I perioden 18. august til 7. september 2010 skal Venstres lokallag, fylkeslag og vi i stortingsgruppa besøke til sammen 1000 bedrifter.

Gjennom kampanjen skal vi få bedre innsikt i hverdagen til bedriftene, samle ideer og konkrete tiltak. Slik skal vi forbedre næringspolitikken.

Oljepengene er blitt en fiende
Det er et paradoks at oljepengene er blitt gründernes største fiende. Det virker som alle tar verdiskapningen for gitt, og finanspolitikken handler i hovedsak om fordeling og bevilginger. Vi fokuserer for lite på hvordan Norge skal skape nye ideer, verdier og arbeidsplasser. Vi må hente flere ideer og forslag fra småbedriftene selv, om hvordan vi skal skape en bedre hverdag for de som skaper sin egen arbeidsplass.

En finurlighet: I regjeringens politiske plattform «Soria Moria 2» er ikke ordet «gründer» nevnt en eneste gang.

Konkrete tiltak
Vi har i løpet av det siste året fremmet flere forslag i Stortinget for å bedre vilkårene for gründere. Blant annet vil vi at selvstendig næringsdrivende skal få rett til et bunnfradrag eller minstefradrag på samme linje som “vanlige” arbeidstakere.  Vi har også foreslått bedre sosiale ordninger, og at det skal bli enklere og mindre kostnadskrevende å starte opp enkelpersonsforetak.

Jeg regner med at vi i løpet av kampanjeperioden skal klare å utvide listen med gode forslag for småbedrifter, gründere og enkeltmannsforetak.

Praktisk informasjon om kampanjen
De som er interessert i å delta på kampanjen for et lokallag i Venstre, kan lese mer her: http://www.venstre.no/kampanje

Det hjelper ikke Norges eneste produsent av biodiesel, Uniol i Fredrikstad, som vil legge ned driften. i tillegg er det innlysende at utvikling av 2. generasjons biodrivstoff, forutsetter utvikling av en 1. generasjons biodiesel slik vil ser i Fredrikstad. Jeg fatter og begriper ikke hvordan SV kan sitte i en regjering og se på dette.

Representanter fra regjeringspartiene har blant annet begrunnet avgiften på biodiesel med at denne produksjonen er uetisk. Dette henger ikke sammen med det regjeringen nå gjør. Avgiften på biodiesel rammer all biodiesel og skiller ikke mellom om drivstoff som er produsert på en god måte og drivstoff som er produsert på en dårlig eller uetisk måte.

I strid med klimaforliket
Klimaforliket slår tydelig fast at det skal arbeides videre med den grønne omleggingen av kjøretøyrelaterte skatter, avgifter og annen regulering som påvirker veitrafikken og fremmer lavutslipps- og nullutslippsalternativer. Regjeringens forslag om avgift på biodiesel er i strid med disse forpliktelsene. Venstre har forventninger om at regjeringspartiene føler seg forpliktet av klimaforliket og at regjeringspartiene nå snur i denne saken.

Skuffende
Det er også uheldig at regjeringspartiene kutter på andre områder viktige miljø områder som klimaforskning og CO2-håndtering for å finansiere sin symbolpolitikk på biodrivstoff. Dette er svært skuffende og Venstre har forventninger om at dette finansieres på andre måter.

Venstre har i sitt alternative statsbudsjett foreslått en dobling av satsingen på miljøteknologi med 100 mill. kroner i tillegg til å fjerne avgiftsøkningen på biodiesel. Hadde det vært et reelt miljøengasjement i regjeringspartiene hadde de støttet dette.

Visjonen om lyntog er et langsiktig prosjekt, og for å nå det målet må vi ta tak i de mest akutte tiltakene for å bedre situasjonen for togtrafikken i Norge i dag.

De rødgrønne har et forklaringsproblem når de forsøker å selge ut luftige visjoner om høyhastighetstog, samtidig som toget i snitt kjører om lag 80 km/h mellom de store byene – uten at de har planer om å gjøre noe nevneverdig med dette de nærmeste årene.
 
Venstres mål er maks 4 timer med tog mellom Trondheim/Bergen-Oslo, og Kristiansand – Oslo 3 timer innen 2020.
 
Forskjellen mellom de rødgrønne og Venstre, er at Venstre følger opp våre visjoner om et mer moderne togtilbud med 30 mrd. kroner mer til jernbanen i Nasjonal transportplan. Venstre har et offensivt opplegg for et bedre togtilbud i Norge. Det vil gjøre det enklere for folk å ferdes, og  vil bidra til å redusere klimautslippene.

Les mer om Venstres Jernbanepolitikk her.

