Velgernes dom viste hvor håpløst uforsvarelig denne posisjonen var og resulterte i 4 nye år med AP, SP og SV. Arbeiderpartiet lo godt hele veien inn på regjeringskontoret og Venstre satt igjen som de nyttige idiotene.

Utmanøvrert og med brukken rygg startet vi en vital prosess med fornying og vi har nå jobbet oss opp til en tilstand av skjør vekst og positive signaler. Men vi er fortsatt malt inn i et politisk hjørne med blødende sår uten gode alternativer eller muligheter for sunn vekst. Vi må ut og i bevegelse og gi sårene en genuin sjanse til å gro.

Vi måtte ta et oppgjør med FrP-garantien på ett eller annet vis.

Det er mange i organisasjonen som har brukt veldig mye tid og tankekraft på denne Gordian-knuten og den løsningen som er lansert, er Venstre som tar frem sverdet og kutter den i to istedet for å løse en umulig oppgave.

Det bør ikke være den minste tvil om at dette vil koste oss dyrt. Men det er en pris vi må betale, for den gir oss muligheten til å leges og legge dette bak oss og gå videre.

Men til dere som klukker over en “seier” som dere har “kjempet” frem for å skape liberal politikk. Dette er IKKE en seier, det er det minste ondet. Det er den vonde medisinen vi må ta for å få muligheten til å bli friske.

FrP-avklaringen er reven som gnager av sitt bein for å komme ut av revesaksa. Det er veien ut av sottesenga og ut på rehabilitering.

2013 vil være milepælen for å sjekke om behandlingen går i riktig retning. Det er først i 2017 vi igjen kan prøve oss på en Lance Armstrong.

Men denne “seieren” sammen med det harde arbeidet blandt et VESENTLIG bredere medlemsgrunnlag enn tidligere, ser ut til å ha gått rett i hodet på litt for mange som er farget av de samme destruktive organisasjonelle vanene Venstre har hatt i vår 40 år lange ørkenvandring i den absolutte periferi av marginalt relevante partier.

Det ser rett og slett ut til å være en del folk som ikke bare selger skinnet før bjørnen er skutt. De selger den og deler ut byttet og krangler om godbitene i en situasjon hvor bjørnen nesten er utryddet.

Kjære Venstre. Vi skal vinne valg. Det er det eneste fokuset vi må ha.

For vi er fortsatt svake og vi har en lang organisasjonell rehabilitering foran oss før vi kan virkelig få anledning til å kjempe om reell politisk makt, og ikke bare muggent brød ifra de voksnes bord.

For en person som har sultet føles et muggent brød ut som et festmåltid. Men det er ikke et festmåltid, det er et muggent brød. Og for utenforstående ser ekstasen over det mugne brødet ut til å være rimelig uspiselig.

Jeg registrerer en irriterende og destruktiv agenda ifra folk som bør vite bedre.

Tradisjonell “kupping” av meningsbærende komiteer for å manipulere tildelinger og prioriteringer er gjengs mat i politikken. Men i Venstre er dette i beste fall bare patetisk da vi ikke har noen innflytelse.

Det som gjør meg irritert er at denne kortsiktige illusjonen om innflytelse vil virke negativt på den virkelige jobben vi har å gjøre: Vinne valg.

Valg vinner vi ved å lytte etter de politiske sakene folk er opptatt av selv, og dermed kunne utvikle sunn fornuftsbasert sammenhengende Venstrepolitikk av dette basert på den helhetlige konstitusjonen i Venstre, De 10 liberale prinsippene.

Vi vinner IKKE valg ved å falle for fristelsen for å vedta uttalelser og politikk som er så marginal i befolkningen og så frakoblet ifra vår egen helhet at vi ikke vil være istand til å kommunisere den klart og tydelig i en overordnet Hvorfor-Hvordan-Hva linje som appellerer til noe mer enn bare det politiske shoppinginstinktet til en desillusjonert og likegyldig befolkning som ikke klarer å se forskjell på partiene.

