ACTA-avtalen kan føre til at nettleverandørene blir pålagt å være politi og overvåke nettbruken til kundene sine. Avtalen kan også medføre at tollere må søke gjennom din PC, MP3-spiler og mobiltelefon ved grenseoverganger på jakt etter piratkopiert materiale, og eventuelt beslaglegge utstyret.  

Den norske stat deltar ikke i forhandlingene og det er så langt uklart hvilke konsekvenser en eventuell avtale vil få for Norge. Datatilsynet, IKT Norge og Forbrukerrådet er imidlertid bekymret for konsekvensene avtalen vil kunne få for vårt personvern. Datatilsynet har uttalt at norske politikere her må på banen både for å få innsyn i hva avtalen dreier seg om og hvordan avtalen vil påvirke Norge. 

Venstres Trine Skei Grande kom på banen våren 2009 og spurte justisministeren på hvilken måte Norge vil bli berørt av ACTA-avtalen, og hvordan han eventuelt vil bidra til at Norge kan påvirke innholdet i denne.

Justisministeren svarte at Norge ikke er med i forhandlingene om avtalen. Han uttalte videre at dersom forhandlingene ender med at det kommer i stand en avtale, vil det være opp til Norge å velge om man ønsker å slutte seg til denne.

Vil Norge virkelig formelt og reelt kunne velge om vi vil innføre en framforhandlet avtale eller ikke? Vil ikke Norge som EØS-medlem kunne bli pålagt å innføre denne avtalen hvis EU slutter seg til den? Bør vi ikke i så fall benytte oss av muligheten til konsultasjon med EU på forhånd, som ligger i EØS-avtalen?

Er det helt usannsynlig at USA, som en stormakt innen film- og musikkindustrien, vil legge press på Norge for å få oss til å slutte oss til avtalen?

Her burde den norske regjeringen ha gjort mer enn bare å vente og se, mens vi fortsatt har mulighet for å påvirke innholdet i avtalen og gjøre vårt for å få stoppet de mest uheldige elementene i den.

IKT-Norge har uttalt følgende om justisministerens svar: “At vi skal vente å se er en svært passiv holdning. Her snakker vi om en avtale som omhandler grunnleggende rettigheter og som vil få konsekvenser for norske borgere både i det private og på forretningsreiser. På grunn av hemmeligholdet er det foreløpig ukjent hva denne avtalen faktisk innebærer, men ut fra det vi har hørt så langt må den norske regjeringen umiddelbart engasjere seg i saken og gjøre det de kan for å påvirke avtalen. Det blir for passivt å sitte og vente.”

Europaparlamentet har nå tatt en proaktiv rolle ved å vedta en sterkt kritisk resolusjon om ACTA-avtalen. I sin resolusjon av 10. mars 2010 støtter parlamentet arbeidet med en internasjonal avtale for å sikre intellektuell eiendomsrett. Parlamentet krever imidlertid full åpenhet om forhandlingene, som hittill har vært ført i all hemmelighet. Parlamentet understreker også at personvernet til EU-borgerne må beskyttes og avviser innføring av stenging av nettilgang uten domstolsbehandling som straff ved piratkopiering.  

I Norge støttes arbeidet med ACTA-avtalen av foreningen NACG (Norwegian Anti Counterfeit Group). Denne foreningen representerer interesseorganisasjoner, bransjeorganisasjoner, selskaper og privatpersoner, og arbeider for å forhindre piratkopiering og handel med piratkopierte produkter. NACG har engasjert seg aktivt i arbeidet for å påvirke lovgiver til å vedta lovregler som gjør det lettere å stoppe kopier og forfalskninger ved grensen.

Hvordan kan vi løse dette på mest mulig liberal måte? Hva om vi fikk alle skoler til å rapportere hvilken kompetanses de forskjellige lærerne hadde en gang hvert år?

Fag                 Klassetrinn                Kvalifikasjon

Engelsk           8. klasse                   Lærerhøyskole – spesialisering norsk og livssyn

Norsk              9. klasse                   Hovedfag engelsk

Gym               alle trinn                    Musikkhøyskolen

…

Dette burde føre til at foreldre vil begynne å stille spørsmål. Media vil kunne bli interessert. Rektor vil dermed få incentiver til å fordele fag etter de faktiske kvalifikasjonene lærerne har. Skolen vil plutselig bli veldig interessert i å kurse lærere mer i de fagene de underviser i for å bedre sin årlige rapport. Fagkompetansen blir satt i fokus.

Jeg synes foreldre fortjener å få en slik oversikt, jeg synes lærere fortjener å få undervise i det de kan og jeg synes at elevene fortjener å ha de beste lærerne som er tilgjengelig. Hvis dette er et kontroversielt forslag har vi virkelig et problem i norsk skole.

http://www.adressa.no/meninger/article1457121.ece

I det offentlige helsevesenet er behandlingen gratis, men det er lav kapasitet og flere års ventetid for operasjon.

Mange orker ikke å vente så lenge og velger derfor heller å ta vektoperasjonen for egen regning ved et privat sykehus. De private sykehusene har svært kort ventetid, men krever ca 140 000 kroner for behandlingen.  

