Venstre har i denne valgkampen snakket om de store sakene:
•    å redde klimaet
•    å satse på forsking og et nyskapende næringsliv
•    og å forbedre velferdssamfunnet.

Vi skal være ærlige og si at ingen partier er best på alt. Det kan diskuteres om et rødt parti er like bra som Venstre på miljø og om et blått er like bra som Venstre på bedrifter. Men det er ingen tvil om at det bare er det grønne Venstre som er skikkelig god på begge deler.

Og begge deler er akkurat det Norge trenger nå. For miljøet kan ikke reddes uten grønne, nyskapende bedrifter. Og bedrifter som ikke tilpasser seg klimautfordringene, har ingen framtid.

Og med et grønt og framtidsrettet næringsliv skaper vi verdiene som trengs for å betale for en god skole og en verdig eldreomsorg.

Venstre setter mennesket i sentrum. Vi forsvarer retten til å bli behandlet som individ også når andre kaster seg på mørke stemningsbølger og stempler og behandler folk som grupper.

Det har skjedd for lite i Norge i de siste fire årene.  I de neste fire trenger Norge et sterkt Venstre!

Godt valg!

Hilsen

Lars Sponheim,
Venstres leder

Godt valg!

Hilsen Lars Sponheim

Det er forståelig at folk blir oppgitt over ”krangling” om regjeringsalternativer, men det handler om politikk. Dersom de rødgrønne mister flertallet, hvilket jeg sterkt håper, er det bare to reelle regjeringsalternativer: En borgerlig mindretallsregjering med Høyre, Kr.F og Venstre, eller en mindretallsregjering av Arbeiderpartiet. Venstre kan få stor politisk innflytelse enten vi er i regjering eller som sentrumsparti i Stortinget.

Venstre har full respekt for Fremskrittspartiet, for Siv Jensen og for hennes velgere. Hun har full rett til å be om oppslutning for å bruke mer av pensjonsfondet enn noe annet parti kan forsvare, om å kutte i kulturbudsjettene, statliggjøre eldreomsorgen, gjøre regjeringspolitikk av innvandringsmotstand, svekke støtten til FN. Men det er stikk imot Venstres politikk, og vi har satt ned grensestolpene, klart og tydelig.

Dagens regjering har hatt tidenes økonomiske handlingsrom, men har gjort lite annet enn å administrere gode tider. Vi står på stedet hvil på fornybar energi, ingen politikk for de nye arbeidsplassene, ingen fornyelse i offentlig sektor, ingen visjoner eller vilje til å ta grepene som framtiden trenger. Bare et nytt flertall – som kan gi nye og ulike flertall fra sak til sak, kan skape ny dynamikk.

Valgkampens hovedtema ble av regjeringspartiene, Frp og medier planlagt å være tvekampen Jens eller Jensen. Det fortsetter, men med mindre styrke, fordi flere og flere forstår at et parti med 20-25 prosents oppslutning ikke kan styre landet når det ikke er i nærheten av å kunne samle et flertall for sin politikk. Siv Jensen er ingen aktuell statsministerkandidat.

Så påstår Frp at det er udemokratisk hvis Venstre med 5-6 prosent skal komme i regjering, mens Frp med over 20 ikke gjør det. Hva da med Ap rundt 30? Det er ikke slik parlamentarismen fungerer. Demokrati er flertallsvedtak og det handler om å være del av en konstellasjon som er i stand til å samarbeide og dermed skape flertall for sine saker i Stortinget. Haugesunds Avis sa det slik på lederplass forleden:

”Alle partier har rett til å søke makt, Frp også. Men Jensen har ingen grunn til å være forurettet over at andre partier ikke ønsker å bidra til det. Det er heller ikke udemokratisk om partier med mindre oppslutning enn Frp, kommer i regjeringsposisjon, slik Jensen prøver å framstille det. Det er og blir et partis evne til å inngå allianser med partier som ligger politisk nært, som avgjør slikt, ikke stemmetallene alene. Frps problem er at dets politikk ligger for langt fra – nesten – alle andre partiers politikk”.

