Havari for valgkommisjonen og Solum Larsen

Først og fremst er det tragisk det som har skjedd. Særlig for jenta. Ut fra det vi har sett i media har Solum Larsen innrømmet å ha hatt sex med henne og vitner har sett at han skjenket henne. Hun er minderårig. Hvis ikke det alene kvalifiserer til å dømme han for voldtekt, så får vi bare vente å se hva som skjer.

Et annet spørsmål som dukker opp er hvordan dette kunne skje. Her har han åpenbart utnyttet sin maktposisjon i Venstre.  Valgkommisjonen skal kvalitetssikre kandidater. Samtidig står de i fare for å være en slags trussel mot internedemokratiet siden de har kontroll med hvem som får bli kandidat. Det er i praksis valgkommisjonen selv som påvirker hvem som blir valgt. Man vet fra forskning at folk oftest velger det som blir anbefalt. De som blir valgt velger i sin tur valgkommisjonen. I fallet Solum Larsen har de valgt en person som i media blir beskreven som en som har hatt såpass grove personlige problemer at eksemplene ikke kan stå på trykk. Noe av det mildeste er at når han var leder for unge Venstre fikk etterlatt seg en nestleder som hevder at hun ble mobbet ut av partiet av ham. Nylig skal han også ha skjellt ut en ansatt offentlig. Personlighetsproblemene er noe som har vært godt kjent hvis man skal tro media.

Så til slutt så mener jeg at det er på sin plass å diskutere hvordan vi kan forhindre at lignende skjer igjen. Mitt forslag er å kaste hele valgkommisjonen og så videreutvikle ordningen til å bli mer sikker og mer demokratisk. Man kan også vurdere en slags direktevalg for å gjøre ordningen demokratisk.

Jeg mener at vi i Venste bør bli mer profesjonelle, og da er en revurdering av valgkommisjonen viktig, en annen sak er rutiner for å håndtere voldtekt. Den gangen her ble dette alvorlig sabotert av at både overgriper og offer fikk samme kontaktperson. Jeg vet ikke vems oppgave dette burde være, men det ser ut til at vi har ekstreme problemer med kvalitetssikring av tillitsvalgte og håndtering av overgrep.

Mitt forslag er å sette opp en slags havarikommisjon for valgkommisjonen. Hva mener dere man kan lære seg av dette og hva kan man gjøre bedre?

11 kommentarer til Havari for valgkommisjonen og Solum Larsen

  1. En kommisjon som skal vurdere kommisjonen? Nei, i slike situasjoner vil jeg gjerne gjøre det samme som jeg ville gjort etter et terrorangrep. Ingenting… det høres kanskje rart ut, men det er det vanskeligste man kan gjøre. Når noe går galt, vil man prøve å stramme inn regler, beskytte seg, finne ut hva som gikk galt og endre praksis.

    Enkelte tragiske hendelser vil alltid skje, og det beste man kan gjøre er å vise hvilke konsekvenser det får for gjerningspersonen og hindre en innstramming av friheten. Norsk lov og folkeskikk er nok for folk flest. Lover og regler kan ikke hindre at tragiske ting skjer, men sørger for at det får konsekvenser for dem som ikke tar det ansvaret som følger med friheten.

    • Du er likevel blitt en del av denne uformelle kommisjonen i form av en åpen diskusjon.

      Mitt forslag er ikke å stramme inn, men å diskutere å gjøre valgkommisjonen mer åpen og demokratisk.

  2. Nå syntes jeg du blander to forskjellige saker. Voldtekt er en forbrytelse som man svært sjeldent kan forutse. Det er lett i ettertid se “signaler”, men hvis man skulle tolke slike “signaler” så snevert ville mange blitt urettferdig behandlet.

    Nå er ikke kunskap om en valgkommisjon min sterkeste siden, men jeg ser absolutt veriden av å ha en slik organisering. De kandidatene som ønsker å stille, gir beskjed til valgkommisjonen. Også regner jeg med at valgkommisjonen har såpass god kontakt med folk i partiet at de kan lage seg et bilde av hvem man ønsker seg som ledere. Også stemmer man … Er det så udemokratisk?

    Tror det blir for vanskelig for folk flest å sette seg inn i alle mulige kandidater.

    • Jeg prøver å sette to ting i sammenheng for å se om det kan gi noen innsikt. Enig i at folk ikke skal bli behandlet urettferdig fordi de tilhører en risikogruppe som er overrepresentert på voldtektsstatistikken. Likevel. Når noe først skjer, så bør man kunne håndtere det og ikke ha samme kontaktperson til både offer og overgriper siden det ødelegger for etterforskningen. Hvor det ansvaret bør ligge kan man jo spørre seg. Noe forebygging kan være aktuelt likevel. Hvem er det for eksempel som skal se til at ikke dømte seksualforbrytere blir valgt inn som ledere i politiske ungdomsorganisasjoner?

