Les mer om konsekvenser av reservasjonsretten her.

Samtidig må man kunne si at problemet har vært kjent. Lenge. Da jeg ble aktiv i politikken i 1995 var køprising allerede på agendaen. Mitt aller første leserbrev handlet om køprising, og satsing på kollektivtrafikk og bybane. En medisin som langt på vei kunne løst problemene man i dag står overfor i Bergen.

Denne politikken har ikke blitt vedtatt fordi man istedet har satset på bil som fremkomstmiddel i Bergen. Venstre klarte riktignok i en hestehandel i 2005 å få vedtatt bybanen i regjering, men det alene vil alikevel ikke bøte på problemene. Køprising må innføres, og pengene må brukes for å bedre kollektivtilbudet, slik man har fått til i Oslo. Oslo gir mer i støtte til kollektivtrafikken, enn det staten klarer å gi NSB!

Bergen Høyre stemte i går ned, med knapt flertall, å innføre køprising som virkemiddel i kampen mot forurensingen i byen. De evner ikke å løse miljøproblemene byen står overfor, det nytter ikke å skylde på været. Derfor må partiet og politikken byttes ut i 2011!

Hovedinnvendingen min er imidlertid at i Norge er det den vanlige borger som er med å teller stemmene ved valg. Dermed opprettholder man en nødvendig troverdighet og gjennomsiktighet ved valget.

E-valg endrer dette. Man skal kunne forhåndsstemme ved hjelp av internett. Dermed overlater man opptellingen og kontrollen til en gruppe eksperter og datamaskiner.

Det er dessuten mye usikkerhet knyttet til hvor gode systemene blir mot mulige angrep fra hackere. En amerikansk hackergruppe hevder evalg aldri kan bli trygt. Man kan aldri gardere seg 100%, og da må man spørre seg om det er verdt innsatsen. Man kunne f.eks. ikke vise til økt valgdeltagelse fra andre land som har prøvd ut evalg, f.eks. Estland.

Evalg vil kunne ha en effekt som et forenklingsverktøy for folk som ikke gidder å gå til valglokalet, samt folk med bevegelseshemmingen. Men jeg mener det ikke er verdt pengene. Norge er tross alt et lite land.

Les også artikkel om saken i Teknisk Ukeblad.

Innstillingen skal nå behandles i Venstres organer (fylkesårsmøter og landsmøtet). Endelig vedtak skjer på Venstres landsmøte 16.-18. april 2010.

Valgkomiteens innstilling:

Leder:
Trine Skei Grande (Oslo)

1. Nestleder:
Helge Solum Larsen (Rogaland)

2. Nestleder:
Ola Elvestuen (Oslo)

Medlemmer:
Guri Melbye (Sør-Trøndelag)
Mona Haugland Hellesnes (Hordaland)
Hans Antonsen (Aust-Agder)
Berit Woie Berg (Nordland)

Varamedlemmer:
1.vara: Lars Peder Nordbakken (Akershus)
2.vara: Ellen Kvalsund (Møre og Romsdal)
3.vara: Geir Rune Nyhus (Oppland)
4.vara: Tonje Løwer Gurholt (Telemark)

Direktevalgte landsstyremedlemmer:
Odd Einar Dørum (Oslo)
Eva Kvelland (Vest-Agder)
Alfred Bjørlo (Sogn og Fjordane)
Britt Fladmark Holta (Østfold)
Abid Q. Raja (Akershus)
Iselin Nybø (Rogaland)

Direktevalgte vara til landsstyremedlemmer:
1. vara: Jonas Stein Eilertsen (Troms)
2. vara: Trine Noodt (Finnmark)
3. vara: Mikkel Dobloug (Oppland)
4. vara: Aina Dahl (Vestfold)
5. vara: Martin Løken (Hedmark)
6. vara: Ulla Nordgarden (Buskerud)

Det er bare to korte år igjen til neste valgkamp, et lokalvalg der Venstre skal reise seg etter det dårlige stortingsvalget. Veien, og diskusjonene om hvordan vi kommer dit, starter nå i partiet. Du kan følge møtet på Twitter (@Venstre, debattér gjerne med oss underveis. Vi svarer alle!), eller på Venstres nettsider: Landsstyret. Her vi vil legge ut oppdatert informasjon underveis i møtet.

Landsstyret vil også debattere politiske uttalelser fra møtet, og en egen politisk sak om Venstres distriktspolitiske strategi.

Delta gjerne også i debatten om Venstres veivalg med oss også her på liberal.no.

Mer informasjon:

- Program for landsstyremøtetmøtet
– Venstres landsstyresider

Den britiske LibDems-politikeren, Chris Davies, har vært en viktig pådriver for karbonlagring i EU. Det har ikke vært en enkel oppgave å overbevise Europa om at karbon kan lagres på en sikker måte. Man har sammenlignet det med atomavfall. Nå er han svært glad for å se konkrete resultater og bevilgninger til sju forsøksprosjekter for karbonlagring.

Alenegang hjelper ikke miljøet
Den som trodde at Norge ville redde verden på dette området har altså tatt feil. igjen viser EU at ved å gå sammen for å løse et miljøproblem kan man oppnå større mål, enn når landene går alene. Dette er etter mitt skjønn en av styrkene ved det europeiske klimaforliket, som ble vedtatt høsten 2008. Ingen andre interstatlige organisasjoner kan knytte så sterke maktmidler bak inngåtte avtaler som det EU kan. Dette gjør seg spesielt gjeldene innenfor miljøfeltet.

