Ikke overraskede forsvarer Marie Simonsen denne handlingen, i liberalismens navn. Ikke overraskende beskylder hun folk som har betenkeligheter for å være intolerante. 

Elisabeth Skarsbø Moen setter ting i perspektiv i VG 22. juni under tittelen “En mors barn”. “Jeg tror ikke Marie Simonsen hadde stilt seg på ufrivillig barnløses side dersom hun var feminist i India”, sier Moen. Hun forteller videre om de uverdige forholdene surrogatmødrene lever under. De er fødemaskiner for velstående folk i den rike verden, men får kun en liten del av betalinga. Legene tjener grovt, noe som også fører til legeflukt fra det offentlige helsevesen. 

Sjøl om politisjefens barn har sin mor i USA, er det moralske dilemmaet det samme. De trenger sårt penger, og får det ved å selge sine barn. Det kan se ut som om biologi ikke gjelder lenger, men alle skjønner at det oppstår en binding mellom mor og barn allerede i svangerskapet. ” For de aller fleste er det bare dyp nød som ville drevet oss til slik handling”.

Nylig hadde vi en ideologisk debatt om et liberalt eller et sosialliberalt Venstre her. Denne saken belyser virkelig forskjellen. Vi er SOSIALliberale hvis vi først og fremst tar den svakestes parti. Jeg håper Venstre aldri mer tar Marie Simonsens ord til sitt bryst.

http://vg.no/vgpluss/article/1tyOuLIl

Her trekker hun opp skillet mellom to retninger i utøvelsen av liberal politikk; Venstres sosial-liberale linje og Frp sin liberalistiske linje “som betoner individualismen så sterkt at mennesket kan bli en egoist som arbeider for sitt eget ve og vel og for å maksimere sin egeninteresse.”

“Vi lever imidlertid i et fellesskap der vi er avhengige av hverandre, og der det den ene gjør nesten alltid vil få konsekvenser for en annen. Personlig frihet slutter når den begrenser andres frihet, skader fellesskapet eller miljøet.”

“Venstres sosial-liberalisme står for frihet uten egoisme og fellesskap uten sosialisme”.

http://www.venstre.no/sortrondelag/artikkel/6823

En viktig artikkel av Harald Stanghelle om en underkommunisert problemstilling……for det er ingen tvil om at de fleste med Downs syndrom aldri vil se dagens lys hvis tidligere ultralys tilbys alle.

I dagens Norge lever de aller fleste med Downs syndrom gode liv. Spørmålet er om vi skal overlate enda et vanskelig valg til mange foreldre; – ønsker dere dette barnet eller ikke?

Stanghelle peker også på det paradoksale i alt oppstyret som fulgte etter at Marte Wexelsen Goksøyr slapp til med spørsmål til statsministeren.  Mens LO-topper, næringslivstopper og mektige organisasjoner har klippekort i stortingskorridorene, blir det reaksjoner når Marte stiller sine livsviktige spørsmål.

Sitat fra artikkelen:

“«Er jeg ikke ønsket», spurte hun i retorisk visshet om det «alle» vet, men som Arbeiderpartiet nekter for: Flere vil velge abort når de oppdager at fosteret har kromosomfeil eller en alvorlig sykdom. Og flere vil benytte seg av tilbudet om ultralyd hvis det gjøres allment.

«Det blir håpløst når Ap later som om det ikke er tilfelle,» som Dagsavisens Hege Ulstein presist formulerer det.”

Hvor er mitt Venstre i denne svært viktige debatten?

Overskrifta på streiken feil. Alle er enige om at vi bør ha lik lønn for likt arbeid. Politisk redaktør Hanne Skartveit kaller dette for ”Den store likelønnsbøffen”, og sier at ” fagorganisasjonenes krav om likelønn skjuler egentlig et krav om å jevne ut lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor”. Med dette som utgangspunkt, kan debatten gå. Jeg ser flere grunner til at en i år skulle latt det sterkeste virkemidlet ligge.

1. Det er finanskrise utafor stuedøra. Vi kan ikke operere som om vi er helt fristilt fra omverden. I andre europeiske land (som vi bruker vår gode lønn til å feriere i) må offentlige ansatte gå ned i lønn for i et forsøk på å berge landets økonomi

2. Et økt lønns- og kostnadsnivå her svekker konkurranseevnen for næringslivet som er avhengig av et internasjonalt marked.

