Finnes det liberale i ordets rette forstand her?

Den norske bruken av ordet liberal er ekstremt liberal.

I USA er det selvfølgelig enda værre, men den klassiske bruken av ordet liberal er vell det som nå kalles libertarian i USA. Da med liten l.

Finnes det klassisk liberale i venstre?

Med klassisk liberal mener jeg altså folk som setter individets rettigheter forran alt (ja, også velferdstaten) og mener statens eneste legitime rolle er å beskytte individets rettigheter?

erik

17 kommentarer til Finnes det liberale i ordets rette forstand her?

  1. Venstre er et sosialliberalt parti, ikke et liberalistisk parti. Den liberale ideologien har utviklet seg siden den oppsto som en motvekt til føydalsamfunnet og eneveldet på 1700-tallet.

    Som sosialliberaler vil jeg hevde at dette er den eneste formen for liberalisme som er bærekraftig.

    Individets liberale rettigheter møter sin grense der hvor utfoldelse av disse rettighetene hindrer andre individers liberale rettigheter. Vi må ha samfunnsordninger (velferdsstat) som ivaretar alle individers rett til utfoldelse og frihet.

  2. Som Stein Inge skriver; Venstre er sosialliberale. Etter Venstres mening trenger man noen sosiale løsninger for å ivareta individets frihet.

    Leter du etter klassisk liberale, finner du nok flere av dem i Det Liberale Folkeparti.

  3. rz

    “Som sosialliberaler vil jeg hevde at dette er den eneste formen for liberalisme som er bærekraftig.”

    du kan hevde hva du vil, det gjør det ikke mindre feil =)

    Akkurat det norge trenger. enda et parti umulig å skille fra de andre.

    Dere bør kanskje endre litt på unge venstres informasjons sider. Dere hevder å være liberalister relativt mange plasser. “liberal”.no er en smule misvisende. “stor-altomspennende-almektig-alvitende-sentralisert-stat-liksomliberal.no” hadde vært bedre.

  4. “Som sosialliberaler vil jeg hevde at dette er den eneste formen for liberalisme som er bærekraftig.”

    Her er jeg også faktisk enig med Stein Inge.

    MEN !!!!!!!, Venstre er sosialliberalt i meningene, men ikke i politisk praksis. Så om det er det RZ mener er jeg også helt enig med ham.

    Ett ex. av mange.
    Venstre ønsker samme velferdsgoder for selvstendig næringsdrivende som for fast ansatte. (sykepenger,fødselspenger osv.)
    Mange gode sosialistiske velferdstiltak pr. idag, men med for lite krav/kontroll, og ofte for GODT betalt, og sikkret sosialt.
    Dette vil også på sikt skape ett arbeidsmarked med “arbeidere” reg. i ENK, om ikke de fast ansatte får de samme fradrag som de i ENK, og bedrifter med fast ansatte slipper sitt sosiale ansvar.
    Dette blir starten på raseringen av den velferdstaten jeg som sosialliberal ser for meg, og en enorm utgift hvor alle økonomiske forpliktelser “alla Hellas” blir lempet over på staten.

    I bygg og anlegg har det i over 30 år pågått kjøp/salg av fakturar.
    Det er også utbredt i transport/renhold/salg osv. og blitt en stor kriminell “industri”.

    Alt fra narkomane som “fakturerer” for momsen, slik att de får til dop. Mens de som selger dopet kjøper fakturar for og få inntekt til sitt ENK. til senere sosiale goder, samt dekkning for BMWèn, leil. ol.
    Man har også fam. som inntektsfører “mer”på et fam. medlem for kvalifisering til opphold, trygd, fødselspenger, pappaperm ol.
    Enkelte reiser europa rundt og missbruker ENK, NUF ol.
    De vil trolig med dette forslag ende sin reise i Norge med velferdsgoder/svindel istedefor underslag av skatt og moms.
    Alle pappa`r får bonus for innsattsen under pappaperm, gravide driver taktisk fakturering før fødsel, osv,osv.
    Dette er også mange skattefrie kr. til hvitvasking ol. for de som utgiftsfører disse fakturane.
    Dette er ett forslag som vill bli missbrukt, svindlet, og lage enorme utgifter for staten,, ikke bare velferdsutgifter, men også på adm./kontrollorgan.
    Noe som igjen vil skape nye utfordringer uavhengig om man henter pengene fra oljefondet, skatter, avgifter ell.
    Ett bærkraftig samfunn er ett med minst mulig støtteordninger slik jeg ser det.

    Mye sosialisme og lite markedsøkonomiske løsninger i dagens V, men de 10 liberale prinsipper er bra. Lenge leve sosialliberalismen, men den må fødes først.

