Pressens liksom-anonymisering

Nettavisen omtaler i dag 28. juni at en profilert AUF-politiker er tiltalt for pubvold. Vi får opplyst at vedkommende er en ung mann som har hatt tillitsverv i Telemark AUF og skal ha vært en sentral skikkelse i mediebildet. Ut fra disse opplysningene er det ikke særlig vanskelig for interesserte lesere å finne ut av hvem vedkommende er.

Dagens oppslag i Nettavisen føyer seg inn i rekken av saker hvor  pressen ikke direkte navngir hvilken kjendis som er innblandet i straffbare forhold, men gir akkurat nok opplysninger til å muliggjøre identifisering av vedkommende, samtidig som uskyldige kjendiser utsettes for en belastende rykteflom. Noen eksempler:

Aftenposten omtalte 12. september 2010 en idrettskjendis som er tatt for vold mot en dørvakt. Vi får her vite at gjerningsmannen er en profilert idrettsutøver på 33 år bosatt i Kristiansand.

VG omtalte 8. februar 2010 “TV-kjendis promille-tatt”. Her fikk vi vite at mannen er i 30-årene, har hatt ledende programlederjobber i både NRK og TV2 i en årrekke, er en meget populær programleder innen sitt felt og at han også har gjort seg bemerket utenfor TV-skjermen.

VG omtalte 29 .mars 2008 en popstjerne som var onani-tatt på offentlig sted i Bergen sentrum. Avisen opplyser at mannen er en av landets mestselgende musikkjendiser, spellemannsprisvinner, bosatt på et annet sted i landet og har en rekke spillejobber på festivaler og kulturarrangementer til sommeren.

En fri og uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn og den ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Samtidig er pressen underlagt lover og regler til vern for privatlivets fred og de etiske normene i vær varsom plakaten. I denne er det fastsatt at pressen skal være varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonskjennetegn på personer som omtales i forbindelse med straffbare forhold. Identifisering må være begrunnet i et berettiget informasjonsbehov, eksempelvis når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales.

Pressen må selvsagt selv ta stilling til hvorvidt identifisering er berettiget eller ikke i enkeltsaker om straffbare forhold hvor kjendiser er involvert. Ofte vil nok identifisering ikke være berettiget, da vedkommendes kjendisrolle ikke har en klar relevans i forhold til de straffbare forholdene. Uansett må pressen ta et klart valg om kjendisen skal identifiseres eller ikke. Hvis konklusjonen er at identifisering ikke er berettiget, er det svært betenkelig å liksom-anonymisere saken ved å gå ut med så mange faktaopplysninger om kjendisen at det i praksis innebærer identifisering. Jeg stiller for min del spørsmål ved om en slik praksis kan være i tråd med god presseskikk.

Det er stengt for kommentarer.