EU vedtar Norges miljøpolitikk
Jeg skrev en blogg som oppsummerer de viktigste tiltakene i EUs klimapakke i desember 2008. Jeg fulgte prosessen tett fra Europaparlamentet som stagiaire for ALDEs informasjonssjef høsten 2008. Akkurat den høsten var det mange spesielt viktige miljøvedtak som ble vedtatt i EUs organer. De vil også i stor grad forme Norges miljøpolitikk fram mot 2020. Alle direktivene, utenom byrdefordelingsdirektivet (som forteller hvor mye hvert land kan forurense av klimagasser), vil påvirke Norge direkte.

Selve grunnpilaren i klimapakken er kvotehandelsdirektivet, som strekker seg fra 2013-2020. Norges innflytelse over politikken til innholdet i dette direktivet var minimal. Vi sendte et brev til miljøkommisjonær, Stavros Dimas, på tre sider. Den var ikke engang undertegnet av politisk ledelse i miljøverndepartementet. Til sammenligning behandlet Europaparlamentet over 1200 konkrete endringsforslag til Kommisjonens forslag.

En tydelig liberal stemme
Ser man på hvilke saker som har preget personverndebatten i EU de siste 5 år kan vi nevne: Datalagringsdirektivet, Utlevering av passasjerlister til USA, spørmål om fingeravtrykk av barn skal godtas, forbud mot flytende veske/medisiner på fly, full body-scanning på flyplasser, og samarbeid med CIA på ekstra utsatte flyavganger.

Det er bare noen av disse sakene som har fått en skikkelig debatt i Norge, mens de samme sakene har vært gjenstand for debatt og vedtak i EU. ALDE har stått på Venstres linje om å være svært varsom i slike saker, som alle har vært drevet av frykt etter 11. september. Etter påtrykk fra ALDE, og vedtak i EU-parlamentet, har man bedt kommisjonen trekke sitt forslag om Bodyscannere.

Press fra Storbritannia
Det var etter påtrykk fra Storbritannia og Tony Blair, rett etter London-angrepene i 2005, at forslaget om Datalagringsdirektivet kom første gang. Man forsøkte da å få direktivet gjennom i 3. søyle (Justis og politisamarbeid), men siden den krever enstemmighet i Rådet, innså man tidlig at det ikke gikk. Dermed endret man strategi, og fikk til slutt vedtatt direktivet i EF-søylen. Derfor må også Norge godkjenne direktivet siden vi er medlem av EØS. ALDEs Aleksander Alvaro (FDP, Tyskland) var saksordfører for datalagringsdirektivet under behandlingen i parlamentet. Han var sterk motstander av direktivet, og klarte å få noen sikringstiltak, men direktivet ble vedtatt (takket være sosialdemokratene og de konservative i parlamentet).

Tvunget til å vedta datalagringsdirektivet
Jeg mener at debatten om datalagringsdirektivet er bra fordi den løfter personverndebatten i Norge. Det vil kanskje aldri bli en høyaktuell sak (slik den ble i Sverige ved EU-valget i år), men for et liberalt parti er det en viktig verdisak. Det er både feigt, og å føre velgerne bak lyset, at ikke velgerne fikk vite hva Ap mente om datalagringsdirektivet før valget. Direktivet skulle vært implementert i norsk lovverk innen 15. mars 2009.

Sjansene for å få stoppet direktivet svært liten, når vi i realiteten blir tvunget til å velge om data skal lagres i 6 måneder, eller inntil 2 år. Norge har ikke baller til å bruke reservasjonsretten, til det er EU altfor viktig for oss, selv om få kanskje tør innrømme det her til lands.

Se video av Trine om saken:

MELD DEG INN HER.

Hva kan jeg bidra med?
1. Du velger først og fremst selv hvor mye du har lyst å engasjere deg. Men som medlem i Venstre har du mange rettigheter. F.eks. har mange lokallag åpne styremøter, dvs at alle medlemmer er velkommen til å delta på møtene. Noen har også åpne gruppemøter i kommunestyregruppa. Ta kontakt med din lokallagsleder.

2. Gi en liten skjerv til en slunken partikasse. Bruk vår donasjonstjeneste. Alle bidrag mottas med stor takk.

3. Delta på Venstreskolen. PÅ Venstreskolen blir du kjent med Venstres politikk og ideologi, samtidig som du møter andre nyinnmeldte Venstrefolk. Venstreskolen har foreløpig to trinn. Et firetimers kveldskurs, og et 12 timerskurs (går gjerne over en helg, eller flere kvelder i uka). Les mer her. Meld din interesse for kurs til venstre@venstre.no, så tar vi kontakt med lokallagene.

4. Delta i den politiske debatten i partiet. Det på årsmøtene at de store debattene i partiet foregår. Fylkesårsmøtene avholdes i tiden januar og februar. Mens lokallagene gjerne har sine årsmøter nå på høsten. Alle kan delta på lokallagsårsmøter, mens man må blir valgt som delegat til fylkesårsmøter. Fylkesårmøtene velger også delegater til Venstres landsmøte, som avholdes i april 2010.

Vil du lese mer om Venstres ideologi. Sjekk ut Venstres 10 liberale prinsipper.

Velkommen til alle nye medlemmer!

Vi har bygd stein på stein i fire år. Det gleder oss veldig at så mange nå ønsker å være med å bygge opp Norges liberale parti. Dersom du blir medlem hos, kan du bli med å påvirke politikken og retningen Venstre tar de neste årene.

Venstre har to flotte stortingsrepresentanter. Trine Skei Grande fra Oslo, og Borghild Tenden i Akershus, en rein kvinnegruppe. Vi skal sloss for at alle som stemte skal bli hørt. Vi må ha en ny offensiv miljøpolitikk, som tar steget over i lavutslippssamfunnet. Venstre skal være en liberal stemme i flyktninge- og asylpolitikken, og Venstre skal snakke om en skole som gir kunnskap og like muligheter.

Hva mener du Venstre bør satse på nå? Fortsett debatten her på Liberal.no.