  5. rz

    venstre er i praksis lik alle andre. umulig å skille partiene fra hverandre.

    man må huske at for å få til forandring i en så massiv stat må man ha radikale visjoner bare for å endre bittelitt. hvis målet er å bare endre bitte litt ender man alltid opp med mer av det samme.

    venstre er for krigs-staten, velferds-staten og status quo.

    lite spennende å se her gitt.

  6. Liberalistisk, liberal, sosialliberal er så og si et av samme sak.

    La oss gjøre det enkelt for velgerene, og kalle oss liberal.

  7. Mye prat om ideologier osv. Hva med praksis?
    Sosialliberal betyr vel omtrent det samme som sosialdemokrati, i praksis. Ser ikke helt forskjellen.

    Hadde det vært liberalisme, så hadde det vel vært mer fokus på å senke skatter og avgifter, og begrense statens innflytelse, definere hva som er statens kjerneoppgaver, og begrense seg til det. Slik det er i dag, eser jo staten ut hele tiden. Eks. tendensen til at staten pålegger kommunene stadig nye oppgaver, men samtidig sitter på pengesekken og gjør kommunene avhengig av statens “gaver”.

  8. rz

    det er en vits at i norge har vi en “borgerlig” og en “sosialistisk” side:

    alle e for velferdstaten som betyr ekstremt høye skatter, avgifter og uendelig med reguleringer.

    alle for alle krigene vi blir med på i utlandet hvor mennesker som ikke vet hva norge er for noe blir drept pga en eller annen spesial interesse skal tjenes

    alle er for en stadig ekspansjon av overvåknings samfunnet.

    Dette er demokratiet. vi kan stemme på det ene plyndrende monsteret eller det andre. jommen sa jeg valg.

  9. Ordet liberal er vel gjerne en avart av ordet liber som betyr fri. Som liberalist anser jeg frihet for å være viktig. Men hva er frihet? Er frihet det samme som det å betale minst mulig skatter?

    Etter min mening er ikke frihet en motsetning av stat. Enhver rettighet er bundet opp mot en plikt. Hvis staten skal bruke penger på de svakeste i samfunnet er det nødvendig med skatter og avgifter. Det går selvfølgelig på bekostning av friheten til de som må betale skatt. Men hvilken frihet har man hvis man er syk og ikke får hjelp bare fordi man ikke har nok penger eller forsikring? Det kan innvendes at man har hatt frihet tidligere til å tegne forsikring, men i et samfunn med fravær av stat er det ikke alle som har frihet til dette, rett og slett for at de ikke har de nødvendige midlene.

    For å være fri må enkelte grunnleggende behov være oppfylt. Man har ikke frihet hvis man ikke har penger til mat og ser seg nødt til å gjøre hva som helst for å skaffe midler. Frihet kan også være å ha mulighet til å være hjemme med sitt barn på pappapermisjon. Det kan være mulighet til å gå på en offentlig skole som er godt nok utrustet til å gi en mulighet for fremtidig utdannelse og arbeid. Frihet kan være å ha et arbeid å gå til. Det kan være å få midler til å overleve med en viss selvrespekt i tider med arbeidsledighet. Det kan være barnehageplass slik at man har mulighet til å delta i arbeidslivet.

    Men selv om alle disse friheten er viktige, er det også viktig at man har rett til å bestemme over sine egne midler. Det å forsøke å gjøre en balansegang som ivaretar mest mulig av frihetene som ikke alle er forenelige fullt ut, er det som for meg er å være en liberalist.

    Det som uansett kan enes om er at liberal ikke er en ensartet betegnelse og kan bety

  10. rz

    Frihet blir ofte feilaktig delt inn i to områder.

    økonomisk frihet og individuell frihet. I realiteten er de uadskillelige.

    Skatter er det totalt motsatte av frihet. Skatter er ikke bare tyveri, det er faktisk slaveri når man trekker det til sin logiske ekstremitet.

    At noen har rett på en del av mitt arbeid, og arbeid er en stor del av mitt liv, da eier de en del av livet mitt.

    Du har en falsk antagelse for ressonementet ditt: Grunnleggende behov må ikke være oppfylt for å være fri. Kanskje de må være oppfylt for å være lykkelig, men å være lykkelig er ikke en del av definisjonen av frihet.

    Frihet garanterer bare søken etter lykke, ikke oppnåelsen.

    Derimot er frihet den største garantisten for lykke, fordi vi vet at kapitalisme er det økonomiske systemet som skaper mest verdier for flest folk.

    Frihet er negativt definert. Det er simpelthen bare fraværet av tvang.
    Ikke noe mer, ikke noe mindre.

