Ogsaa i Stovner bydel i Oslo blir dette et mellomaar. Vi fikk i 2011-valget en representant i BydelsUtvalget – for foerste gang i uminnelige tider. Vi skal naa bruke det nye aaret paa aa bli kjent med vaare politiske kolleger i BU, oeke medlemstallet og aktiviteten i bydelen, og saaledes ogsaa forberede oss paa valget i 2013, som krever mye av enhver politisk organisasjon.

Som nyvalgt leder i Stovner Venstre har jeg de siste dagene, mens jeg er her paa ferie i Asia, tenkt en del paa hvordan vi skal gjoere dette. Hvordan skal vi la organisasjonen vokse? Hvordan faktisk hverve flere medlemmer?

Det foerste som slo meg var at vi ikke maa finne opp hjulet paa nytt. Vi maa laere av andre lokallag som har gaatt igjennom prosessen med aa vokse seg stoerre – hva fungerer, hvorfor fungerte det, og dermed: hvilken risiko har vi for at det ikke vil fungere et annet sted med andre forutsetninger som Stovner?

Jeg ser ogsaa paa Groruddalen som ett omraade med til dels like utfordringer og muligheter, og slik sett blir et godt samarbeid med Grorud, Bjerke og Alna bydel essensielt. Konkret har jeg lyst til at vi organiserer besoek hos hverandre, og samtidig bruker anledningen til skolering og debatt om aktuelle temaer.

Samtidig har vi jo ogsaa Oslo, hvor det er bystyret og byraadet som bestemmer noen av rammebetingelsene for bydelene, og slik sett er det viktig aa ha et godt samarbeide med vaare partivenner sentralt. Dette gjelder ogsaa stortinget.

Totalt sett betyr dette veldig mye kommunikativt arbeide, deling av informasjon, tips og raad og aa kunne time vaare politiske saker godt.

Jeg tror mange lokalpolitikere som ikke er fulltidspolitikere lever i den evige tidsklemmen – hvordan faa tid til aa passe jobben, vaere med familien, lese godnatthistorie for ungene og faa nattesoevn naar det er utallige moeter som skal avholdes?

Da jeg hadde bestemt meg for at jeg ville proeve aa lede lokallaget vaart i Stovner var det med fullt viten om at vi ikke kan bygge Rom paa et aar, men at vi heller ikke maa la oss stagnere av feil ting. Det er lett aa bare la hverdagen overmanne oss, og de endeloese moetene ender opp med aa utmatte oss i stedet for aa inspirere oss.

Jeg har fulgt med paa Liberal.no de siste maanedene og jeg er dessverre ikke imponert over aktivitetsnivaaet her. Det er egentlig ganske trist aa se paa til tider. Samtidig er dette den arenaen vi har p.t. naa som ‘Venstre Pluss’ er paa vei ut. Jeg vet at noe annet er paa vei inn, men jeg har ikke sett dette enda – det kommer nok ogsaa i loepet av 2012, vaart mellomaar, og skal vaere et sentralt organ for partidebatt mellom kollegaer fra hele landet.

Det blir et spennende nytt aar!

Hva tenker du vil vaere de viktigste utviklinger i Venstres organisasjon nasjonalt/lokalt i 2012?

Klimameldingen, der regjeringen forventes å gi Stortinget sitt svar på hvordan Norge skal klare å kutte 20 prosent av klimautslippene innen 2020, er blitt utsatt en rekke ganger. Regjeringen har håp om å legge den fram i løpet av første halvår.

Jeg har på fornemmelsen at Arbeiderpartiets miljøprofil er en dårlig vits, og jeg forventer også at klimameldingen, når den endelig kommer, vil påstå at det beste er om vi hjelper andre, mer forurensende land, med å minske sine egne utslipp.

Og samtidig vet jeg at dersom du snakker med en dreven AP-politiker, så vil vedkommende få AP til å fremstå som et realt grønt parti som gjør mye for miljøet.

Hvor kan vi egentlig arrestere AP for å være et av de minste miljøbevisste partiene på Stortinget? Altså, hvor er the smoking guns? Det burde vel være en hel skog av disse, men jeg vet ikke hvor de er.

Hva synes dere er de beste eksemplene på APs miljøpolitikk?

Her er bildet som viser vår representant i Stovner BU, Azhar Munir, sittende helt til venstre.

Det var et interessant møte, for meg også fordi det viste hvor lokalt lokalpolitikk kan bli. Under det “åpne møtet” i starten kunne borgere komme med spørsmål eller saker. Det var én sak, og det var to lærere fra en skole som påpekte hvor farlig et veistykke kunne være for skolelever, især om vinteren. De fikk da til svar fra administrasjonen at dersom Oslo Kommune følger visse anbefalinger, så vil dette veistykket bli forbedret i 2012.

Det var også interessant å følge med på hvilke saker som kom opp, og da også å se hvilke saker som ikke kom opp. Det var minst 10 minutter diskusjon om en setning skulle være med i en uttalelse om en byggesak, mens andre saker og momenter gikk man glatt forbi.

