Dette er saker SV må sette krav om i regjeringsforhandlinger med AP:

•Ingen petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen
Det først slaget om Lofoten og Vesterålen står nå. Prøvestein på om SV også i denne perioden vil sette SVs regjeringsdeltagelse foran miljø.

•Storstilt satsing på et moderne og punktlig togtilbud
Bevilgningene må trappes opp med 30 milliarder kroner mer enn det som ligger inne i regjeringens nasjonale transportplan. Det må settes mål om å få reisetiden mellom de store byene ned på 4 timer mellom Bergen/Tronheim – Oslo og 3 timer Kristiansand – Oslo.

•Et bedre, rimeligere og hyppigere kollektivtilbud i byene
Staten må ta mer ansvar for finansieringen av de lokale kollektivtilbudet. De statlige bevilgningene til den lokale kollektivtrafikken må trappes opp med 1 milliard årlig i forhold til regjeringens nasjonale transportplan. Storbykommunene må få ansvaret for kollektivtrafikken i tillegg til fylket.

•Økt satsing på fornybar energiproduksjon
Innen man har fått på plass e opplegg for grønne sertifikater, må man få på plass et opplegg som utløser støtte til fornybar energi

•Staten må bidra med kapital til ”grønne” gründere
Det må opprettes et halvstatlig selskap som skal gå inn med risikokapital i klimaløsninger og klimabedrifter.

•Offensive tiltak for å redusere strømbruken og fase ut oljefyring.
Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering ska dobles fra 20 til 40 milliarder kroner. Det skal gis mer i støtte til bedrifter og husholdninger som vil redusere eller legge om energibruken i miljøvennlig retning.

•Et grønt skatteskifte
For å bidra til miljøriktig omstilling vil Venstre redusere skattene til bedriftene, men samtidig ta igjen på utslipp av CO2 og annen milljøskadelig adferd gjennom avgiftsøkninger.

•Et nytt og forsterket klimaforlik
må på plass etter valget og i forkant av klimamøtet i København
Det må iverksettes nye virkningsfulle tiltak gjennom et nytt klimaforlik i Stortinget. Venstre har en rekke ambisiøse mål og tiltak klare, blant annet klimakravene som de rødgrønne sa nei til under forrige runde med klimaforhandlinger.

•”Skrote” norske klimakvoter
Venstre vil stoppe det statlige salget av klimakvoter til det europeiske markedet som vil gi staten store inntekter. Venstre vil slette disse kvotene. Det vil være et effektivt klimatiltak som kan iverksettes over natten.

•Ingen utbygging av nye store vassdrag
Det skal ikke bygges ut ny stor vannkraft. I tillegg er det behov for ytterligere vern av flere vassdrag som det er knyttet betydelige verneverdier til.

Bedre lokalt kollektivtilbud
Venstre mener også at staten må ta mer ansvar for å finansiere et bedre tilbud med buss, trikk og bane lokalt. Kommunene og fylkene er i stor grad overlatt til seg selv. Her må det skje forandringer for å få på plass et mer fremtidsrettet tilbud, med flere avganger, lavere priser og bedre tilgjengelighet. Venstre har blant annet foreslått å styrke overføringene til den lokale kollektivtrafikken med 10 milliarder kroner den kommende tiårsperioden. I tillegg vil vi satse på en ordning med elektronisk billett som skal gjelde i hele landet for å gjøre det enklere å reise kollektivt.

En stemme til Venstre er en stemme på et mer moderne og bedre tog- og kollektivtilbud!

Godt valg!

Norge må de neste fire årene ta de avgjørende skrittene til å bli et miljøpolitisk foregangsland. Norge må være i front når det gjelder å satse på fornybar energi, utvikle og ta i bruk ny teknologi, skape nye grønne arbeidsplasser og gjøre omstillinger på alle områder som har konsekvenser for klimaet og miljøet.

I denne perioden har vi sett at viktige miljø- og klimaprosjekter flagger ut til utlandet fordi regjeringen ikke stiller opp. De rødgrønne har nølt i miljøpolitikken og har ikke gjort nok for å få Norge på rett kurs i klima- og miljøarbeidet.

Dette er Venstres 10 miljøkrav:

1. Ingen petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen

2. Storstilt satsing på et moderne og punktlig togtilbud
-> Bevilgningene må trappes opp med 30 milliarder kroner mer enn det som ligger inne i regjeringens nasjonale transportplan. Det må settes mål om å få reisetiden mellom de store byene ned på 4 timer mellom Bergen/Tronheim – Oslo og 3 timer Kristiansand – Oslo.

3. Et bedre, rimeligere og hyppigere kollektivtilbud i byene
-> Staten må ta mer ansvar for finansieringen av de lokale kollektivtilbudet. De statlige bevilgningene til den lokale kollektivtrafikken må trappes opp med 1 milliard årlig i forhold til regjeringens nasjonale transportplan. Storbykommunene må få ansvaret for kollektivtrafikken i tillegg til fylket.