    • Respekterer at du har en annen definisjon av frihet og derfor også liberalisme enn meg. Men for min del ser jeg ikke hvordan man kan ha frihet uten en mulighet for å velge. Jeg mener også at man må ha oppfylt en viss økonomisk minstestandard for at man skal ha en faktisk og ikke bare en formell mulighet til å velge. Når det er sakt er det mye i det du sier som jeg er enig i. Graden av frihet er lav hvis staten med tvang bruker pengene dine til å sende soldater til afganistan for å ta liv. Man kan altså bli tvunget til å finansiere en krig man er motstander av.

      • rz

        Jeg bare gir deg definisjonen av frihet slik det er ment i den “natural law/lockianske/jeffersonianske”-tradisjonen.

        Det er denne definisjonen av frihet liberalismen bygger på.

        Det står intet sted i noe liberalistisk teori at frihet begynner først når man når et visst økonmisk nivå. Det ville vært selvmotsigende. For at staten skal kunne gi noen noe, må den ta det fra andre. Stikk i strid med liberalisme altså.

        Hva legger du i “muligheten til å velge”?
        Handel/kapitalisme er jo nettop muligheten til å velge. Det er noe alle har sålenge ingen bruker tvang til å ta det fra dem.

        Frihet fungerer like bra om man begynner på 0 eller 100.

        Helt teoretisk sett er graden av friheten uavhengig av hva skattepengene faktisk blir brukt til. De kan brukes på værre ting enn andre, men graden av frihet for dem pengene blir tatt fra er lik uansett.

  11. Man kan jo skille på prinsipper og praktisk politikk først og fremst. Dette er delt opp i to programmer, prinsipprogrammet og stortingsvalgprogrammet. I det siste kommer man med konkrete forslag basert på dagens tilstand. Dette kan man se på som et sosialdemokratisk program med liberale innslag sett i lys av utgangspunktet. Prinsippene er mer liberale.

    Klassisk liberalisme uten velferd er ofte omtalet som libertarianisme. Det har man mer av i DLF. Selv om man liker de tankene, så trengs det overgangsordninger, noe Venstre står for. Etter hvert har vi nok et overskudd nok når vi har løst energiutfordringer og lignende at alle klarer seg godt nok uten velferd. Uten velferd i dag får man såpass mye uro at man i stedenfor får en politistat. I mellomtiden kan man sørge for at vårt velferdssamfunn blir mer liberalt med friskoler, fritt valg av sykehus og sykehjem, også privat drevne og så videre.

    Venstre har bedre ordninger for friskoler enn regjeringen, selv om det er marginalt, Venstre har også stemt for mindre statlig eierskap, som sist med Aker solution. Venstre har en mer liberal narkotikapolitikk som er basert på erfaringer fra andre land hvor dette fungerer. Venstre jobber også fortsatt for borgerrettigheter, som å grunnlovsfeste retten til religionskritikk. Det gjenstår en del arbeid med kultur hvor Venstre vill at staten velger hva slags kulturtilbud fattige skal ta del i istedenfor å la dem bestemme selv, men allt i allt tror jeg nok at Venstre er mer liberalt enn regjeringen hvor de også gjør dette. Venstre har også en miljøpolitikk som bruker sosialistiske og ikke liberale virkemidler, men igjen, det har også regjeringen selv om de ikke går like langt. En miljøpolitikk må man ha som liberal for å garantere at folk ikke ødelegger andres eiendom gjennom forurensing, men det er klart at veien til dette målet kan bli langt bedre hos oss.

    I lys av dagens tilstand er Venstre et liberalt parti som står for en forsiktig og gradvis forandring.

  12. rz

    “Klassisk liberalisme uten velferd ” – oxymoron.

    Klassisk liberalisme er per definisjon uten en velferdstat.
    det frie folket skal ta seg av hverandres velferd, ikke staten gjennom trusler om vold.

    problemet ditt er at du tror utfordringene dagens samfunn står ovenfor kan løses av staten. hele dette primisset er feil. nesten alle probleme vi har er skapt nettop av staten.

    uten velferd får vi politistat? det er omvendt. velferdstaten garanterer en politistat som må regulere og overvåke all oppførsel siden det kollektive har et ansvar for individet.

    hvis individer hadde hatt ansvar for seg selv hadde ikke staten trengt å regulere og overvåke. Det er pga velferdstaten politikerne har en unskyldning til å regulere hver minste detalj av livene våre.

    Uansett: hvis man vil ha et offentlig sikkerhetsnett burde det jo være nettop det: et sikkerhetsnett.

    hvorfor tvinger vi alle inn i offentlige skoler?
    Hvorfor tvinger vi alle inn i offentlige sykehus?
    hvorfor tvinger vi alle til å bruke offentlig transport?

    disse tingene kunne vært for de 5% fattigste i befolknngen, betalt av for eks de 2% rikeste.

    dette er en mer human, moralsk og økonomisk effektiv løsning.