      Ut fra vedtektene kan man se at styret gir forslag til valgkomiten som velger styret hvis jeg har forstått det riktig: “Det andre og det fjerde ordinære landsmøte i stortingsperioden velger en valgkomite etter forslag fra landsstyret”. De velger med andre ord de som senere skal velge dem selv. Det er ikke særlig demokratisk etter min mening.

      Nå er ikke medlemmer i et politisk parti folk flest. Jeg mener nå at Venstre har mer kompetente medlemmer og at de bør kunne velge sine representanter direkte selv.

  3. Som leder for valgkomiteen tillater meg å komme med noen presiseringer og betraktninger.

    Det er bra at komiteens rolle debatteres, selv om bakgrunnshistorien er veldig trist for alle involverte.

    Først noen fakta: I Venstres vedtekter § 9 står det følgende om valgkomiteen: “Det andre og det fjerde ordinære landsmøte i stortingsperioden velger en valgkomite etter forslag fra landsstyret, bestående av leder, åtte medlemmer og fire varamedlemmer, som på det etterfølgende landsmøtet legger frem forslag til valg av sentralstyre og direktevalgte landsstyremedlemmer samt revisor.”
    Det var altså landsmøtet 2011 med 227 stemmeberettigede delegater som enstemmig valgte den valgkomiteen som foran landsmøtet 2012 fremmer innstilling på nytt sentralstyre og direktevalgte medlemmer i landsstyret.

    Valgkomiteen foran landsmøtet 2012 består av 9 medlemmer; 5 kvinner og 4 menn i forskjellige aldre og som kommer fra forskjellige steder i landet. Egen informasjon om valgkomiteen finner du her: http://www.venstre.no/sentralt/organisasjon/artikkel/39941
    Det er viktig å kjenne forskjellen på landsmøtet, landsstyret og andre organer. Landsmøtet er det øverste organet i Venstre med 227 delegater (i 2011). Landsstyret består av 13 personer valgt av landsmøtet (sentralstyre og direktevalgte), 19 fylkesledere (som er valgt av fylkene og ikke av landsmøtet) og 4 personer valgt av helt andre organisasjoner (Unge Venstre, NVK og NLSF). De landsmøtevalgte landsstyremedlemmene har altså ikke flertall i landsstyret. Se mer informasjon her (menyen nede til venstre): http://www.venstre.no/politikk/landsstyret

    Da valgkomiteen startet sitt arbeid etter valget inviterte man fylkeslag, lokallag og enkeltmedlemmer til å foreslå kandidater til sentralstyre og direktevalgte medlemmer av landsstyret. Man hadde også et eget nettsideoppslag hvor alle ble invitert til å fremme forslag til kandidater til Venstres ledelse: http://www.venstre.no/sentralt/organisasjon/artikkel/39944
    Valgkomiteen har gjennom intervjuer med kandidater og samtaler med forskjellige personer i organisasjonen ikke fått noen indikasjoner, tips eller hørt rykter om at det skulle være noe ved noen av de innstilte kandidatene som skulle tilsi at de ikke burde være egnet som topptillitsvalgte i Venstre.

    Mange historier har de siste ukene versert i media. Noen av disse omhandler historier fra 90-tallet som har vært kjent for mange i partiet. Men det har alltid vært et politisk prinsipp for Venstre at alle har rett på en ny sjanse når man tråkker feil, og at synder som er sonet og oppgjort ikke skal være til hinder for framtidige muligheter. Dette har vært naturlig å bygge på også for valgkomiteen.
    Ellers er Venstres valgkomitémodell den samme som man finner i de fleste andre partier og organisasjoner i Norge. Ett unntak var inntil nylig Norsk Studentunion, der valgkomiteens oppgave var å sørge for at det fantes kandidater til alle verv, og der kandidatene drev åpne valgkamper. Dette er fullt mulig, men krever en nokså stor omlegging av organisasjonskultur. (Og studentene har nå valgt den samme modellen som Venstre.)

    Landsmøtet må bestemme hvordan dette skal gjøres i framtiden – ta gjerne den debatten i organisasjonen!

    Line M.Rustad

  4. Det var en del oppslag i media som først begynnte å se på valgkommitens rolle i saken. Særlig i VG.

    Jeg synes også at det er litt ubehagelig å diskutere manglende demokrati med bakgrunn i dette. Likevel, når det nå er slik at medlemmene ikke velger lederne i partiet, så er det naturlig å stille spørsmålstegn ved de som er involvert i prosessen når det går galt. Det er riktig at ingen andre stortingspartier i Norge har internedemokrati, vi har et gammelt, men kanskje foreldet demokrati. I mange andre land velger partimedlemmene selv ledelsen.

    Hva gjelder historiene om seksuell trakkasering og mobbing fra Solum Larsen tidligere, så har det blitt kommentert fra Venstre i media at man skal gi folk en andre sjanse. Dette er jeg dypt uenig i hvis det går på bekostning av ofrene i saken. I denne saken virker det som om overgriperen har fått fortsette og ofrene kan ha følt seg presset til å trekke seg unna. Slik jeg har oppfattet det.