For Venstre er ikke regjeringsmakt det viktigste, det er gjennomslag for våre saker. Det kan vi få i en regjering eller i Stortinget – fordi vi har den sentrale sentrumsposisjonen som nettopp kan vippe flertall den ene eller andre veien.

Det er beklagelig at verken Arbeiderpartiet eller Høyre er i stand til å sette klare ideologiske grensestolper mot ytterpartiene, SV og Frp. Det betyr at en stemme på Ap er en stemme til SV i regjering. En stemme på Høyre kan være en stemme for Frp i regjering.

En stemme til Venstre er en stemme for Venstres politikk, for sentrumsløsninger og front mot ytterlighetene, enten de er røde eller blå.

Lars Sponheim, Venstres leder

Det er fortsatt slik at norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser, sett i forhold til ressursene vi bruker på skolen. Alt for mange elever faller ut av videregående skole, og altfor mange elever får ikke den tilpassede opplæringen de har krav på.

Tilsynelatende er det nå større enighet om skolepolitikken enn før, fordi også Ap og SV snakker som Venstre om lærerens betydning. Men fortsatt er det slik at en bedre skole fordrer et oppgjør med SVs og reformpedagogikkens tanke om at faglige kunnskaper ikke er så nøye. Fortsatt er det slik at disse partiene prioriterer alt annet enn bedre lærere. Det være seg heldagsskole, gratis SFO-timer, offentlig betalt skolemat eller ideologisk firkantet kamp mot et fåtall friskoler. Venstre har konsekvent prioritert det viktigste: Bedre og flere lærere som gjenvinner sin faglige og sosiale autoritet i møte med elevene.

Forskning viser at faktorer som økonomi, bygninger, skolestørrelser, testing og rapportering som ikke settes inn i en pedagogisk sammenheng, til syvende og sist betyr lite for elevenes læringsutbytte. Det avgjørende er møtet mellom lærer og elev og lærerens evne til å lede klassen i systematisk læringsarbeid. Derfor prioriterer Venstre en bedre lærerutdanning og en systematisk etter- og videreutdanning framfor alt annet.

Her som ellers er det politikken i det sosialliberale sentrum som er best. Verken de rødes lekeskole eller Frps gammeldagse, autoritære tilnærming løser utfordringene i skolen.

Her er Trine Skei Grande med utdyping av Venstres konkrete forslag:

Lars Sponheim

Her er Venstres ti miljøkrav krav til en ny regjering etter valget.

På alle de nevnte områdene er den sittende regjeringen en bremsekloss, og det kan bare bli ny dynamikk hvis de tre partiene mister flertallet.

Det er to aktuelle  regjeringsalternativer dersom det skjer: En mindretallsregjering av Høyre, Kr.F og Venstre eller en mindretallsregjering av Arbeiderpartiet. Bare den første vil ha en offensiv miljø- og klimapolitikk slik vi så i Stortingets behandling av klimaforliket. Det skyldes at Høyre er mye mer åpen for påvirkning på dette området enn Arbeiderpartiet i regjering med SV. Kombinasjonen av miljø, nærings- og kunnskapspolitikk gjør at grønn omstilling blir mer enn prat og mer enn bare statlige tiltak ovenfra.

Dersom Frp setter stopper for en borgerlig regjering, vil en mindretallsregjering av Ap likevel være bedre enn dagens flertall.  Jeg tror ikke Arbeiderpartiet vil våge å knytte seg til høyresiden i politikken. For: Uten at de kommer Venstre i møte i klimapolitikken generelt og i Lofoten/Vesterålen spesielt, er det uaktuelt for oss å bidra til budsjettsamarbeid med en slik regjering.

Et sterkt Venstre på vippen er den beste garantien for en grønn omstilling og et nei til oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen.

Lars Sponheim

Avgjørende i Venstres tenkning er at ”alt henger sammen med alt”. Forskning, næringspolitikk og miljøpolitikk må sees i sammenheng for å få kraft bak den omstillingen vi må gjennom og som kan gi mye positivt. Det holder ikke med bare statlig miljøpolitikk (som SV) eller bare næringspolitikk (som Høyre uten Venstre som drahjelp). Det holder heller ikke med hvileskjær for forskning og høyere utdanning. Det er kunnskapen som skal bringe oss framover.

