Norges befolkning vokser raskt, og befolkningsveksten rundt de store byene er formidabel. I Oslo og Akershus er det forventet en befolknignsvekst på 350 000 de neste 20 åra. De store spørsmåla er: Hvor skal folka bo? hvor skal de jobbe?- og hvordan skal de komme seg til jobben? Et svar til Aslak Bondes kronikk i Kommunal rapport 26. april. 

I en kronikk i kommunal rapport 26. april skriver politisk kommentator Aslak Bonde at vi svarer på befolkningsveksten ved å utvide regionene, og spør om vi ikke heller burde møte befolkningsveksten med å diskutere å lage nye og tettere byer. Kjære Aslak Bonde; det er jo akkurat det vi gjør.

Bonde skriver at «Tankene om nye byer kan ikke komme noe steds fra i dagens system. Om noen skulle foreslå at et av stedene rundt hovedstaden utviklet seg fra en Oslo-satelitt til en selvstendig by, måtte det være fylkespolitikene i Akershus. Men alle vet hvor urealistisk det er».

Joda, vi har vertøy for regional planlegging som kan foreslå nye bydannelser, og politikerne i Oslo og Akershus har brukt det. Verktøyet heter «Planstrategi og planprogram for samordna areal og transportplan for Oslo og Akershus», og vi er nå godt i gang med prosessen med å lage helhetlig plan for framtidens Oslo og Akershus.

Hovedgrepet er å fortette rundt kollektivknutepunker, men vi har samtidig understreket at areal- og transportpolitikken må henge sammen med næringspolitikk og boligpolitikk: vi kan ikke legge opp til at alle skal pendle til Oslo, vi må sørge for at folk kan bo og arbeide på samme sted også utenfor Oslo.

Og joda, fylkespolitikerne i Akershus har foreslått nye byer i Akershus: Alle partier untatt Høyre stemte for at vi i den planprosessen vi har foran oss også skal utrede mulighetene for nye byer i Akershus. Fordi,- som Aslak Bonde helt riktig påpeker,- dette et er et grep som vil svare på mange av utfordringene vi står overfor. Mange vil tenke at det er helt urealistisk, og det vil koste mye penger, men vi mener at dette må utredes.

I denne prosessen skal vi ikke bare løse lokale og regionale vekstutfordringer, vi skal også bidra til å nå nasjonale mål om klimagassutslipp, jordbruksarealforvaltning og naturmangfold, samtidig som vi skal forbedre transporttilbudet og sørge for at byer og tettsteder som vokser og fortettes også beholder viktige kvaliteter.

Planprosessen som ligger foran oss vil bli smertefull. Noen kommuner, byer og tettsteder vil måtte ta større del av veksten enn andre. Vi vet at det vil være konflikter mellom hvilke kommuner som ønsker/ ikke ønsker vekst og de regionale målene for vekstfordeling. Vi skal greie å fortette i kollektivknutepunkter og samtidig ivareta vern av dyrket mark, naturmangfold, markagrense, strandsone og kulturminnevern. Ikke minst skal vi greie å gjøre fortetting på en måte som ivaretar best mulig livskavalitet, grøntstrukturer og gode oppvekstmiljøer. Det er en formidabel oppgave. Vi lover å gjøre vårt beste, både for at prosessen skal bli god, og for at resultatet skal ivareta avveiingene mellom vekst og vern på en god måte.

Vi som er fylkespolitikere er spente på hva som skjer når den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus er vedtatt om halvannet år eller så. Hvor sterkt vil den legge føringer på kommunenes planarbeid? – og ikke minst: kommer staten til å respektere den som en omforent regional avtale om hvilke steder veksten skal komme, hvor kollektivtilbudet må styrkes og hvilke jorder som må bygges ned? Eller vil det fortsatt komme motstridende signaler fra statens ulike innsigelsesmyndigheter, og beskjed om at rikspolitiske retningslinjer på det ene eller andre området veier tyngre?

Det er nå rikspolitikeres respekt for lokale og regionale omforente planer skal prøves, i et område der veksthåndtering er altoverskyggende både for kommuner og fylker.

Det viktigste signalet Oslo bystyre og Akershus fylkesting sendte sammen med planstrategien da vi vedtok den før påske var:

«Fylkestinget legger følgende til grunn:

At staten har en konsistent nasjonal politikk med hensyn til vekst og vern. Samtidig må staten respektereromforente regionale føringer som nedfelles i den kommende regionale areal- og transportplanen»

Solveig Schytz, leder i Akershus Venstre

Leder i Hovedutvalg for plan, næring og miljø i Akershus Fylkeskommune

Dette debattinnlegget stod på trykk i Kommunal Rapport 3.mai 2012

Mer makt til folket! Gi velgeren mer direkte påvirkning på person i valgene! Mindre profesjonalisering av politikerrollen! Flere personer politisk aktive! Færre ”broilere” på stortinget! Større utveksling av folk og erfaring mellom politikk og næringsliv!  

Hvor er Venstre i denne viktige debatten?

Så vidt jeg kan bedømme så er det nå Senterpartiet ved Ola Borten Moe som ”eier” denne debatten?  Det er Borten Moe som siterer Johan Sverderup og parlamentarismen når han har sjansen, – dette er Venstres sak,- den burde vi eie?  Det var ”vi” som innførte parlamentarisme i dette landet,- som fastslo prinsippet om ”all makt i denne sal”?