4. Økt satsing på fornybar energiproduksjon
-> Det må innføres et grønt sertifikatmarked eller et alternativ som er like ambisiøst og virkningsfullt.

5. Staten må bidra med kapital til ”grønne” gründere
– > Det må opprettes et halvstatlig selskap som skal gå inn med risikokapital i klimaløsninger og klimabedrifter.

6. Offensive tiltak for å redusere strømbruken og fase ut oljefyring.
-> Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering ska dobles fra 20 til 40 milliarder kroner. Det skal gis mer i støtte til bedrifter og husholdninger som vil redusere eller legge om energibruken i miljøvennlig retning.

7. Et grønt skatteskifte
– > For å bidra til miljøriktig omstilling vil Venstre redusere skattene til bedriftene, men samtidig ta igjen på utslipp av CO2 og annen milljøskadelig adferd gjennom avgiftsøkninger.

8. Et nytt og forsterket klimaforlik må på plass etter valget og i forkant av klimamøtet i København
– > Det må iverksettes nye virkningsfulle tiltak gjennom et nytt klimaforlik i Stortinget. Venstre har en rekke ambisiøse mål og tiltak klare, blant annet klimakravene som de rødgrønne sa nei til under forrige runde med klimaforhandlinger. (se vedlegg)

9. ”Skrote” norske klimakvoter.
-> Venstre vil stoppe det statlige salget av klimakvoter til det europeiske markedet som vil gi staten store inntekter. Venstre vil slette disse kvotene. Det vil være et effektivt klimatiltak som kan iverksettes over natten.

10. Ingen utbygging av nye store vassdrag.
– > Det skal ikke bygges ut ny stor vannkraft. I tillegg er det behov for ytterligere vern av flere vassdrag som det er knyttet betydelige verneverdier til.

Se også Veien til Lavutslipssamfunnet: 10 miljøkrav til en ny regjering.

Lunkent flertall
Det er flertall blant partiene på Stortinget for å intensivere arbeidet med høyhastighetstog.

Dette er også Venstre tilhengere av, men i Nasjonal transportplan (som Stortinget vedtok i vår) er det ikke en gang fastsatt et årstall, eller bevilget en eneste krone til en slik togsatsing. Politikere er mest opptatt av å profilere seg på lyntog, men det hele er et spill for å flytte fokus bort fra at man ikke leverer viktige tiltak for bedre tilbud på kort sikt.

Må oppgradere nå
Dagens toghastiget er i snitt om lag 80 km/t mellom de store byene. Med lyntog snakker vi om hastigheter over 200 km/t. Det er innlysende at dette krever tid og enorme ressurser. Derfor må vi allerede nå oppgradere og forsere viktige strekninger for å nå kortsiktige målsettinger. Uten en slik satsing vil reisende stå i kø også de neste 20 årene.

Lyntog i framtida avhenger av viktige prosjekter for redusert reisetid innenfor et langt kortere tidsperspektiv. Da nasjonal transportplan ble behandlet i Stortinget foreslo Venstre å øke satsingen på jernbanen med 30 milliarder kroner på prosjekter som må gjennomføres snarest. Dette er helt avgjørende prosjekter, dersom lyntog i det hele tatt skal være mulig.

Dette er prosjektene Venstre vil satse på i Nasjonal transportplan: De rødgrønne partiene stemte i mot alle forslagene.
• Ringerikstunellen på Bergensbanen – fullfinansieres.
• Dobbeltspor Hamar – Lillehammer – fullfinansieres.
• Grenlandsbanen for sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen (Sørvestbanen) – fullfinansieres.
• Dobbeltspor Oslo-Ski – forseres.
• Eidangerforbindelsen – forseres.
• Dobbeltspor Sandbukta-Moss-Kleberget – forseres.
• Oppstart dobbeltspor sør for Drammen og tiltak for redusert reisetid på Vestfoldbanen – fullfinansieres.

På tross av at Helseminister Hanssen har innhentet kunnskap om heroinassistert behandling og ført an i den offentlige i debatten, vil han ikke konkludere om heroinassistert behandling og har i stedet satt ned et utvalg som skal se på dette og andre tiltak innenfor rusomsorgen.

Handler om å redde liv
Venstres synes det er tafatt. Helseminister Hanssens rusutvalg redder ikke liv. Hanssen har våget å tenke nytt og høyt i rusomsorgen, men han har ikke maktet å foreta de dramatiske endringene i norsk ruspolitikk og rusomsorg som trengs. Hans såkalte tverrpolitiske rus-utvalg konkluderer først i 2010. Dette redder ingen liv i dag.

Fastleger må kunne dele ut subutex
Venstre foreslår bl.a. å senke aldersgrensen for legemiddelassistert rehabilitering (LAR), adgang for utvalgte fastleger til å drive gratis utdeling av metadon, subutex

System for legemiddelassistert behandling (LAR) er alt for rigid, folk blir kastet ut i alt for stor grad. Metadon og subutex alene er ingen vidunderkur, men i Frankrike har fastleger fått dele ut slike preparater siden 1998 og overdosene er gått ned med 80%. LAR må selvsagt komme i tillegg til et helhetlig behandligsopplegg for enkelt rusmisbruker.

