme med 2 barn, er jeg 100% overbevist om at denne ordningen, som i det minste sørger for at far tar ut noen uker av livet til Ã¥ oppleve det lille barnet, er veldig viktig BÃ…DE for barn og far.

Det er sjelden jeg, som Venstre medlem, er FOR strenge offentlige reguleringer. Jeg er i nesten alle sammenhenger tilhenger av personlig valgfrihet og at det offentlige tar seg av tilretteleggingen. Dette er imidlertid unntaket!

Tenk dere om en gang til før dere fremmer dette forslaget, er min oppfordring.

Christin

Christopher,
Jeg regner med det var mitt forslag du refererer til. Dette er det ingen som har foreslått offisielt, så det er ingen fare. Jeg personlig har heller ingen problemer med dagens ordning, men den passer ikke inn i Venstres politikk. Etter hva jeg har fårstått er det stor enighet at Venstre må bli tydeligere. Folk må vite hva Venstre står for. Det å tvinge far ut i perm eller miste permen er ikke liberalt. Samtidig synes jeg at det er viktig å få fedre ut i perm. Det med default-ordninger er en utprøvd måte å påvirke folk til å gjøre det man mener er riktig - uten å tvinge dem.
Forresten er jo dagens løsning fryktelig urettferdig for mødre som mister 10 uker fordi far ikke vil ta ut sin perm. Det å ha fått barn med en som ikke gidder bruke tid med barna burde være straff nok i min mening.

christopher

@Christin: Innlegget mitt var primært en kommentar til tidskonto-forslaget fra trådstarter.

>Det å ha fått barn med en som ikke gidder bruke tid med
>barna burde være straff nok i min mening.
….ja, det kan du si

>—men den passer ikke inn i Venstres politikk.
…vel, greit nok pÃ¥ tegnebrettet det, men Ã¥ lage en ordning som er liberal og passer inn i politikken, MEN som jeg tror vil ha negative praktiske konsekvenser, DET er vel heller ikke god politikk, uansett hvor liberalt teoretisk riktig det er…eller mener du det?

HeddaGambler

@Trygve
Spenstig å si at det ikke er en god ide å legge frem et forslag som øker utgiftene samtidig som du mener at ordningen bør utvides i langt større grad enn det forslaget legger opp til.

tos

Dersom forslaget er fremmet er det jo liten grunn til å diskutere det.
Kunne tenke med 12mnd og 3-4 år, men ellers er tidskonto tankegangen fin.