Og det bringer meg til det siste selvdestruktive irritasjonsmomentet jeg registrer at litt for mange særdeles oppegående mennesker jeg vanligvis respekterer har innført til dette landsmøtet.

Venstre er proppfullt av talent og en av våre mest talentfulle og dyktige politikere for fremtiden, min medtrønder Guri Melby, er fortjent blitt løftet frem til et av våre mest sentrale verv, og nå som benkekandidat til ledertrioen.

Vi er heldige som har gode kandidater og jeg har medlidenhet med de som er nødt til å ta et valg mellom Terje og Guri. Det vil nok være med blandede følelser uansett hva en velger.

Men vi er definitivt IKKE heldige eller spesielt tjent med den bakenforliggende agendaen bak mye av støtten til min kjære medtrønder. Det er tydelig for alle som velger å se at det er mange vikarierende stråmennsstøtter og usmakelig kortsiktighet som aksepteres for noens “Grand Strategy”. Som er verken “Grand” eller spesielt “Strategisk” for å maksimere muligheten til å faktisk VINNE VALG, og ikke midlertidige posisjoner delt ut som belønning og smuler til individer ifra de høye herrers bord fordi vi går andres ærend og ødelegger for oss selv.

Fokus mine Venstrevenner. Bygg hverandre opp istedet for ned. Vi jobber ikke for 2013, men 2017.

Det er ikke overraskende at Klassekampen og andre røde skjelver i buksene etter at Venstre har lagt bak seg nok en selvmordsparagraf. Oppryddingen i Norges eneste sosialliberale parti fortsetter videre.

For ordens skyld. De Rødgrønne har nå vist i 6 og 1/2 halvt år at de på tross av flertall ikke har evnet noe annet enn å bruke masse penger på ingenting og byråkrati for å administrere dette ingentinget. Derfor sier Venstre NEI til AP og går for regjeringsskifte. Venstre ønsker en regjering med Høyre, Venstre og Krf, men hvis dette ikke viser seg styringsdyktig kan vi være med på å danne det parlamentariske grunnlaget for en mindretallsregjering mellom Høyre og FrP.

Og der vil Venstre gi støtte til sosialliberal politikk fundamentert i Venstres 10 liberale prinsipper (http://www.venstre.no/sentralt/organisasjon/artikkel/22960/).

For bakstreversk miljøfiendtlig fortidspolitikk kan Høyre og FrP gå til AP for å samarbeide om. Og dette er helt greit for Venstre. For det vil tydelig vise at FrP, Høyre og AP er ganske like og at endring til det bedre kommer ifra helt andre partier enn de. Heller tvilsomt at AP har lyst til å ødelegge den opparbeidede illusjonen om at de er markant forskjellige ifra FrP og Høyre.

Konklusjonen ut av dette? En stemme til Venstre er en stemme til regjeringsskifte, fremtidsrettet sosialliberal politikk som faktisk løser utfordringer istedet for å skyve de under teppet og en minimering av FrP’s gjennomslagskraft (reneste kinderegget!)

En stemme til AP derimot er en stemme til mer tiltaksløs pengebruk, mer overvåkning og en frenetisk jakt etter status quo i en verden hvor endringer ikke bremses ned, men aksellerer.

Mathias Eilertsen, leder i Trondheim Unge Venstre, og Baard Salvesen, nestleder i Sør-Trøndelag Unge Venstre, tok turen ut til Vikhammer onsdag 19. oktober og møtte 7 sterkt engasjerte ungdommer ifra Malvik som kl 20.22 stiftet et lokallag av Unge Venstre i Malvik.

