Hvilken økonomisk teori sverger du til? Keynes eller Hayek?

 

 

4 kommentarer til Hvilken økonomisk teori sverger du til? Keynes eller Hayek?

  1. Nikolai M.

    Klart Hayek. Liberal, desentralisert, bottom-up. Elsker videoene til EconStories.

  2. Hayek med en liten dose Smith. Hayek er i teorien helt fantastisk, men jeg synes han er litt vel utopisk på enkelte områder, mens Smith ser nødvendigheten for et par statlige reguleringer av markedet for at det ikke skal imploderer på seg selv.

    Og selv med den Hayek/Smith-miksen så synes jeg alikavel samfunnet har rett til å veileide markedet til å ta samfunnsgunstige valg (les miljøavgifter).

    Forøvrig en fantastisk video, så den for en måneds tid siden første gangen. Den og runde nr 1 er begge utrolige gode.

  3. I Am Not An Economist, men jeg tror Hayek er nærmest et optimalt system. Men hans teorier baserer seg, etter hva jeg har forstått, på et par urealistiske antagelser:

    1) Rasjonelle aktører. Mennesket er rett og slett ikke særlig rasjonelt, noe som det stadig forskes mer på innen Behavioral Economics. Det som kanskje påvirker oss mest er at vi verdsetter belønning nært i tid, langt mer enn belønning i fjern fremtid.

    2) Perfekt informasjon. Vi ville trolig ikke hatt noen finanskrise om ikke kredittvurderingsbyråene hadde misinformert om risikoen ved sub-prime lån.

    I tillegg har Hayek mer eller mindre ignorert eksternaliteter, som er de konsekvenser som påvirker andre enn kun partene i en transaksjon, og som derfor ikke reflekteres i prisen, slik som forurensning, almenningens tragedie og systemisk risk. Selv om han annerkjente eksternaliteter som et problem, har han ikke kommentert det stort mer enn å konstatere at løsningen må være å løse det med prismekanismen, og for all del ikke med regulering. Jeg tror at om Hayek fortsatt hadde vært i live, og selv sett hvilke konsekvenser forurensning of systemisk risk kan ha, ville selv han ha vært for bittelitt regulering.

    Men så lenge vår forståelse av, og mulighet til å kontrollere disse faktorene, tror jeg er en viss grad av keynesiansk aktiv økonomisk politikk er en nødvendighet.

  4. Stefan

    Dette er jo historiske tenkere. Eksternaliteter som glennsl her nevner er ikke med, og jeg er for øvrig enig med ham i at det bør utvikles prismekanismer for disse. Det er det jo flere som pønsker på. Cap and trade er vell det sporet som har vært mest i siget. Da utsteder man så mange kvoter som det er kapasitet til å slippe ut og så får man handle med disse slik at de utnyttes mest effektivt. En variant gjør at man kan utstede nye hvis man øker kapasiteten. Ved klimautslipp kan man plante trær hvor ingen vokser fra før, da kan man også slippe ut med. Bjørn Lomborg har noen ideer om hvordan man kan fikse opp i utfordringene med en mulig global oppvarming. Det kan koste omtrent en milliard dollar på verdensbasis å reflektere ut lys igjen gjennom finpartiklede skyer laget av vinddrevne båter. Kjempebillig. Selv med treplanting koster det omtrent bare en krone per liter for å kompensere, dette fikser opp i 100% av problemet, i motsetning til avgiftene som kanskje minker bilbruken med 5%.

    Likevel er mye fortsatt aktuelt av gammelt tankegods, selv Adam Smiths ideer kan fungere i visse markeder hvor det er standardisering, som råvarer og jordbruksprodukter. I historien om bakeren så forteller han om en som til tross for egeninteresse brødfør bygda. Dette er rimelig misforstått. I virkeligheten er oftere slik at man har en slags markedsføringskonsept, og da er empati og verdi for kunden i fokus, men det finnes sikkert visse deler av næringslivet hvor man kan jobbe som en ren egoist.

    Ellers hadde Hayek en del fint. Jeg ser litt på ham som en filosof, han tenker langt bak tall og mekanismer. Så er han også opptatt av strukturer, noe jeg synes at er viktig. I tillegg mener jeg at han var inne på riktig spor i sin analyse over økonomiske sykluser, men jeg vet ikke om han direkte nok gikk inn for å sette lys på instabiliteten som fraksjonsresserve-systemet og sentralbankene skaper.

    Keynes har en hel del store problemer. Mange av utfordringene i forhold til makro eller ovenfra ned tenkingen i hans teorier gjør at ting som at det offentlige ikke kan ansette 1000 sykepleiere hvis det er blitt 1000 nye arbeidsledige fordi de kanskje ikke vill eller kan være sykepleiere. Dette kan selvsagt justeres for. Keynes økonomiske politikk forbiser helt grunnen til at syklusene oppstår, nemlig bankenes produksjon av penger ved lånevekst og makulering av penger ved mindre lån, noe som forsterker syklusen og kan få den ut av balanse og inn i en selvforsterkende spiral. I tillegg oppstår det på lang sikt ekstreme gjeldsproblemer for keynesianske stater.

    Når vi har sett resultatene av Keynes og Hayek, særlig i søramerika, så ser vi jo at det landet som går best er Chile, det er det landet som har fulgt Hayek og Chicago. Brasil og Argentina har hatt store problemer med sin keynesianske økonomi.

    Hva gjelder glennsls to antagelser så har også Keynes de samme forutsetningene i sine modeller. Dette er også noe det jobbes med for å komplettere.