Dopingforbud på tynt grunnlag

Helsedepartementet foreslår nå å kriminalisere kjøp, besittelse og bruk av doping i et notat som er på høring. Straffen skal være bøter eller fengsel i inntil 6 måneder. Per i dag er det straffbart å produsere, importere og selge dopingmidler, men altså ikke å bruke doping.

Doping kan utvilsomt gi alvorlige helsemessige konsekvenser for den enkelte bruker. Det tilsier imidlertid ikke kriminalisering.  Et grunnleggende prinsipp i strafferetten er nemlig at straff som hovedregel ikke bør brukes på handlinger som utelukkende eller i det alt vesentlige er skadelige for gjerningspersonen selv. Slike handlinger bør heller forebygges ved å sette inn helsemessige tiltak og lignende.

Straffelovkommisjonen gikk ut fra skadefølgeprinsippet enstemmig mot et tidligere forslag om å kriminalisere bruk av dopingmidler (NOU 2002:4):  ”Kommisjonen mener at bruk av dopingmidler ikke bør være straffbart. Hovedformålet med et forbud mot bruk av dopingmidler synes å være å unngå skade på brukeren. Etter kommisjonens syn bør straff først og fremst brukes for å motvirke handlinger som skader andre enn gjerningspersonen selv…”

Er bruk av doping til skade for andre enn brukerne selv? Her har det avgjørende spørsmålet vært om det er en sammenheng mellom bruk av doping og voldskriminalitet. Ved innføringen av ny straffelov konkluderte departementet med at det ikke foreligger et tilstrekkelig godt grunnlag til å slå fast at det foreligger en så klar årsakssammenheng mellom bruk av testosteron og anabole steroider og vold og aggressiv atferd at det kan begrunne en kriminalisering, se Ot.prp. nr. 22 (2008–2009).

Departementet sin konklusjon den gang var basert på en skriftlig rapport fra en bredt sammensatt ekspertgruppe. Denne gruppen gikk gjennom de viktigste forskningsresultatene om en eventuell sammenheng mellom dopingmisbruk og økt risiko for aggresjon og voldelig atferd hos misbrukeren. Rapporten fra ekspertgruppen ble sendt på høring før departementet konkluderte.

I notatet som nå er på høring viser Helsedepartementet til at det nå er foretatt en ny vurdering basert på oppdatert kunnskap av om det er en sannsynlig sammenheng mellom AAS og økt aggresjon. Her viser departementet til en enkelt professor som nylig har foretatt en kunnskapsoppsummering av studier som har sett på bruk av anabole andreogene sterioder (AAS) og økt aggresjon.  Vedkommende konkluderer med at “mye tyder på at en del brukere blir mer aggressive under påvirkning av AAS.” Ut fra dette legger departementet til grunn at det er en sammenheng mellom bruk av anabole androgene sterioder og økt aggresjon.

Helsedepartementet baserer sin nye vurdering av sammenhengen mellom doping og vold på en muntlig presentasjon fra den aktuelle professoren. Det foreligger ikke en skriftlig rapport som dokumenter grunnlaget som konklusjonen er basert på. Dette gjør det vanskelig for høringsinstansene å vurdere holdbarheten til konklusjonen. Høringsnotatet blir derfor et for tynt grunnlag å basere en beslutning om nykriminalisering på.

Det er stengt for kommentarer.