Til avisen i dag sier SVs nestleder Audun Lysbakken at Sosialistisk Venstreparti er imot anbud i kollektivtrafikken og det skinner igjennom at SV nekter å akseptere at det finnes positive sider ved bruk av konkurranse. Begrunnelsen fra Sosialistisk Venstreparti skal blant annet være at det går ut over de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. I våres sluttet et bredt flertall i Stortinget, med alle partiene utenom FrP, seg til et forslag fra den rødgrønne regjeringen om å styrke de ansattes rettigheter ved konkurranseutsetting innen kollektivtrafikk.  Man skulle dermed tro at dette ikke var noen relevant problemstilling for SV lengre.

Venstre er positiv til bruk av konkurranse der hvor det gir kundene et bedre tilbud. Det er eksempler på at representanter fra begge ytterpunktene i norsk politikk har en ideologisk tilnærming til disse spørsmålene. Det har ikke Venstre, vårt mål er et bedre kollektivtilbud, og det skal være førende for om konkurranse skal tas i bruk eller ikke.

Venstre har i Stortinget blant annet tatt til orde for og foreslått og videreføre arbeidet med konkurranse i kollektivtrafikken og togtrafikken – nettopp for å gi et bedre tilbud til de reisende. Bakgrunnen er de gode erfaringene med Gjøvikbanen. Banen ble anbudsutsatt av forrige regjering og gjennom anbudet fikk vi på plass krav om 40 prosent flere avganger, oppussede togsett, og bedre løsninger for funksjonshemmede – for samme statlige støtte.

De rødgrønne begrunner sin motstand med at jernbanetransport har høye etableringskostnader og det er naturlig å utnytte stordriftsfordelene i ett selskap. Det er en påstand Gjøvikbanen har motbevist. Persontrafikk med tog kan leveres på en utmerket måte av mindre selskaper.

I mange byer er det ikke mulig å bygge seg ut av trafikk- og forurensingsproblemene. Det er et paradoks at mens den rødgrønne regjeringen i Nasjonal transportplan satset tungt på vegutbygging, så ville man ikke bidra med en statlig finansieringsordning for den lokale kollektivtrafikken i kommune og fylke som monner. De rødgrønne har sviktet den lokale kollektivtrafikken og det er de borgerlige partiene som har presset regjeringen i riktig retning.

Etter press fra Venstre sammen med Kristelig Folkeparti og Høyre måtte regjeringspartiene måtte gi etter og doble belønningsordningen for kollektivtrafikken i 2009-budsjettet som et resultat av klimaforliket i Stortinget. Ordningen er i dag på ca 320 mill. kroner.  De borgerlige partiene ønsket å gå lengre, men det ville ikke de rødgrønne bli med på. Vi må ha et regjeringsskifte for å få fart på kollektivsatsingen.

Her er Venstres syv punkter for en bedre og mer moderne kollektivtrafikk i neste stortingsperiode:

1. Økte bevilgninger over belønningsordningen for kollektivtrafikken for å premiere kommuner og fylker som satser kollektivt med over 1 milliard kroner i året.

2. Utvide belønningsordningen til å ikke bare gjelde storbyene, men også omfatte flere byområder.

3. Det må åpnes for å benytte midlene til planlegging og investeringer i bybaner.

4. Overføring av ansvaret for kollektivtrafikken til de byområdene som ønsker det.

5. Mer konkurranse om oppgavene i kollektivtrafikken blant annet i togtrafikken

6. Innføre en ordning med elektronisk kollektivbillett i hele landet.

7. Opptrapping av skole- og studentrabatten i kollektivtrafikken med 50 % rabatt

Marianne Aasen brukte spalteplassen på å skryte av hvor mye penger den rødgrønne regjeringen har brukt opp. Jeg synes det er mer spennende å høre hva Arbeiderpartiet og det rødgrønne prosjektet ønsker å gjøre videre. Nylig fikk vi presentert syv punkter for en rødgrønn politikk for de neste fire årene av statsministeren. Punktene var så uklare, så løst formlert og så uforpliktende, at det skinte igjennom at prosjektet i realiteten gikk ut på å beholde taburettene i fire nye år. Jeg har stor sans for Marianne Aasen hun er en dyktig politiker og jeg tror vi kunne blitt enig om mye, men så tett som Ap nå har knyttet seg til Sp og Sv – blir det verre..