24-timersbehandlingsgaranti
Mange overdoser og dødsfall kunne vært unngått hvis rusavhengige fikk behandling med en gang avrusning var ferdig. Venstre vil derfor innføre en garanti om behandlingstilbud innen 24 timer etter akuttavrusning. I Stockholm har man et slikt tilbud, dette kan redusere overdosedødsfallene.

I Norge bruker vi svært mye penger på akuttavrusning og så sender vi rusavhengige rett ut på gata etterpå.

Dette er rustiltak som må på plass:
• Etablere flere behandlingsplasser og bedre ettervernstilbud for rusavhengige.
• Etablere flere akuttavrusningsplasser.
• Tilby poliklinisk behandling eller langtidsplass innen 24 timer etter akuttavrusning.
• At flere rusavhengige blir dømt til behandling i stedet for fengsel når de begår kriminelle handlinger.
• At rusavhengige får tilstrekkelig bolig- og rehabiliteringstilbud utenfor rusmiljøer.
• At det åpnes for å bruke flere legemidler enn metadon og Subutex i behandlingen.
• At fastleger kan gi substitusjonsbehandling for sine pasienter uten å måtte søke via NAV.
• At aldersgrensen for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fjernes, men kriterier for inntak og utskrivning skal vurderes individuelt.
• Innføre et prøveprosjekt med heroinassistert behandling for de aller tyngste

Se også Unge Venstres aksjon foran Stortinget idag.

Dagens løsning gir dårlig koordinering lokalt. Fylkene har for lite handlingsrom (økonomisk og tidsmessig) til å prioritere kollektivtrafikken. Kommunene har ikke noe direkte ansvar for kollektivtrafikken, men er reguleringsmyndighet (holdeplasser, kollektivgater og parkeringsplasser). Organiseringen av ansvaret betyr at staten, fylkene og kommunen kan skylde på hverandre når noe er galt, i stedet for å gjøre noe problemet.

I Sverige har len og kommuner har felles ansvar. De har en ordning Venstre vil ha i Norge. Oslo er også et annet positivt eksempel. Siden det er et fylke har kommunen kontroll over kollektivtrafikken. Oslo leverer nå kraftige økninger av kollektivreisende, flere avganger og lavere priser på månedskort.

Økt ansvar til byene må også innebære en kraftigøkning av ”belønningsordningen” for kollektivtrafikken. Dette er et statligøkonomisk incentiv til kommuner som satser på kollektivtrafikk. Dette vil virke som en ytterligere motivator for byene til å satse kollektivt.

Norge hadde forsøk på dette (2004 – 2008), da initiert av Bondevik II og Torild Skogsholm. Det fungerte. Men regjeringen har nå tilbakeført dette til fylkene, bl.a. fordi fylkene skulle tilføres oppgaver.

Venstre vil ha studentboliger i tilknytning til de kommersielle delene av nye Deichmanske bibliotek og Munch-museet i det nye Bjørvika. Dette gjelder den kommersielle delen av tomtene, som er i tilknytning til selve kulturbygningene.

Høyaktuelt

Bystyret er i ferd med å behandle en ny reguleringsplan for området. Bestillingene for denne reguleringsplanen kommer i august. Det er møte i byutviklingskomiteen den 19. august og møte i bystyret den påfølgende uka. Det er med andre ord høyaktuelt å få en diskusjon om bruken av dette området på banen nå. Ideen om studentboliger på disse tomtene var også del av juryvurderingen til juryen for nye Deichmanske bibliotek.

Med studentboliger får man mange leiligheter og mye folk, som man trenger i et område som Bjørvika. Studentboliger vil samspille godt med biblioteket og kulturområdene – studenter vil kunne bruke området, og være med på å skape liv i Bjørvika. Dette gir også større variasjon og mangfold i type boliger og befolkningssammensetning.

Ber regjeringen fjerne kostnadsgrensen og heve tilskuddet
Når det gjelder praktisk gjennomføring så er det Hav eiendom som eier tomtene. De opererer på oppdrag fra Oslo Havnevesen og Oslo kommune. Det som er viktig for Hav Eiendom er at prosjektene er gjennomførbare. Venstre ser for seg et opplegg i samarbeid mellom det offentlige og private. Denne planen skal kunne gjennomføres. Men noen grep kan gjøre prosjektet enklere.  

For eksempel bør Regjeringen gripe inn og fjerne kostnadsgrensen for studentboliger, som i dag er en bremse for bygging av studentboliger i pressområder, særlig i byene. Venstre har også foreslått å heve tilskuddet per hybelenhet til 300.000 og sørge for en årlig indeksregulering.

Vi har vært i kontakt med, og har støtte fra, studentorganisasjoner og Velferdstinget i Oslo. Dette vil bli et viktig prosjekt både for Oslo som studentby, og for Bjørvika som levende bysenter.