Her er også øyeblikket hvor jeg og en hel del andre ble valgt inn til å være medlem eller varamedlem til komiteen for oppvekst og kultur (OKK) i bydelen:

Jeg er altså 1. varamedlem – vi har ikke noen 2. vara, selvom administrasjonen anbefaler det. Vi har ikke noen 2. vara fordi Stovner Venstre ikke har så mange medlemmer, så mange aktive medlemmer, så mange som har lyst til å være med.

Jeg kan ikke tale for andre enn meg selv, men jeg har på fornemmelsen at Stovner Venstre vil være synlige i Groruddalen de neste fire årene. I hvert fall mer synlige enn vi var i siste periode

I forbindelse med 2005-valget løp jeg rundt med kamera og filmet en del, som bl.a. fikk en mention hos BBC, men som ikke førte til så mye i selve valget og i hvert fall ikke drev stemmene til partiet. Jeg drev egentlig med en del protype og var dårlig til å markedsføre konsepter og især standarder / best practice til resten av UV. Men totalt sett gjorde jeg vel en del evangelism, og noen fikk øynene opp for mulighetene.

Etter valgnatten hvor vi fikk så mange representanter valgte jeg å bli mindre aktiv i Venstre, og året etter flyttet jeg til Danmark, hvor jeg ble til 2009. Der var jeg i en periode ifm 2007-valget aktiv i Radikal Ungdom, men det ble med et blaff.

Apati
Jeg kom tilbake til Norge den sommeren 2009 rett før valgkampen og bosatte meg etter en måned i Tromsø i Oslo. Jeg valgte å prøve å være aktiv igjen, men jeg endte opp med å rett og slett ikke bry meg nok. Jeg var blitt apatisk, kynisk, og egentlig litt lei alle slagordene og folkene som var så keen på å få makt, innflytelse, påvirkningskraft.

Jeg husket ikke når jeg sist betalte medlemskontingenten i Unge Venstre, og jeg hadde aldri betalt Venstre-kontingent.

2011-valget
Så i år kom valget igjen, og jeg fulgte på avstand med på hvordan Venstre opptrådde, her i Oslo og nasjonalt. Jeg stemte, men involverte meg ikke i valgkampen, og avslo også å være med på å dele ut brosjyrer til husstander.

Etter valget så jeg at jeg kan ikke bare være på sidelinjen og observere, og må sørge for at jeg ikke lar den kyniske muskelen spenne til alt for mye. De siste årene, som i motsetning til tidligere var blitt mye fokus på jobb, familie og etablering, var viktige, og jeg var nå klar til å gjøre noe for andre enn meg selv og mine.

Veien frem for meg
For ca en uke siden kontaktet jeg Toril Berge på Facebook og sa at jeg gjerne vil melde meg inn i Oslo Venstre. Jeg mottok infopakken og betalte kontingenten, og så i går ble jeg kontaktet av Eivind Nikolaysen som jeg snakket med i dag og som på vegne av Stovner Venstre spurte om jeg ville være varamedlem i oppvekst- og kulturkomiteen i Stovner Bydel. Jeg tenkte “hvorfor ikke?” og sa ja.

Jeg har aldri vært særlig opptatt av lokalpolitikk. Barnehagepolitikk, skolepolitikk, politikk vedrørende det som skjer i nabolaget mitt. Men oppvekst- og kulturkomiteen i Stovner er faktisk noe som rører meg, især fordi jeg selv er nylig tilflyttet bydelen, jeg selv med konen har en ti måneder gammel gutt som jeg ikke vet om jeg vil la vokse opp på Stovner, jeg selv ser noen av utfordringene, jeg selv også ser mulighetene, potensialet.

Hei igjen, Venstre! Det blir spennende for meg å lære mer om hvordan lokaldemokratiet fungerer, og å være med på å drive frem noen gode ideer og prioriteringer i en bydel hvor AP har rent flertall i bydelsutvalget.

Siden jeg kom til Norge i midten av Juli etter tre år i Danmark har jeg prøvd å få skikkelig oversikt over den norske debatten, og hvilke valgkampsaker som ser ut til å få vind i seilene. Jeg ble ærlig talt litt forundret over oppveksten av en “Jens vs. Jensen”-retorikk der man også på bl.a. twitter drev med grovvold mot Venstre a la “En stemmt til Venstre er en stemme til FrP”. Dette er for det meste typisk AP-retorikk i en valgkamp hvor de rød-grønne på den ene siden har regjerings-slitasje men hvor de også har hatt en sosialistisk finans-minister som gjorde ganske mange av dommedagsprofetiene til skamme. I en valgkamp hvor for eksempel Høyre ikke lenger kan latterliggjøre “sosialistene”, blir det lettere å drive ensidig skremselspropaganda a la “Jens eller kaos”.

Selvom bl.a. Olav Elvestuen var i media og tilbakeviste skremselspropagandaen, er mitt inntrykk at den dessverre har virket. Det er en god del velgere som, styrt av ønsketenkningen om en Rød vs. Blå blokk, har bestemt seg for at en stemme til Venstre faktisk er lik en stemme til FrP og Siv Jensen som statsminister. Jeg har dog ingen tall for å bygge opp under denne konklusjon

Jeg liker Den Tredje Vei-kampanjen til Unge Venstre, men det er viktig at også Venstre på tydeligere vis slår fast at det faktisk er andre løsninger enn “Jens vs. Jensen”. Det blir en hard kamp, ja, bl.a. fordi media er så oppsatt på denne konflikten mellom “de to store”, men det er viktig at vi jobber hardere med dette.