“Det å sende enslige mindreårige asylsøkere ut av landet er på trynet og det vil jeg ha en slutt på,” uttaler Michelle Fløisand, nyvalgt leder med ild i blikket. “Unge Venstre har samme politikk på dette som organisasjonen PRESS som jeg allerede er med i, så valget av parti var lett”

“For meg er kampen mot datalagringsdirektivet den viktigste”, sier Thomas Jensen, nestleder Unge Venstre Malvik. “Georg Apenes, tidligere direktør for Datatilsynet, har startet foreningen Digitalt Personvern sammen med onkelen min Fredrik Øvergård (1. vara i kommunestyret i Malvik for Venstre) og jeg vil gjøre mitt igjennom Unge Venstre som har vært de hardeste motstanderne av direktivet”. Thomas studerer på datalinjen på Stjørdal videregående skole og har innsikt i hvor tåpelig og altoverskyggende overvåkende dette stortingsvedtaket er.

“Stemningen var fantastisk og jeg gleder meg til å sette igang arbeidet med å få Malvik ut av grøfta”, sier Nikita Johansen, fersk økonomiansvarlig i Unge Venstre Malvik.

Opprettelsen av lokallaget er en del av den sterke veksttrenden i Unge og “Gamle” Venstre som doblet sin oppslutning i høstens valg.

“Miljø og dyrevelferd er en av de sakene som er mitt hjerte nærmest,” sier Christina Amundsen. “Unge Venstre er det ungdomspartiet som tar dette spørsmålet mest på alvor, bl.a ved å kjempe for nedleggelse av pelsdyrfarmer og opprettelsen av et eget dyrepoliti”, fortsetter den ferske ungdomspolitikeren.

Malvik Venstre mottar ungdomsorganisasjonen med åpne armer og fast styreplass i styret.

“Dette bekrefter ettertrykkelig at doblingen i antall stemmer og oppslutning for Venstre i Malvik ikke er noen tilfeldighet og vi gleder oss til fortsettelsen”, sier Fredrik Øvergård som representerte styret på oppstartsmøtet.

Hvorfor velge venstre? from VenstreMikkel.no on Vimeo.

Her er en film om “Hvorfor stemme Venstre” som er blitt lagd av medlemmene i Nord-Fron Venstre (ikke Mikkel Dobloug).

Mikkel har brukt Aktivt-metoden siden våren 2010 og nå begynner vi å se det momentumet som er blitt bygd opp, og som fortsetter å bygge seg opp, i Nord-Fron og som er timet inn til å nå en topp på valgdagen til høsten.

Dette blir spennende. De erfaringene som høstes i Nord Fron og i Råde Venstre pløyer vi rett inn i videre forbedring. Målet er at liknende vil bli gjort over hele Norge til Stortingsvalget i 2013.

Intervju from VenstreMikkel.no on Vimeo.

Intervjuer: Fredrik Øvergård

Kamera: Jan Halsteinrud Brende

http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html

Skrevet av: Batscheeba

Jan Bøhler uttalte seg følgende i Aftenposten: “De som går mot datalagringsdirektivet svikter barn som utsettes for overgrep. Det er veldig alvorlig, vi risikerer at Norge blir en honningkrukke for de som bedriver internettrelatert kriminalitet.”

Denne uttalelsen var å lese på nett sammen med Kripos sine emosjonelle, og ikke minst politiske, utspill i kjølvannet av en “pedofiliring” Europol har avdekket. Overskriftene var ikke overraskende tabloide, med tykke fonter og ord som trigger ryggmargsrefleksen hos de aller fleste. Kripos fikk oversendt en rekke trafikkdata og står igjen med 34 norske IP-addresser. Dette blir vinklet til at 34 norske pedofile kom seg unna Kripos sine klør. Dette til tross for at Kripos ikke kan bevise at IP-’ene “peker mot like mange unike personer.” Det er noe ganske annet enn “34 pedofile”. Disse menneskene som har vært inne på denne siten av uvisse grunner er ikke identifisert, de er altså ikke tiltalt, dømt eller har fått en klinisk diagnose stilt av en fagperson. Men Kripos vet å manipulere.