Det er viktig å være klar over at valget i år er et Stortingsvalg – ikke et valg av regjering. Venstre mener Norge trenger en ny kurs på viktige politikkområder. Med et borgerlig flertall på Stortinget vil vi blant annet få en mer offensiv satsing på fornybar energi. Det vil bli  flertall for en satsing på et kunnskapsbasert og moderne næringsliv, gjennom blant annet en kraftig opptrapping av forskningen, økte basisbevilgningene til universiteter og høyskoler, bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende og en kraftig forenkling av regelverk og skjemavelde for småbedrifter og gründere. Det vil også bli  flertall for å modernisere offentlig sektor gjennom blant annet incentivordninger for færre og mer effektive kommuner og økt konkurranse om flere oppgaver.

Dette er kjernesaker for Venstre og som vi under den rødgrønne regjeringen har sett ikke har blitt prioritert høyt nok. Venstre har på Stortinget prioritert miljø, kollektivtrafikk, kunnskap og fornyelse av offentlig sektor. Det kommer Venstre til å fortsette med. En stemme på Venstre er en stemme på et moderne Norge.

  Av Borghild Tenden, Stortingsrepresentant for Venstre

 I Budstikka den 7. august skriver kommunestyrerepresentant Kari Seljelid fra Arbeiderpartiet at Kunnskap er Norges fremtid. Det er jeg hjertens enig i, men jeg stiller meg litt undrende når hun skryter uhemmet av regjeringens innsats. Jeg stiller meg også litt undrende til at hun bare er opptatt av antall timer i skolen. Like viktig som antall timer er kvaliteten på den skolen som tilbys og da er læreren en viktig faktor. Læreryrket er et spennende, men svært krevende. Det er et yrke der man hele tiden må gi mye, og har liten mulighet til faglig påfyll. Læreres faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for elevers læringsutbytte. Det er derfor viktig både å bedre den formelle kompetansen til dem som er lærere i dag og å forbedre lærerutdanningen for nye lærere. Venstre mener at lærere  hele tiden må ha rett og plikt til å fornye og videreutvikle sin fag- og yrkeskompetanse, derfor har Venstre fremmet forslag på Stortinget om å innføre et kompetanseår, slik at den formelle kompetansen heves og fornyes med jevne mellomrom for alle lærere i alle fag. I tillegg har Venstre forslått å utvide lærerutdanningen med 1 år, for å sikre nok pedagogisk- og fagkunnskap. Ingen av disse forslagene har fått støtte fra regjeringspartiene.                                                                                                        Venstre er også skuffet over at regjeringen ikke støtter vårt forslag om at det skal stilles fagkrav for å undervise på alle fag og på alle trinn – ikke bare innenfor enkelte fag. På denne måten sikrer man at lærere har en faglig bakgrunn i fagene de reelt sett underviser i. Regjeringspartiene vil heller ikke støtte Venstre forslag om nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre mange nok gode lærere i skolen. Uten flere lærere og en styrket lærerkompetanse greier vi ikke å styrke elevenes læringsutbytte, for lærerne er selve rammeverket i skolen. Vi har en god skole i Bærum, det viser landsomfattende undersøkelser. Det er imidlertid alltid farlig å bli selvtilfredse.  Venstre ønsker en ennå bedre skole. Det var den borgerlige Bondevik II regjeringen som satt ord på mer kunnskap i skolen. Den jobben ønsker vi å fortsette i en ny regjering.

Andre Octay Dahl (H) viser i et svar til meg i ØB 4/8 at han ikke tar den politiske debatten på alvor. Jeg skrev i mitt innlegg at Venstre vil ha et anstendig borgerlig alternativ til Ap-dominans. Da er det feil å svare med at Venstre vil støtte Ap.

Dahl svarer ikke på hva slags politikk Høyre skal gi velgerne. Det blir vesens forskjellig om det er i et samarbeid med Frp eller med sentrumspartiene. Slik jeg ser det må det være et ideologisk brudd med alt Høyre har stått for i etterkrigstiden, og med Willochs årelange advarsler, når Høyre nå senker guarden helt mot Frp.

For velgerne er det viktig å være klar over at det ikke blir noen Frp-regjering, heller ikke med Høyre. Flertall må dannes ved hjelp av sentrum, slik det har vært sammenhengende i norsk politikk siden 1930-tallet. Det blir ikke flertall for å bryte handlingsregelen, for å neglisjere klimatrusselen, for en mer intolerant innvandringspolitikk, for statliggjøring av eldreomsorgen.  Frp har ingen reell interesse av samarbeid, og kjører fram saker de vet ingen av de andre partiene kan støtte.

Alternativet på borgerlig side er derfor Høyre og sentrum, fordi bare dette kan skape flertall fra sak til sak i Stortinget. Det er Frp, og ikke Venstre , som evt vil foretrekke Ap framfor et borgerlig alternativ.

Høyre kunne ha skapt troverdighet om et borgerlig alternativ ved å si klart fra hvor det vil samarbeide. I stedet velger de av taktiske grunner å holde alle dører åpne – og velgerne i villrede om hvilken politikk de stemmer på.

