55 land har meldt inn sine nasjonale mål for utslippskutt til FN. Norge går inn for å kutte med hele 30-40 % innen 2020 (ifht. 1990) og fremstår i skjemaet som mest ambisiøs. Venstre har foreslått å kutte med 25 %. Men hvis regjeringen legger opp til at 2/3 (?) av kuttene tas i Norge, så havner vi kanskje på ca. samme nivå allikevel hva angår innenlands kutt? Det store spørsmålet blir uansett hvordan man i praksis skal få til utslippsreduksjon. Kanskje ender vi opp med 3/3 kvotekjøp og ingen kutt hjemme?

Min skepsis underbygges av Erik Solheims ord: “An important feature of Norwegian climate change policy is the flexible and cost effective Kyoto Protocol approach. The continuation of the Kyoto Protocol or its basic elements, in particular the availability of flexible mechanisms for compliance with emission reduction commitments, as part of a future framework, is therefore an underlying premise for Norway’s emissions targets. Norway underlines the importance of pursuing various approaches, including opportunities to use markets, as stated in paragraph 7 of the Copenhagen Accord.”

Det er nettopp dét at Kyotoavtalen ikke er bindende og baserer seg på kvotehandel (som ikke nødvendigvis alltid fører til reell utslippsreduksjon) som gjør at den er mislykket.

http://unfccc.int/home/items/5264.php

  Del og tips | Takk for din stemme 3 |