Så har vi Jan Bøhler. Han sier altså at de som er mot DLD svikter barn som utsettes for overgrep. Denne uttalelsen provoserte meg så grundig at jeg sendte Bøhler en mail der jeg i tydelige ordlag forklarte ham hvor langt han gikk over streken. Selvsagt uten å få svar.  Jeg vil tro alle som jobber for å få stanset DLD lar seg provosere. De fleste er etablerte med barn. Ingen foreldre tar lett på at en politiker anklager dem for å svikte barn som utsettes for overgrep. Mine tanker går da spesielt til de som er profilerte DLD-motstandere i media. Hvilke signal sender Bøhler til deres barn?  Det er en virkelig uheldig og korttenkt uttalelse av en politiker.

Hvorfor ble jeg personlig så provosert? Jeg har ikke barn. Jeg har derimot jobbet med sårbare barn i 9 år. Jeg har erfaring fra psykiatrien, fra skole, fra barneboliger og avlastninger. Og i motsetning til Bøhler har jeg jobbet tett med barn som har blitt utsatt for overgrep. Vi snakker om seksuelle overgrep, vold og omsorgssvikt. Vi snakker også om svikt i systemet fra barnevern, fylkesmenn, kommuner, ledere og kollegaer. Jeg har i løpet av mine 9 år sett mer elendighet og tragiske historier enn jeg egentlig makter å ta innover meg. Og tro meg når jeg sier at ingen av disse overgrepene ble dokumentert på nett. Disse overgrepene skjedde hjemme hos barnet, i instutisjonene, de ble utført av mødre og fedre, av nattevakter, av feige ekstravakter, av tafatte ledere, av grådige kommuner og fylkesmenn som er mere opptatt av regler. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ved et par tilfeller har hatt et sterkt behov for å sette meg i en bil med barnet og forsvinne. Fordi disse overgrepene får lov til å fortsette nettopp pga regler politikere som Bøhler er med på å lage.
Så hvem svikter barna, Bøhler?

Jeg har taushetsplikt og kan derfor ikke uttale meg om spesifikke saker. Jeg kan uttale meg generelt. Jeg kan si at jeg har jobbet med en minoritetsgruppe som er så politisk betent at ingen ville gripe inn i saken. Vi i skolen skrev bekymringsmeldinger, jeg jobbet dobbelt i boligen der brukeren bodde for å trygge i en kritisk fase og boligen skrev bekymringsmeldinger, støttekontakten som hadde kjent bruker fra hun kom til landet skrev bekymringsmeldinger. Ingenting ble gjort for å stanse at denne brukeren ble tvangsflyttet fra en trygg bolig til  families kommune.  Det var en total politisk sperre. Og jeg var vitne til at et barn, så totalt ødelagt, gav opp alt håp.
Så hvem svikter barna, Bøhler?

Jeg vil si litt om Chilling Effect ved innførelse av DLD. Jeg har iløpet av mine 9 år i dette yrket, vært vitne til at folk vegrer seg for å melde fra. De er usikre, nervøse og ønsker ikke lage trøbbel for seg selv, brukeren, familien, lederen eller andre som er involvert. Jeg har ved flere anledninger gått videre med grove episoder jeg har vært vitne til på arbeidsplassen, men som har rent ut i sanden. I kommunen er det tette bånd mellom ledere og det er svært vanskelig å nå frem med slike saker. Vi ser at overflytting er å foretrekke fremfor oppsigelse. Så flytter man overgripere fra etat til etat. Og det er en selvsagt hysj hysj-mentalitet som råder.  Unge ekstravakter er redd for å miste jobben, de er redde for å ikke få en god referanse, de er redde for at om de sier fra vil det slå tilbake på dem i fremtiden. Jeg forstår dem, men resultatet er at grove brudd på Kapittel 4A får fortsette og barn som ikke kan forsvare seg fysisk eller verbalt er og forblir ofre. Så hva vil DLD føre til?
Terskelen for å melde fra vil bli høyere. Tanken på at man har vært i en intens konflikt med sjefen, at slike data kan lagres og bli brukt mot en ved senere anledninger er skremmende for ungdom. Det er skremmende for de fleste av oss. Det er lettere å lukke øynene. DLD kan altså føre til at færre melder fra om overgrep på arbeidsplassen.
Så hvem svikter barna, Bøhler?