En stemme til Venstre er en stemme til en offensiv politikk for miljø, kunnskap og velferd, og det er en stemme til en anstendig borgerlig regjering, med klare grenser mot både høyre og venstre ytterfløy.

Ifølge Høyres André Octay Dahl i ØB 9. juli driver Venstre (og Frp) ”spill” framfor å sikre landet en ny regjering. Det er en uryddig form for argumentasjon. Det viktigste for et politisk parti er å bidra til en politikk det mener er best for landet. Ønsket om makt må derfor være ledd i kampen for den beste politikken.

Politisk spill i negativ forstand er det derfor når man er mer opptatt av makt enn å fortelle hva denne makten skal brukes til. Det er her Høyre dessverre nå ser ut til å forskreve seg. Det er høyst uklart for den som måtte vurdere å stemme Høyre, om man ender med en mørkeblå og intolerant politikk i samarbeid med Frp, eller den tradisjonelle, lyseblå høyrepolitikken som balanseres mot sentrum. Forskjellen er betydelig.

Illustrerende for dette er utspillet fra Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom der de snakker om regjeringssamarbeid samtidig som de parkerer miljøpolitikken, innvandring og kultur, men erklærer enighet om en økonomisk politikk langt til høyre for sine moderpartier. Dette er politisk lek, hinsides realisme og troverdighet like før et valg.  

Borgerlige velgere som ønsker et skifte, men ikke Frp-politikk, må sørge for at Venstre blir større. Bare da kan det på nytt bygges et anstendig borgerlig alternativ som alternativ til Ap-dominans. Fløypartier bør ikke sitte i regjering, men bidra til flertall for det som ligger dem nærmest.

Daværende samferdselsminister Torild Skogsholm fra Venstre fikk til og med høre at hun hadde for mye fokus på nettopp kollektivtrafikk. Hun presenterte den første og til nå eneste stortingsmeldingen om kollektivtrafikk og innførte belønningsordningen til byer og bynære områder. Den har Akershus hatt stor nytte av, den fikk blant annet Kolsåsbanen opp å gå for en kort periode før den ble stengt igjen for modernisering.Under de rødgrønne er belønningsordningen mer politisk motivert enn behovsmotivert. Pengene går til byer styrt av røde ordførere.  

De jernbaneprosjektene som Sundsbø nå skryter på seg, ble initiert av foregående regjeringer blant annet nytt dobbeltspor i Vestkorridoren og en ny Lysaker stasjon.I tillegg måtte opposisjonen på Stortinget presse nåværende regjering til et klimaforlik på Stortinget som innebar mer satsing på jernbane. At regjeringen har fulgt opp Oslopakke 3 skulle da bare mangle. Dette er et tverrpolitisk bompengeprosjekt initiert av lokalpolitikere i Akershus. Vi på Stortinget har godtatt alle slike lokalinitierte bompengeprosjekter. Oslopakke 3 er selvsagt ikke noe unntak.

Så bruker Sundsbø den gamle retorikken om skattelette under forrige regjering. Det har vært et hjelpeløst mantra fra regjeringen i de fire årene jeg har sittet på Stortinget. Faktum er at de rødgrønne har regjert på grunnlag av den forrige regjerings skattelettelser til og med 2004, og har hatt tidenes skattevekst å bruke av etter at Bondevik II ryddet opp i økonomi og næringsbeskatning. Den forrige regjering gjennomførte betydelige og målrettede skattelettelser bl.a fikk Venstre gjennomslag for å fjerne investeringsavgiften og delingsmodellen. Begge målrettede tiltak for å skape nye bedrifter og nye arbeidsplasser. Dersom Senterpartiet nå vil reversere denne politikken er det noe velgerne og ikke minst de som har et hjerte for de minste bedriftene nå bør merke seg.

Tilslutt debatten om OPS (offentlig privat samarbeid).Transportøkonomisk institutt evaluerte bruken av OPS etter at tre prosjekter var avsluttet. Sundsbø bør vite at konklusjonen der var at det ikke ble billigere, men at prosjektene ble mye raskere ferdigstilt. Det betyr vel også litt for økonomien. Den sittende regjeringen gikk til valg på prosjektfinansiering. Det har vi ikke sett noe til.  

Velgernes vurdering må baseres på hva partiene vil gjøre framover, og troverdigheten i det basert på prioriteringene i denne perioden. Det er falskspill når regjeringspartiene stadig sammenligner tall fra i år med fire år gamle tall fra motparten, og ikke tør vedstå seg at de selv har godtatt nesten alt av de skattelettelsene de stadig kritiserer oss for å ha redusert.