Det har vakt interesse at jeg har skrevet et innlegg om Datalagringsdirektivet sammen med Frps Bård Hoksrud. Dette er ikke vanskeligere enn at vi gjerne samarbeider fra sak til sak med alle partier som har fornuftige synspunkter i enkeltsaker. Litt slik som Frp og Ap med motsatt fortegn samarbeider om miljø og innvandring. Men siden innlegget på nyemeninger.no bare hadde bilde av Bård, legger jeg det ut her også )

Overvåker alle for å ta noen få
(Kan leses på nyemeninger.no her)

Man trenger ikke være tilhenger av datalagringsdirektiv for å erkjenne at massiv overvåking av folk kan føre til mindre kriminalitet. Spørsmålet er hvor man skal sette grensen mellom hensynet til kriminalitetsbekjempelse og folks privatliv. Det er her den kollektivistiske og gammeldagse tankegangen i Arbeiderpartiet skiller seg fra alle andre partier i norsk politikk.

Benjamin Franklin (1705–1790), en av lederne for den amerikanske revolusjonen, skrev i 1775 følgende: «Den som er villig til å gi opp sin frihet for midlertidig sikkerhet, fortjener ingen av delene.» Det er ganske spesielt at setningen passer til debatten om et internasjonalt datadirektiv i Norge 235 år senere.

Det er ingen tvil om at overvåkingskameraer i alle norske hjem ville ført til mindre vold i nære relasjoner, men det er ingen god idé likevel. Norge bør ikke bli en politistat. Frp og Venstre går derfor imot datalagringsdirektivet – et direktiv som blant annet innebærer lagring av posisjons- og trafikkdata fra alle mobiltelefoner.

I Dagsavisen (20/12) skriver Jan Olav Frantsvold og Erik Trønnes Hansen fra Politijuristene at de ønsker en faktabasert debatt om politiets behov for datalagring. Det er en debatt vi ønsker velkommen, men det er derfor desto mer skuffende at de to ikke presenterer ett eneste faktum som underbygger hvorfor Politijuristene har utmerket seg blant de sterkeste tilhengerne av datalagringsdirektivet.

Isteden går de direkte til angrep på Frp og Venstre fordi vi har sitert fra Personvernkommisjonens uttalelse om datalagringsdirektivet fra juni 2008. De fleste høringsinstansene er helt imot direktivet, for eksempel Redd Barna, Barneombudet og Den Internasjonale Juristkommisjonen, ICJ-Norge.
Det hadde vært interessant å høre Politijuristenes argumenter for økt overvåking, framfor politisk motiverte angrep på opposisjonen.

Selvfølgelig vil også både Frp og Venstre sikre at politiet får mer ressurser til å gjøre jobben sin, og til å håndtere de utfordringene som man fra Arbeiderpartiet forsøker å framstille at det bare er overvåkingsdirektivet som kan sørge for. Politiets – og spesielt PSTs – fullmakter er mer enn vide nok til at man skal kunne monitorere grupper og personer som man er kjent med – eller som man har mistanke om at driver med kriminell virksomhet.

Både Frp og Venstre ønsker at politiet fortsatt skal ha de verktøy det allerede har, og vi drøfter gjerne nye de har behov for. Det er langs denne linjen debatten bør gå. Men vi mener at det handler om hvordan vi kan hjelpe politiet med å holde samfunnet trygt og fritt – uten å gå på akkord med grunnleggende rettsprinsipper og personvern.

I tillegg er det også viktig å ha med seg at innføringen av direktivet – og alle opplysningene som man via dette skal lagre om alle personer som bruker telefon/mobil eller internett i Norge – vil være informasjon som i gale hender vil kunne brukes i ny kriminell aktivitet.