RogerG

Helt enig! Men da må Venstres alternative statsbudsjett være noe markant annet enn en marginal justering av et rød-grøt budsjett. Vi må altså slutte å fokusere på hva vi vil ha mere av (ref økt satsning på kunnskap, miljø og velferd i offentlig regi). Vi må rett og slett fokusere på hva vi vil ha mindre av. Vi må kjempe for private løsninger, både innen kunnskap, miljø og velferd, - et alternativ til statsvelferden. Mer og bedre tjenester for skatepengene!

Ola Grei

Slik jeg ser det:
Jeg mener at kombinasjonen av oljenasjon og globalisering er eksplosiv.

Stortinget har gitt opp å styre oljepolitikken her i landet. Vi kunne godt hatt halvert oljeutvinngstempoet de siste 25 årene uten problem. Da kunne vi ha frigjørt store mengder med arbeidskraft (100.000+ personer) og kapital, og kunne ha brukt disse ressurser til helt andre typer investeringer og gjøremål (veibyggingen, jernbane, skoler, eldrehjem etc). Isteden har vi bygd opp et stort oljefond i utlandet som finansierer konkurrentene til norsk næringsliv.

Fra 2007 til i dag har de årlige investeringene i olje og gass i Norge økt kraftig med så mye som 40 milliarder (en økning fra ca 95 mrd i 2007 til ca 135 mrd i år). Denne økning er nesten like stor som alt som investeres i fastlandsindustrien pr år (40 mrd). En slik kraftig økning får konsekvenser, statsbudsjettet må kuttes for å unngå overoppheting av norsk økonomi. Og da får man ikke særlig god råd til å bygge vei og jernbane. Den store konflikten i norsk økonomi går mellom investeringer i olje og gass på den ene side og statsbudsjettet (og fastlandsindustrien) på den annen side.

Oljevirksomheten er en veldig lønnsom geskjeft. I denne bransjen kan man betale mye bedre lønninger enn i andre bransjer og man kan også betale mer for kapitalvarer enn i andre bransjer. Dette kan skape alvorlige problemer for resten av næringslivet som ikke har like god råd som oljebransjen. I tillegg vil de store oljeinntektene være med på å blåse opp vekslingskursen, slik at hele oljevirksomheten tilsammen kan være med på å skape alvorlige problemer for konkurranseutsatt næringsliv her i landet.

Vi sier at vi har liten arbeidsledighet i Norge, men mye av arbeidsledigheten er vel egentlig skjult i form av trygd. Og trygdeutgiftene kan komme til å kvele oss. Jeg vil påstå at oljevirksomheten direkte og indirekte har vært med på å blåse opp trygdetallene. (En annen årsak er også de veldig lave lønningene i Kina og i Østeuropa). I en slik situasjon er det lett å øke antall ansatte i offentlig virksomhet og i annen virksomhet som ikke er i konkurranse med utlandet.