Venstre vil bruke stat, kommuner, forskning, næringsliv, markedet, sivil sektor og den enkeltes personlige engasjement i miljøvennlig retning. Vi må gradvis erstatte olje- og gassutvinning med fornybar energi, vi må satse på effektive og raske tog, bruke skattesystemet til å stimulere grønn adferd, få en lavutslipps bilpark og beskytte sårbar natur mot ødeleggelse. Les mer om våre konkrete forslag her.

Det trengs en ny kurs. De fire siste årene har vært de tapte muligheters periode. Rødgrønt flertall vil gi nye år med mye prat og lite ull. Stoltenberg nevnte ikke klima med ett ord da han oppsummerte valgkampens viktigste saker i Dagens Næringsliv sist lørdag.

Mange påstår at ”politikerne” ikke har visjoner, at vi ikke løfter de store sakene i valgkampen, osv. Dette er like galt som generalisering på andre områder. Venstre løfter klimasaken og vi har gode, konkrete forslag.

Senere i uka går det slag i slag. På planen står altså miljødebatt på NRK 1 i kveld (19.55). I morgen, tirsdag, er det utspørring på P4 kl 17.30. Onsdag nettmøte i Aftenposten fra kl 11. Torsdag er det partilederdebatter på VG TV (kl 12) og TV2 Tabloid (17.55), før fredagens og lørdagens to store partilederdebatter.

Hilsen Lars Sponheim

Miljø
WWF har testet alle partiene i viktige miljøspørsmål, blant annet oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, mål for reduksjon av klimautslipp og satsing på lyntog og elbiler. Vinnerne i testen er Venstre og SV. Arbeiderpartiet, Frp og Høyre kommer dårligst ut.

Les mer om WWFs vurdering.

Full klaff på næring
I august lanserte (NHO) sin karakterbok over partienes næringspolitikk. Den ga så og si full klaff for Venstre – og karakteren 5. NHO har vurdert “hvilken effekt partienes politikk for neste stortingsperiode vil ha på vekst, verdiskaping og arbeidsplasser i næringslivet”.

Det eneste som trekker ned for Venstres det er partiets energi- og klimapolitikk.
Det lever vi godt med. Jeg tror tiden vil vise at også næringslivet ser seg tjent med en omstilling til lavutslippssamfunnet. Venstres syn på klima, kunnskap og verdiskaping henger nøye sammen, sier Lars Sponheim.

Les mer om NHOs vurdering.

Topper kunnskapstest
Abelias evaluering av hvor kunnskapsvennlige partiprogrammene er, plasserer Venstre på topp. Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. De har over 700 medlemsbedrifter innen IT, telekom, undervisning, forskning og konsulenttjenester.

Venstre er tydelig og klar på målet om kunnskapssamfunnet og har gjennomtenkte tiltak. Venstre snakker om kunnskapsbasert næringsliv med troverdighet, sa Hilde Widerøe Wibe til Aftenposten da de presenterte en foreløpig undersøkelse i mars 2009.

Les mer om Abelias kunnskapstest.

Vil du stemme på et parti som både er næringsvennlig, miljøvennlig, og vil skape en skole for kunnskap og llike muligheter, ja da er valget Venstre.

Hilsen
Lars Sponheim

Mandag skal jeg være med på miljødebatt fra Langesund i NRK1 og resten av uka går det slag i slag fram til partilederdebattene fredag (NRK) og lørdag (TV2).  Jeg benytter anledningen til å ønske alle venstrefolk lykke til med valgkampinnspurten. Mange bestemmer seg siste i siste liten, og jeg har stor tro på at vi skal gjøre vårt beste stortingsvalg siden 1960-tallet. Norge trenger et sterkt, liberalt og grønt Venstre som sørger for at det verken blir blå eller rød dominans i den kommende fireårsperioden.

Fortsett gjerne å stille oss spørsmål her på liberal.no. Det setter vi stor pris på.