Da jeg var ung jobbet min tante på et krisesenter. Jeg var 10 år da hun og en ung jente kom for å bo hos oss i en uke. Det er noe jeg aldri glemmer, og det var en opplevelse som direkte førte til mitt valg av yrke i voksen alder. Dette å ta vare på de alle svakeste. Denne unge jentens barndom sto i skarp kontrast til min. Jeg forstod ikke hvorfor hun ikke lekte med dukkene jeg tilbydde henne. Hun gjorde kun det jeg ba henne om å gjøre.
Dette er denne apatien jeg får mest vondt av hos barn. Barn skal ikke være apatiske. Jeg har lært iløpet av mine 9 år at så lenge barn er sinte, redde, skriker, gråter, slår seg selv og/eller andre så er det fortsatt tid. Lite tid, men fortsatt tid igjen for å hjelpe. Det er når barnet trekker seg helt inn i seg selv jeg blir virkelig bekymret.
Og de gangene jeg har sett dette blikket hos barn, vet jeg at det er grunnet et politisk system som vedlikeholder overgrepene år etter år.
Så hvem svikter barna, Bøhler?

Det er ikke vi som jobber med barna som svikter, det er ikke de som jobber for å stoppe en implementering av DLD.  Det er dere som lager reglene, som tviholder på en papirmølle, som ikke bevilger nok penger, som er frekke nok til å gå ut i media å påstå at DLD vil redde barna fra overgrep.
Det er, som jeg skrev til Bøhler i mailen, en hån mot meg, en hån mot mine kolleger og ikke minst et hån mot barn. Hva gjør dette fokuset på barn og overgrep med de barna som faktisk befinner seg i en overgrepssituasjon? De får en tilleggsbyrde, en redsel for at nettopp deres overgriper har lagt ut bilder på nett av han/henne i de mest sårbare situasjoner. Trygghet, Bøhler? Barnet vet hva som vil føre til at volden opphører. Og det er ikke DLD.

DLD skaper ikke trygghet, det gjør vi som medmennesker. DLD gjør alle til mistenkte, og  DLD handler om så mye mere enn IP-addresser som Kripos provserende nok påstår er det eneste som kan hjelpe dem i etterforskningen i denne saken. Work harder! IT-bransjen sitter på kunnskapen, snakk sammen. Gi Kripos redskapene som er dokumentert effektive og ikke ineffektive , og slutt med disse skremmebildene. DLD er lett å omgå, så bruk heller disse milliardene på å sikre barna der det virkelig trengs. Hør på oss som jobber med barn og for barn. Det er ikke slik at svimlende mengder informasjon fører til bedre etterforskning. Det krever enorme ressurser og enorme summer i tillegg til de milliardene DLD selv vil koste. Dette er penger Høyre og Arbeiderpartiet mener er fornuftig å spy inn in DLD, isteden for å bruke disse pengene der vi vet det virker. Jeg vil ha meg frabedt at Bøhler bruker barna som politisk skjold.

Om noen svikter barna i dette landet, så er det Høyre og Arbeiderpartiet. Ferdig sak.

Posted by Batcheeba at 14:41

Plasteret har ingen effekt på hverken bittet eller mot sjansen på å bli bitt på nytt, med mindre knotten helt tilfeldig setter seg på plasteret istedet for på huden.
Den eneste forskjellen er at DLD-plasteret er full av gift som skader kroppen i vesentlig større grad enn det et knottbitt kan gjøre.

I disse dager er det mange som glemmer grunnen til at DLD i det hele tatt ble aktuelt. Det var bekjempelsen av terror. Eller rettere sagt: Det kan ikke hindre terror, men det skulle bli lettere å etterforske terrorangrep når de først hadde funnet sted.

