Helga Pedersen taler med to tunger i havbrukspolitikken. På den ene siden jobber hun for en bærekraftig vekst, på den andre siden går hun mot faglige anbefalinger og tildeler nye konsesjoner i 2010. Å øke veksten i havbruksnæringa med 5 % i tillegg til de 65 nye konsesjonene som er delt ut for 2010 er ikke bærekraftig.

Venstre støtter Fiskeridirektoratets uttalelse om å la vær å tildele nye konsesjoner i 2010, for å sikre at oppdretterne som får et tilbud om økt maksimal tillat biomasse (MTB) på konsesjonsnivå faktisk har bærekraftige lokaliteter og at den nye luseforskriften fiskeri- og kystdepartementet vil innføre viser seg å være effektiv.

Venstre mener at skal vi klare å ha en bærekraftig havbruksnæring må fokuset fremover være på lokaliteter, sykdomsforebygging, avlusning og rømming.

For å finne de optimale lokalitetene må man gå grundig til verks. Dette er ikke noe man gjør i en håndvending.  Venstre mener at staten i samarbeid med fiskeri, havbruks- og oljenæringen bør gå sammen om å utarbeide og gjøre marine grunnkart tilgjengelig for hele kysten. Ved å ha kunnskap om havstrøm, bunnsedimenter og biologisk mangfold kan man med mye større presisjon finne de beste lokalitetene. Undersøkelser gjort av NGU, Norges geologiske undersøkelse har vist man ved å bruke rette lokaliteter kan spare 10 % av fôrutgifter, i tillegg til å gi en stor miljøgevinst.

Marine grunnkart vil også gi oss nyttig informasjon som kan hjelpe havbruksnæringen med å forhindre sykdomsspredning og hindre spredning og vekst av lakselus. Også rømt laks vil være mye lettere finne og ta opp ved hjelp av slike marine grunnkart, noe som vil føre til mindre innblanding av oppdrettslaks i våre lakselever og vil derfor utgjøre en mindre trussel mot våre villaksstammer.

Venstre vil være en forkjemper for å få kartlagt kysten vår med marine grunnkart. Frem til vi har disse på plass må vi føre en havbrukspolitikk som ikke går på bekostning av bærekraften til næringa. I et kortvarig perspektiv vil Helga Pedersens økning være godt nytt for næringa, men i et mer langvarig perspektiv frykter Venstre at en så omfattende økning kan føre til flere rømt laks, flere omfattende sykdomsutbrudd og større omfang av lakselus som vil gi næringa store tap.

For villaksen er en fem prosents økning av MTB heller ikke godt nytt. Vi vet at prosentandelen av rømt oppdrettslaks i våre elver er høy. Direktoratet for Naturforvaltning anser at en  5 prosents innblanding av oppdrettslaks i elvene våre utgjør en trussel overfor villaksstammene.

Vi har ikke råd til å miste flere villaksbestander, jeg etterlyser et større engasjement fra Helga Pedersen på dette området. Det kan se ut som om det største engasjementet Pedersen har vist på dette området er å få flytte grensen for den nasjonale laksefjorden Bøkfjorden i Finnmark, slik at det skal være mulig å laste om olje hele året.

Tradisjon for å stemme for avtalen
Jeg vil understreke at Venstre har tradisjon for å stemme for avtaler som er framforhandlet mellom staten og ulike organisasjoner knyttet til lønnsoppgjør, trygdeoppgjør og jordbruksoppgjør. Venstre vil således stemme for den framforhandlede jordbruksavtale mellom staten, Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag for perioden 2009–2010. Dette betyr imidlertid ikke at Venstre mener at avtalen er godt tilpasset de utfordringene norsk landbruk står overfor.

Skarve tusenlapp
For Venstre er det viktig at man i kommende jordbruksoppgjør har et mye større fokus på kostnadene til bøndene, slik at de midlene de tildeles gjennom jordbruksoppgjøret faktisk fører til en inntektsvekst. Jeg vil vise til at de senere år har høye renter og økte priser på kraftfôr og gjødsel spist opp det meste av de økte inntektene. Dette bærer forrige jordbruksoppgjør preg av, da bøndene fikk en forventet inntektsøkning på 17.400 kroner per årsverk. Sannheten er at bonden satt igjen med en skarve tusenlapp i økte inntekter.

Grensen er nådd
Jeg er svært skeptisk til finansieringen av jordbruksoppgjøret for 2009, og mener grensen er nådd for hvor mye av inntektene som kan hentes i markedet. Forventningene til prisfastsettingen i fjorårets jordbruksavtale var urealistiske og det er tydelig at foredlingsindustrien, som Nortura, strever med å få tatt ut målprisene som ble satt i forrige års oppgjør i markedet. En ukontrollert kostnadsøkning er bondens verste fiende, og er med på å avfolke bygdene.
Venstre vil peke på at skatt og andre styrte rammebetingelser er et mye mer effektivt virkemiddel for å øke bøndenes inntekter og ikke minst gjøre dem mer forutsigbare, enn hva dagens jordbruksoppgjør legger til rette for, fortsetter Kongshaug.