Hilsen Lars

I den grad jeg som enslig Venstre-representant pådro meg replikker i Stortingets debatter, var det påfallende ofte knyttet til framtiden for Bjølvefossen og annen kraftkrevende industri i Hordaland. Jeg ble angrepet både fra Høyre og Arbeiderpartiet for bl.a. ikke å ville gi bedriften billig kraft og var vel heller ikke en spesielt populær mann blant de ansatte på Bjølvefossen. Mitt og Venstres svar den gang som nå var at bedriften uansett måtte omstilles i mer miljøvennlig retning for å ha mulighet til å overleve.

Elkem har nå (bl.a. som resultat av at Regjeringen aldri klarte å levere det de lovet om kraftregime til industrien) besluttet å flytte produksjonen av ferrosilisium fra Bjølvefossen til Island. Men i Ålvik planlegger Elkem i stedet å starte opp et nytt miljøvennlig prosjekt, som i korthet går ut på å utvikle verdens første kommersielle resirkulering av miljøavfall fra aluminiumsproduksjon. Hvis de lykkes med prøveproduksjonen, er planen å investere 100 millioner i et nytt anlegg som skal kunne behandle avfall fra industrien over hele verden. I dag sendes katodeblokkene fra aluminiumsindustrien på deponi. Dette er avfall som i verste fall kan påføre mennesker og dyr sykdommen fluorose om det siver ut i grunnvannet.

På arrangementet i Ålvik diskuterte vi bl.a. rammebetingelsene for å få i gang en slik produksjon.  Nå er stemningen rundt meg og Venstre en helt annen enn den var i 1993 og mange ser på Venstres løsninger som høyaktuelle for å sikre bedriften videre liv og sysselsetting av om lag 50 ansatte.
 
På møtet lanserte jeg to konkrete forslag: 1) Et eget fond for miljøvennlige prototyper (a la prøveproduksjon ved Elkem Bjølvefossen) 2) Et eget halvstatlig investeringsselskap for klimavennlig teknologi og klimavennlig omstilling – Klimatek.

I den økonomiske nedgangsperioden vi nå opplever, er det stor risiko for at ideer med stort verdiskapingspotensial blir lidende på grunn av underfinansiering og manglende vilje til å satse målrettet på forskning og utvikling. Typisk er prototyping av nye miljøvennlige produkter og prosesser som er et avgjørende viktig ledd i mange nyskapingsprosesser. Derfor vil Venstre foreslå disse redskapene som viktige bidrag til å skape et mer konkurransedyktig og innovativt næringsliv i Norge. Nyskapningen i norsk næringsliv er fra før relativt lav og norske bedrifter benytter relativt små midler til FoU til utvikling av nye produkter og prosesser. Derfor trenger vi slike tiltak som Venstre foreslår.

Lars Sponheim
Venstres leder

Skal vi klare å modernisere offentlig sektor, slik at den kan løse våre velferdsbehov, som eldreomsorg, helse og skole, ja så trenger vi en omfattende reform. Det haster, og Venstres løsning er å gi kommunene ansvar for flere oppgaver, som i dag ligger til staten. Venstre vil øke kommunenes ansvarsområder fra dagens omlag 40% til 50% eller mer. Oppgaver som Venstre vil desentralisere er lokalsykehus, rehabilitering, barnevernet, folkehelse, rusomsorg, psykisk helse, kultur, kriminalomsorg og miljø.

Men dette krever en reorganisering av dagen kommunestruktur. Det er kanskje ikke den mest populististe saken i valgkampen, men det er likevel avgjørende viktig. Stortinget skal fastsette et måltall på antall kommuner, men kommunene velger selv hvem de vil slå seg sammen med. Av hensyn til Norges spesielle geografi kan det ikke settes en absolutt minimumsgrense for antall innbyggere i   kommunene. Noen små kommuner vil derfor bestå, men disse må det lages spesielle ordninger for.

Første forutsetning er at de rødgrønne mister flertallet som nå blokkerer enhver fornyelse av offentlig sektor, bare gjør den dyrere.

Les hele saken her i Aftenposten

Les mer om Venstres velferdsreform her.