3. Som kommunepolitikere ser vi at lønnsøkninger tar mer og mer av kaka. Vi må stadig prioritere hardere. Arbeidstakeres rettigheter mht økte lønninger, sykelønn og gode pensjonsordninger tar nesten hele budsjettet. Resultatet blir færre sykehjemsplasser og nedlegging av skoler

4. De stadige streikene kan skade rekrutteringa. Når ungdommene hvert år hører fagforeningsledere uttale seg om hvor elendige lønnsvilkår og arbeidsforhold det er i disse jobbene, virker det neppe som et trekkplaster for de unge.

5. De tillitsvalgte og andre ansatte skulle brukt mer energi på å reklame for de mange fordelene disse jobbene gir. I det offentlige er arbeidstakerne velsigna med meget gode pensjonsordninger, og i motsetning til konkurranseutsatt sektor er jobbene sikre uansett økonomiske svigninger. Tar en med i betraktninga de 14 % som arbeidsgiveren betaler til pensjoner, er snart lønnsforskjellen til de private utviska.

6. Streikevåpenet er legitimt og skal brukes når det virkelig trengs. Renholdernes streik var nok på sin plass! Når det ropes ”ULV!” hvert år fra mange grupper, misbrukes dette våpenet.

7. Sist men ikke minst: Det er klimakrise og en kraftig nedgang i forbruket er det som kreves. Streik for økt kjøpekraft harmonerer ikke med dette helt nødvendige kravet.

Det en derimot kunne streika imot er regjeringspartienes skamløse valgløfter om likelønn. De måtte vite at dette ikke er endimensjonalt og enkelt, men ble vel frista av det store velgerpotensialet.

Høyre vil fjerne pappakvoten.  De er naive og tror fullt og helt på enkeltindividets fornuft og at statlig hjelp ikke trengs. Krefter i Ap er ikke fornøyd med likestillingen, og vil med detaljstyring sikre en jevnere fordeling mellom mor og far. De har, uten sideblikk til biologi og barnets avhengighet av mor, foreslått både tredeling og todeling (!) av permisjonen. Venstres tidskontoforslag er dessverre ikke mye bedre.  I likhet med Høyre og Ap sin argumentasjon, er det også her foreldrenes valgfrihet eller likestilling som har fokus.

Jeg har lært at stabilitet og nære relasjoner er særlig viktig det første året i menneskets liv. Hvem, om ikke foreldrene, skal ta hånd om barnet det første året? Ved å spre permisjonen på 12 år, kan jeg ikke skjønne at barnets beste er i fokus. Foreldrene må vel kunne sørge for bruke nok tid på barnet når det er 5, 8 eller 12 år, om det ikke skal ligge en permisjonsordning til grunn.

Denne velferdsordninga er til for å sikre barnet nærhet til foreldre i sin første sårbare tid. La det forbli slik!

Vi så det jo. Vi visste hvor lite hjertelig forholdet til Erna Solberg var. Et kaldt Høyre i seng med Frp skulle nok Venstre holdt seg langt unna.

Men hva skal et stakkars anstendig sentrumsparti gjøre da? Bli ihjelligget av ei overvektig og maktavhengig Ap-purke, alliere seg med et kaldt og kjedelig Høyre (og demed godkjenne Frp) eller ligge i sentrum og vente på bedre tider?

Venstre må sjølsagt søke makt for å få gjennomført sin politikk, og med Sponheim ved roret, har vi deltatt i to gode regjeringer. 

Inntil vi ser et varmere Høyre, med for eksempel drømmetrioen Børge Brende, Kristin Klemet og Inge Lønning (fin alder) i ledelsen, er vel det eneste alternativet å holde seg i sentrum og flørte med Krf og Senterpartiet.

http://www.google.no/url?sa=t&source=web&ct=res&cd=1&ved=0CAYQFjAA&url=http%3A%2F%2Fwww.vl.no%2Fsamfunn%2Farticle5033780.ece&rct=j&q=v%C3%A5rt+land+h%C3%B8ybr%C3%A5ten+surrogati+menneskehandel&ei=dHmmS_eDBJPp-AaHlvndCA&usg=AFQjCNGHKgduxFD-oAD8t4iBEqT-MFGizw

http://www.bellona.no/nyheter/nyheter_2008/SVs_partiprogram

http://www.framtiden.no/201003102853/pressemeldinger/gronn-okonomi/glad-for-svs-flyavgiftsforslag.html