Og i dette er det noe veldig viktig som går alle hus forbi:
Terror er den svakeste og minste minoritetens strategi mot et mye større og sterkere storsamfunn.
Til og med spektakulære terrorangrep som det i 2001, er som små nålestikk å regne i den større sammenhengen.

Bare for å sammenligne med noen tall: Hvert år dør ca 50.000 personer i trafikken i Europa. Det gjennomsnittlige antallet personer ifra vestlige land
som dør i terrorhandlinger er ca 50 pr år i snitt de siste 40 årene om vi trekker ut 11. september 2001.

Hvor bør en sette inn ressursene for størst kost-nytte-effekt i både tap av menneskelig og ressurser?

Den eneste måten. Den ENESTE måten et terrorangrep, eller en terroristgruppe, får gjennomført noe som helst på, er om det sterke storsamfunnet overreagerer
og i praksis angriper seg selv i en hodeløs og panisk jakt etter skygger.
Og det er akkurat det som har skjedd. Fordi terror er så diffust og uforutsigbart, men spektakulært når det skjer (for å få til en høy nyhetsverdi. Uten oppmerksomhet sprer jo ikke “terrorbølgen” seg) får denne kuriose og desperate strategien en uproposjonalt stor oppmerksomhet.

Det er totalt irrasjonelt. Og resultatet av denne irrasjonaliteten er at vi nå holder på å ødelegge det samfunnet vi er så stolt over pga av noe som nesten ikke engang er et knottbitt.

Hva er vi i Norge? Sutrende barn? Som ber om plaster, selv om det ikke er noe sår, bare fordi at “noe blir gjort”?

Den beste strategien mot terror, er å holde hodet kaldt og ta bakmennene i det stille.

DLD er å miste hodet og så være stolte av det.

Kan det være fordi Høyre representerer konservative maktmennesker som er avhengig av status quo og minst mulig bølger i viktige handelsforhold som EU og EØS?

Tilfeldigvis de samme konservative menneskene som ønsker å bevare det bestående (definisjonen på konservativ) da de er en maktfaktor i det bestående, men ikke nødvendigvis i det videreutviklede.

Og alle terrortiltakene, som i realiteten gjør kål på den liberale rettstaten de liksom skal beskytte, er designet til igjen å beskytte det bestående mer enn noe annet. Hvilket betyr at DLD er greit for de som styrer Høyre i bakgrunnen. De tjener på det. Og gir de enda flere verktøy til å beskytte seg og sitt.

Dette er ikke noen “konspirasjon”. Det er bare resultatet av mange maktmennesker som meler sin egen kake og som fikk muligheten til å utnytte kriser og frykt til å sikre sin egen posisjon enda bedre.

Derfor er det ingen overraskelse at Høyre, som i tillegg til alt det andre jeg har nevnt er det mest EU-kåte partiet (kanskje med unntak av Unge Venstre), går for DLD.

All den interne og eksterne motstanden er bare et problem som kan håndteres og vil snart være glemt.

Det Høyre trenger er et dilemma. Noen har den oppfatningen av at de er i ett nå (si nei til et EU direktiv, eller si nei til personvern), men dette er etter min oppfattelse feil.

Det de trenger et dilemma på er om de skal si nei til et EU-direktiv, eller om de skal risikere medvinden sin på å forsvare DLD i en folkeavstemning om saken.

Direktedemokrati er det liten tradisjon for i Norge. Så liten at ryggmargsrefleksen er å riste på hodet til, eller le litt av, forslaget. Men hvilke andre pressmidler av betydning har vi igjen mot et Høyre som har et “problem” internt, men som er i medvind ellers?

En samlet DLD opposisjon som kommer med en reell trussel om folkeavstemning om DLD vil plutselig ha initiativet istedet for å være i maktesløst reaksjonsmodus.

Ingen demonstrasjon vil kunne snu Høyre. De trenger å føle litt realpolitik.

Fortell meg gjerne hvilke alternative veier som er igjen som vil føre til at Høyre snur. Jeg vil være veldig interessert i å få vite om de.