Skatteytere som har store kostnader på grunn av sykdom har redusert skatteevne og kan derfor etter skatteloven gis et særfradrag. Dette gjelder unntaksvis også for behandling ved private sykehus. Noen vektopererte får da også særfradrag for utgiftene til behandlingen ved det private sykehuset fra sitt lokale skattekontor, mens andre i samme situasjon ikke får fradrag fra sitt lokale skattekontor.    

Venstre foreslo i behandlingen av statsbudsjettet for 2010 å presisere at det som hovedregel skal gis  særfradrag også for pasienter som opereres for sykelig overvekt ved private sykhus, slik at disse får dekket deler av utgiftene sine:

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-pu … 004/21/24/

Dette forslaget fikk dessverre kun Venstres egne stemmer.

Staten burde i det minste ta på seg deler av utgiftene gjennom å gi særfradrag til de som nærmest ser seg nødt til å bruke av egen lommebok for å løse et problem som det offentlige så langt ikke klarer å løse på tilfredsstillende måte. 

Vi burde også ha fått slutt på den urimelige forskjellsbehandlingen hvor det per i dag synes å være hvor i landet en bor som avgjør hvorvidt en får særfradrag eller ikke.

http://www.elpais.com/articulo/espana/anos/nueves/meses/carcel/neonazi/Pedro/Varela/elpepuespcat/20100308elpepunac_19/Tes

Er det sånn vi vil ha “ytringsfriheten” praktisert her i landet også?

Den norske stat gir borgerne gratis tilgang til lover og forskrifter gjennom nettstedet til stiftelsen Lovdata. En privatperson må imidlertid betale 11 400 kroner i året for tilgang til andre viktige rettskilder på dette nettstedet, som rettsavgjørelser og forvaltningsavgjørelser.

Den høye brukerbetalingen gjør at det i praksis kun er profesjonelle brukere og næringslivet som fullt har tilgang til rettsinformasjon. Mange folkebibliotek har heller ikke råd til å tilby innbyggerne full tilgang til Lovdata sitt nettsted.

I en rettstat er det lite holdbar å kreve høy betaling for informasjon om hva som er gjeldende rett. Tilgang til informasjon om gjeldende rett er avgjørende for rettsikkerheten til borgerne. Den enkelte må ha slik tilgang for å kunne forutberegne sin rettstilling og forsvare sine rettslige interesser.

Samtidig er åpenhet om maktutøvelsen grunnleggende i et demokrati. Borgerne må ha tilgang til informasjon om hvordan domstolene og forvaltningen anvender rettsreglene i enkeltsaker for å kunne kontrollere maktutøvelsen og vurdere om reglene bør endres.

En arbeidsgruppe nedsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet la i 1999 fram en rapport om plikt- og rettighetsinformasjon på internett. Her ble det anbefalt at all grunnleggende plikt- og rettighetsinformasjon, inkludert rettsavgjørelser, i prinsippet skulle være gratis tilgjengelig for alle, og at tilgjengeliggjøring av Lovdatas baser over rettsavgjørelser eventuelt må finansieres av det offentlige. Arbeidsgruppens anbefaling er dessverre ikke fulgt opp. 

Staten bør nå ta ansvar for å tilby borgerne gratis tilgang til et helhetlig informasjonssystem for rettsinformasjon, som Lovdata er et eksempel på. Borgerne bør slippe å betale for å finne ut hvilke rettsregler som gjelder her til lands. Noe annet er ikke en rettsstat verdig.

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=39398

Dette innebærer at kommuner som vedtar å kreve inn eiendomsskatt må gjennomføre egne takseringer av alle boligene i kommunen for å finne markedsverdien. Dette koster fort flere millioner kroner, da det er krav om bruk av takstmenn og befaring av eiendommene. 

Finansministeren viser til at eiendomsskatten er en kommunal skatt og at kommunene her har visse friheter. Det er kommunestyret i den enkelte kommune som bestemmer hvorvidt det skal utskrives eiendomsskatt i kommunen, og hvilke eiendommer innenfor lovens ramme som skal omfattes av skatten. Kommunene har dessuten valgfrihet når det gjelder skattesats, bunnfradrag, fritak mv. Kommunal taksering ev. med bruk av en såkalt reduksjonsfaktor er et element i denne valgfriheten.

Burde ikke kommunene også ha lokal frihet til selv å avgjøre at eiendomsskatten skal regnes ut på grunnlag av den skattemessige ligningsverdien, slik Stortinget egentlig har vedtatt, dersom de ønsker det?

http://www.bellona.no/nyheter/nyheter_2008/SVs_partiprogram

http://www.framtiden.no/201003102853/pressemeldinger/gronn-okonomi/glad-for-svs-flyavgiftsforslag.html

I og med at vi fortsatt bruker samme type spam-filter, kan dette selvfølgelig skje igjen. Vi får følge nøye med.

- En tanke…Hvis de to mobile kraftverkene startes opp på Aukra, og leverer strøm direkte til Ormen Lange feltet, kan ikke da kommunen kjøpe seg fri med å betale CO 2 kvoter? Forurensingen hadde liksom blitt borte? I allefall når snøen ikke bekleder Gossen? Kraftkrisen i Midt- Norge hadde kanskje stablisert seg og Aukra hadde enda hatt mange millioner som kommunen kunne “nyte” til velferd….?