Så var det det med saksfeltene som fenger. Jeg har ikke lest dagens Dagbladet, men jeg så forsiden og ble vettskremt. Man ser en eldgammel dame sitte og stirre tomt ut i luften mens en overarbeidet sykepleier forklarer hvor ille det er. Den visuelle symbolbruken i denne forsiden og mange lignende forsider som kommer i valgkampen er sterk. Det er viktig at vi blir flinkere til å visuelt symbolisere for eksempel Venstres kamp for mer inspirerte og kvalifiserte lærere i skolen.

Hvordan kan vi bedre kjempe for de alternative definisjonene? Hvordan får vi frem at det største valgkamptema ikke er “Skattelette eller velferd”?

I går kveld snakket jeg med Jonas S. Eilertsen, 2. kandidat her i Troms, og vi avtalte at vi skulle møtes i dag til noen video-opptak. Litt standard videoshots: Jonas sykler til kontoret, Jonas skal til møte med Statens Veivesen, Jonas kommenterer Visit Tromsø-skandalen og hva vi skal gjøre nå med turistnæringa i Tromsø, Jonas snakker litt om sin politiske hverdag og hva han vil på Stortinget.

Så slo det meg at dette er standard push marketing. Dette er standard politiker set-up. Det er, kort og godt, safe.

Rett etterpå kom jeg på at safe er risky. (Ja, jeg stjeler frasen fra godeste Godin). Når vi har en ung kandidat som i løpet av de siste årene har klart å oppbygge en viss persona her i Tromsø, og har vist sin evne til både å jobbe med media samt å jobbe med langsigtige lokale saker, så er det dønn kjedelig å bare ham komme med noen generelle kommentarer på video. Det er så mye mer vi kan gjøre her.

Vi har mange utfordringer de neste ukene. Sosiale medier er langtfra vår viktigste arena. Men vi kan bruke de sosiale medier til å aggregere våre budskap i forskjellige andre fora. Vi kan videreføre diskusjoner fra avis til nett til avis til nett, et system hvor begge medier støtter hverandre.

Problemet er at vi alt for sjelden gjør det. Vi har ikke overskudd. Tid. Brain-width. Vi klarer ikke å samle trådene.

Hvordan kan vi bli mer effektive i vårt arbeide med å samle trådene?

La oss bruke Visit Tromsø som eksempel.

Jonas Eilertsen skrev et innlegg på sin blogg. Han tvitret om sitt innlegg. Roar Sollied, 1. kandidat i Troms, skrev en kommentar på bloggen og tvitret om sin kommentar. Det er senere kommet to nye kommentarer. Det som kunne vært interessant var om Jonas hadde en kjapp kommentar på video i sin nye kommentar på bloggen. Denne videoen ville blitt brukt til en spesifikk sak som en kommentar til de 4 kommentarene som var kommet på hans innlegg. Altså en videkommentar. Ikke så nyskapandes det, men for bloggens lesere som ikke har så godt inntrykk av hvem Jonas er som person, så kan denne videoen funke greit. Men denne videoen vil så kun være én ytring. Så gjelder det for Tromsø/Troms Venstre å komme med en reaksjon i avisen, avhengig av hva som bestemmes i dag og neste dagene om Visit Tromsøs fremtid.

Mitt hovedpoeng her er at vi bør bli bedre til å tenke mer over det helhetlige bilde, og bli bedre til å tenke nytt i forhold til vår bruk av sosiale medier. Vi må også tenke mer på samspillet mellom sosiale medier og andre medier. Tenk gjerne meetup.com-lignende organisering av fysiske møter via nettet. Tenk gjerne virtuelle samlinger av venstre-medlemmer og -sympatisører som interesserer seg for fornybar energi. Og så videre.

Ideer?

Forslag: At vi inspirert av AP lager en lignende oversikt over Grønn-tvitrere et sted på venstre.no eller annetsteds.

Viktig er det også at vi gjør tilgjengelig en liste over norske journalist-tvitrere, og andre interessante tvitrere som unge venstre / venstrefolk kan ha interesse av å følge med i.

Twitter har også inspirert en god del tjenester som man kan bruke til ‘data-mining’. En ide er å kanskje lage en introduksjon til de viktigste tjenestene og vise hvordan vi kan bruke dem. Ett viktig eksempel er bruken av hash-tags (#valg09 fx) og bruk av search.twitter.com

Noe av det viktigste for meg er at man ikke tror på hypen; Twitter kan på ingen måte vinne valget for Venstre. Men det er viktig at vi bruker denne arenaen, og bruker den på en smart måte. At vi er god til å spre informasjon fra twitter og at vi også er god til å feede informasjon inn i twitter-økosystemet.

Men igjen – sjekk den listen over AP-tvitrere. Ganske fascinerende hvor stort apparat de setter opp.