  5. Det er ein veldig spennande debatt med meir opne nominasjons- og valprosessar. Eg synest det er synd at SV valgte å avvise forslaget om direkte leiarval, blant anna fordi det ville ha tvunge fram tilsvarande debatt i andre parti. På årsmøtet i Oslo Venstre denne helga skal vi diskutere ein meir open prosess fram mot nominasjonen – eg er innstilt på å støtte dette initiativet.

    Eg vil likevel advare mot å stemple dagens praksis som “udemokratisk”. Det er å gå for langt, etter mi meining. Det representative demokratiet som vert nytta til val og nominasjon i Venstre og andre parti, er fundamentet for beslutningssystemet i stort sett alle land i heile verda. Å hevde at berre direktedemokrati er reellt demokrati er med på å delegitimisere alle avgjersler som Storting og regjering fattar. I tillegg er det akademisk sett nokså tvilsomt: Landa med stor grad av direktedemokrati, som Sveits, har ikkje berre positive erfaringar, mellom anna vert valdeltakinga lav ved stort antal folkeavstemmingar. (Sjølv meiner eg direktedemokrati er eit godt ideal, men at det er tvilsomt om det fungerer godt når antal beslutningstakarar blir større enn i ein litan bystat.)

    Så til siste avsnitt. Du hevdar her at mange kunne ha forutsett overgrep, men at dei valde å lukke augo. Det er sterke skuldingar, og eg tek sterk avstand frå dette. Ingen kunne ha forutsett det som skjedde i Suldal. Og at det har skjedd “overgrep” tidlegare får stå for di eiga rekning, det har ikkje eg lest nokon stad.

    • Ja, dagens ordning bør ikke stemples som udemokratisk, men kanskje det er bedre å fokusere på det store forbedringspotensialet. Nå var det direktevalg av representanter jeg mente, og ikke direktedemokrati generelt, selv om det er vell så interessant. Hva gjelder Sveits erfaringer med lavere valgdeltakelse så tolker jeg det som positivt, kanskje bare de som mener de har kompetanse eller blir direkte berørt deltar i beslutninger om de aktuelle sakene.

      Vi har direkte presidentvalg i mange land, og interne i partiene velger de også direkte flere steder. Mange stater i USA velger partimedlemmene kandidater og i noen stater velger velgerne direkte sine kandidater (open primary). I Norge er det ikke direktevalg for statsministerposten enda, og heller ikke med partilederene. Gledelig at Oslo venstre diskuterer å utvikle demokratiet lokalt i hvert fall.

      Hva gjelder siste avsnitt så er dette i media flere steder. Det gjelder mobbing og seksuelle trakasserier som er antatt å ha ført til at medlemmer som har følt seg som offer for dette har trukket seg ut av partiet. For eksempel http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10043109

      Det var selve prinsippet om å tilgi overgripere på bekostning av offere jeg kommenterte. I denne konkrete saken så ser man i artikkelen at selv en av Solum Larsens støttespillere i ettertid er kritisk til måten han håndterte situasjonen på.

  6. Hei Stefan og andre inntresserte

    Det er som sagt lett å være etterpåklok, og valgkomiteen vil nok være strengere i tiden framover. Men fornuft og etikk styrer også denne. I politikken er det ingen hinder om eksempelvis siktede finner ut at han om 10 år vil stille som leder, å komme tilbake. (Bare et eksempel).

    Men eg må komme med et korreks. Siktede, og fornærmede har ikke samme kontaktperson. De har hver sin advokat, og hver sin informant i Rogaland Venstre.

    Mvh, fylkesleder Rogaland UV

    • Det blir opplyst at de er blitt kontaktet av samme person her: http://www.dagbladet.no/2012/02/07/nyheter/innenriks/siktelse/venstre/voldtekt/20130467/ Dette gir for meg et uprofft inntrykk. Det kan fremstå som rart at den samme personen som har jobbet mest for Solum Larsen også koordinerer offeret med instruksjoner om å sove litt og å utsette å dra til voldtektsmottaket.

      En annen ting er at hotellrommet ble vasket.

      For meg fremstår saken som ekstremt dårlig håndtert.

      • For meg så virker det klossete skrevet av Dagbladet. Regner med at setningen

        “Sammen ble de enige om at jenta ikke måtte dusje og dra direkte på voldtektsmottaket, opplyser han til Dagbladet.”

        Heller burde vært skrevet

        “Sammen ble de enige om at jenta måtte dra direkte på voldtektsmottaket og ikke dusje, opplyser han til Dagbladet.”

        Når det gjelder ventingen, så var de vel på et sted med båtforbindelse, så de måtte vente på ferge. Kunne jo ikke godt be henne om å svømme heller.