Fantastisk og historisk
Det er ganske fantastisk, jeg vil si historisk at partene ble enige om å øke prisen på storfekjøtt med 1,10 kroner per kilo. Historisk fordi statens tilbud var 0, kravet fra bondeorganisasjonene var 1 kr. Så ender man opp med et resultat over det som ble krevd, ja slik er det når bondelaget og lanbruks- og matdepartementet er underbruk av Senterpartiet. Det er snart valg og da må avtalen se bra ut på papiret, hva som er reelt er det ikke så nøye med.

Triksing med tall
Det samme gjelder triksingen med gjødsel- og fôrpriser. Jeg skjønner ikke at medlemmene i organisasjonen finner seg i en slik behandling. Jeg mener at bøndene nå må bli behandlet med respekt, det medfører at Bondelaget og statsråden må være ærlige. Når den politiske ledelsen i departementet reiser rundt på misjonsreiser med kurver som viser en inntektskurve som går rett til værs under denne regjeringen, så er kurven for den forrige regjeringen ufordelaktig fremstil. Det er tre typer løgn, svart, hvit og statistikk. Jeg oppfordrer til ærlighet og redelighet, det fortjener både yrkesutøverne og andre i næringa.

Helsetilsynet, Datatilsynet, Legeforeningen og FFO er sterkt kritisk til forslaget om tilgang til våre private helseopplysninger på tvers av helseforetakene. Venstre fremmer sammen med SVs representant i Helse- og omsorgskomiteen Olav Gunnar Ballo, H og Krf et forslag som bedre ivaretar personvernet. Forslaget medfører oppretting av en elektronisk kjernejournal som bare skal inneholde livsnødvendige opplysninger og at man ellers utvikler de eksisterende meldingssystemene. Tilsynene har avslørt svært mange brudd på allerede eksisterende lovverk og snoking i journaler. Når ansatte ber om å bli behandlet andre steder enn på sitt eget sykehus, sier det noe om hvor vanskelig det er å håndtere dette i dagens lovverk.

Vi vil ha mer elektronisk kommunikasjon, men vi tror ikke det fjerner feildiagnoser, feilbehandling, rare tolkninger eller feilmedisinering. Det er viktig at enhver pasient har tillit til at fortrolige opplysninger
bare tilkommer de som har bruk for disse.I motsatt fall kan det føre til at folk kvir seg og ikke er åpne i sitt møte med helsepersonell. Det er selvfølgelig er uheldig.. Massespredning av sensitive opplysninger og at uvedkommende får vite noe som den enkelte ønsker å holde privat, er ikke bra.

Ingen leger setter seg ned i en akuttsituasjon og leser 20 sider med pasientjournal når noen er minutter fra å dø. Da trenger man de mest livsnødvendige opplysningene og ikke en haug med unyttig informasjon. Derfor vil Venstre gjøre elektronisk kommunikasjon enklere, med en kjernejournal, og uten blankofullmakter til våre mest private opplysninger.

RV70 er en hovedfartsåre mellom Kristiansund og Sunndalen. I tillegg er den lokalvei til Sunndaløra. Vi kan ikke leve med at folk som til daglig ferdes og trafikkerer langs denne veien er utsatt for livsfare

Jeg stilte i dag følgende spørsmål til samferdselsministeren:
- Vil statsråden straks gi melding til Statens Vegvesen og Sunndal kommune om at staten tar alle utgifter til nødvendige tiltak som må settes inn for å avhjelpe situasjonen som har oppstått i forbindelse med et nytt ras på Rv 70 gjennom Oppdølstranda?
- Vil statsråden ta initiativ til å benytte de “snarveier” som er mulig for å få planene vedtatt raskt slik at oppstarten på byggearbeidene kan forseres?

Enda en gang er det gått ras på RV 70, Oppdølsstranda i Møre og Romsdal. Veien er igjen stengt inntil en får oversikt over den totale situasjonen og når det er tilrådelig å åpne veien igjen.

Det har tidligere vært en “smålig” debatt om hvem som skal dekke kostnadene til nødvendige ekstratiltak i forbindelse med rasfaren langs vegen. Statsråden må nå gi klar beskjed om at det lokalt må rigges til den beste løsningen, både nå i akuttfasen og på sikt, og at staten dekker alle utgifter i den forbindelsen.

I tillegg er situasjonen nå så prekær for lokalsamfunnet og den usikre trafikkavviklingen at statsråden må se på situasjonen som en unntakstilstand i plansammenheng og benytte de muligheter som finnes for at planene for sikring av vegen raskt kan ferdigstilles.
Også anbudsfrister bør innkortes maksimalt.