Muggent brød er ikke et festmåltid – FrP avklaringen er ikke en seier

Sponheims FrP-garanti sammen med fisketurflørtingen med Arbeiderpartiet skapte et klima av tvil blant de lyseblå og lyserøde migrasjonsvelgerne som hopper mellom AP og Høyre etter hvilket alternativ de til enhver tid er mest misfornøyd med.

Velgernes dom viste hvor håpløst uforsvarelig denne posisjonen var og resulterte i 4 nye år med AP, SP og SV. Arbeiderpartiet lo godt hele veien inn på regjeringskontoret og Venstre satt igjen som de nyttige idiotene.

Utmanøvrert og med brukken rygg startet vi en vital prosess med fornying og vi har nå jobbet oss opp til en tilstand av skjør vekst og positive signaler. Men vi er fortsatt malt inn i et politisk hjørne med blødende sår uten gode alternativer eller muligheter for sunn vekst. Vi må ut og i bevegelse og gi sårene en genuin sjanse til å gro.

Vi måtte ta et oppgjør med FrP-garantien på ett eller annet vis.

Det er mange i organisasjonen som har brukt veldig mye tid og tankekraft på denne Gordian-knuten og den løsningen som er lansert, er Venstre som tar frem sverdet og kutter den i to istedet for å løse en umulig oppgave.

Det bør ikke være den minste tvil om at dette vil koste oss dyrt. Men det er en pris vi må betale, for den gir oss muligheten til å leges og legge dette bak oss og gå videre.

Men til dere som klukker over en “seier” som dere har “kjempet” frem for å skape liberal politikk. Dette er IKKE en seier, det er det minste ondet. Det er den vonde medisinen vi må ta for å få muligheten til å bli friske.

FrP-avklaringen er reven som gnager av sitt bein for å komme ut av revesaksa. Det er veien ut av sottesenga og ut på rehabilitering.

2013 vil være milepælen for å sjekke om behandlingen går i riktig retning. Det er først i 2017 vi igjen kan prøve oss på en Lance Armstrong.

Men denne “seieren” sammen med det harde arbeidet blandt et VESENTLIG bredere medlemsgrunnlag enn tidligere, ser ut til å ha gått rett i hodet på litt for mange som er farget av de samme destruktive organisasjonelle vanene Venstre har hatt i vår 40 år lange ørkenvandring i den absolutte periferi av marginalt relevante partier.

Det ser rett og slett ut til å være en del folk som ikke bare selger skinnet før bjørnen er skutt. De selger den og deler ut byttet og krangler om godbitene i en situasjon hvor bjørnen nesten er utryddet.

Kjære Venstre. Vi skal vinne valg. Det er det eneste fokuset vi må ha.

For vi er fortsatt svake og vi har en lang organisasjonell rehabilitering foran oss før vi kan virkelig få anledning til å kjempe om reell politisk makt, og ikke bare muggent brød ifra de voksnes bord.

For en person som har sultet føles et muggent brød ut som et festmåltid. Men det er ikke et festmåltid, det er et muggent brød. Og for utenforstående ser ekstasen over det mugne brødet ut til å være rimelig uspiselig.

Jeg registrerer en irriterende og destruktiv agenda ifra folk som bør vite bedre.

Tradisjonell “kupping” av meningsbærende komiteer for å manipulere tildelinger og prioriteringer er gjengs mat i politikken. Men i Venstre er dette i beste fall bare patetisk da vi ikke har noen innflytelse.

Det som gjør meg irritert er at denne kortsiktige illusjonen om innflytelse vil virke negativt på den virkelige jobben vi har å gjøre: Vinne valg.

Valg vinner vi ved å lytte etter de politiske sakene folk er opptatt av selv, og dermed kunne utvikle sunn fornuftsbasert sammenhengende Venstrepolitikk av dette basert på den helhetlige konstitusjonen i Venstre, De 10 liberale prinsippene.

Vi vinner IKKE valg ved å falle for fristelsen for å vedta uttalelser og politikk som er så marginal i befolkningen og så frakoblet ifra vår egen helhet at vi ikke vil være istand til å kommunisere den klart og tydelig i en overordnet Hvorfor-Hvordan-Hva linje som appellerer til noe mer enn bare det politiske shoppinginstinktet til en desillusjonert og likegyldig befolkning som ikke klarer å se forskjell på partiene.

Og det bringer meg til det siste selvdestruktive irritasjonsmomentet jeg registrer at litt for mange særdeles oppegående mennesker jeg vanligvis respekterer har innført til dette landsmøtet.

Venstre er proppfullt av talent og en av våre mest talentfulle og dyktige politikere for fremtiden, min medtrønder Guri Melby, er fortjent blitt løftet frem til et av våre mest sentrale verv, og nå som benkekandidat til ledertrioen.

Vi er heldige som har gode kandidater og jeg har medlidenhet med de som er nødt til å ta et valg mellom Terje og Guri. Det vil nok være med blandede følelser uansett hva en velger.

Men vi er definitivt IKKE heldige eller spesielt tjent med den bakenforliggende agendaen bak mye av støtten til min kjære medtrønder. Det er tydelig for alle som velger å se at det er mange vikarierende stråmennsstøtter og usmakelig kortsiktighet som aksepteres for noens “Grand Strategy”. Som er verken “Grand” eller spesielt “Strategisk” for å maksimere muligheten til å faktisk VINNE VALG, og ikke midlertidige posisjoner delt ut som belønning og smuler til individer ifra de høye herrers bord fordi vi går andres ærend og ødelegger for oss selv.

Fokus mine Venstrevenner. Bygg hverandre opp istedet for ned. Vi jobber ikke for 2013, men 2017.

2 kommentarer til Muggent brød er ikke et festmåltid – FrP avklaringen er ikke en seier

  1. Mulig jeg står utenfor disse maktens lønnganger hvor disse vikarierende motivene og kuppene foregår, men jeg skjønner ikke hva du refererer til?

  2. Enig med deg her Fredrik. Stusser også litt over vrakingen av Mikkel.
    Mye kan sies om fargerike personer som tørr og si hva de mener, samt tenke litt utenfor boksen. Men man må ta vare på alle ressurspersoner i ett lite “vakklende” parti.
    Men slik jeg har oppfattet Mikkels driv/ pågangsmot for partiet, samt hans arbeid med i Aktiv Venstre og grasrota, virker belønningen litt merkerlig for meg, da jeg ser på dette som betyderlig innsatts for partiets bredde idag.

    Man legger litt ekstra arbeid å smerte for å temmer de beste villhestene, forde de er best. De nest beste er enklere å temme men vil aldrig prestere det samme.

    Ett parti med bare lærere og akademikkere, burde ha plass til en bonde også. :-)

    Spørsmålet for meg blir nå hvem vil dere “ligge” med for makt i 2017 om Erna nå dolker Trine i ryggen. :-)

    Ser ikke bra ut for Venstre, men lykke til vidre.