Et av de forhold som er med på skape politikerforakt i folket og som sørger for at mange personer har politikk som en karrierevei her i livet (både på lokalt og najsonalt plan), er at det i alt for mange sammenhenger er et høyt fokus på personlig gjenvalg framfor det å oppnå politiske resultater. Det gjelder både i lokalpolitikk og stortingspolitikk.

Jeg mener at Ola Borten Moe har helt rett når han peker på at det er for lett å bli gjenvalgt: Om man holder seg inne med nominasjonskomiteen og ledelsen så er det så å si i boks.

Tiltak jeg mener bør vurderes er:

• Innføre begrensning på hvor lenge man kan sitte (i strekk) i folkevalgte posisjoner: Maksimumstid på tre perioder (i strekk) i samme posisjon, enten det komiteer (hvor man sitter i egenskap av å være politisk valgt), kommunestyret, fylkestinget eller stortinget.
• La velgerne i større grad påvirke personrekkefølgen på stemmeseddelen også ved stortingsvalg.
• Tiltak for å gjøre det lettere å gå fra næringsliv til heltidspolitiker – og til næringslivet, eksempelvis lobbyregister og andre tiltak som sikrer åpenhet og hindrer habilitetsproblemer.
• Endre mønstervedtektene for fylkeslagene, slik at alle medlemmer, ikke bare valgte representanter, har stemmerett på nominasjonsmøtet ved fylkestingsvalg og stortingsvalg.

 Jeg har tro på at en maksimumstid på tre perioder vil kunne vært et viktig bidrag til å dreie fokus bort fra personlig gjenvalg og mer over på å oppnå politiske resultater: det ville kunne skape mer dynamiske nominasjonsprosesser lokalt,- regionalt og nasjonalt,- i små og store partier, og det ville kunne utløse et stort engasjement dersom ikke bare valgte representanter hadde stemmerett på nominasjonsmøter.  Jeg tror at det ville gjort en stor forskjell i forhold til å øke rekrutteringen av nye politikere, og at engasjementet lokalt og nasjonalt ville økt betraktelig. Jeg mener at tre perioder er nok for å ivareta kontinuiteten samtidig som det vil åpne for langt mer dynamikk, engasjement og nyrekruttering.

Jeg sitter nå med følelsen av at for tida så er det Ola Borten Moe i Senterpartiet som siterer Johan Sverderup mest, og Siv Jensen i Fremskrittspartiet som siterer Betsy Kjeldsberg mest…. Sånn kan vi ikke ha det.

- Var det på grunn av en spesiell politisk sak? Lokal eller nasjonal? Nei.

- Var det fordi jeg ble overbevist av en lokalpolitiker på stand eller en partileder i TV-debatt? Nei.

”Husk at folk melder seg inn i Venstre for å drive med politikk” skriver Venstres hovedorganisasjon på nett og i brev til oss lokallagsledere. Jeg er ikke helt sikker jeg, slik var det i alle fall ikke for meg.

Jeg har i alle år, – fra jeg var ei ganske lita jente, hatt et bredt og aktivt samfunnsengasjement, som gjennom mange år har fått sitt utløp gjennom aktiv deltakelse i organisasjonslivet på mange felter. På et tidspunkt føltes det naturlig at mitt samfunnsengasjement fikk et partipolitisk uttrykk. Dette var en avgjørelse som var modnet fram gjennom år.

For meg var Venstre et klart førstevalg. Det var ikke primært på grunn av de enkelte sakene som partiet står for; – på det tidspunktet jeg meldte meg inn hadde jeg et overfladisk forhold til partiprogrammet.  

Min hovedmotivasjon for å melde meg inn i Venstre og å bli politisk aktiv har vært og er Venstres ideologi. Venstres ideologi sammenfaller i svært stor grad med mitt samfunnssyn, mitt menneskesyn og mitt verdigrunnlag. Slik tror jeg at det er for flere enn meg.  Ideologien vår, slik den er beskrevet i Venstres 10 liberale prinsipper, er hele grunnlaget for hva vi gjør!

Etter valget er det mange av oss som er frustrerte over at det fantastisk gode stortingsvalgprogrammet til Venstre fikk svært lite oppmerksomhet. Alt kom til å handle om blokker og regjeringskonstellasjoner, og Venstres viktige saker kom aldri på dagsorden. Selv er jeg enda mer frustrert over at de ideologiske skillelinjene både mellom ”blokkene” og de enkelte partiene har vært så å si usynlige. Velgere som er opptatt av miljøspørsmål ser ikke forskjell på SV og Venstre, fordi vi ikke greier å synliggjøre de ideologiske skillene; at vi er enige med SV om mange av målene, men vil bruke helt andre virkemidler for å nå dem.

La oss bruke tida framover til å blankpusse og synliggjøre Venstres ideologi. Venstres store styrke ligger i å kunne forene og forankre miljø, næringspolitikk, skole, forskning og velferd i vår liberale ideologi.

Det er tid for å se framover,- vi har viktige oppgaver som venter oss, først i lokalvalget i 2011, og videre mot stortingsvalget i 2013.

Noe av det viktigste vi kan gjøre nå er å fokusere på å ta vare på det engasjementet og de personlige ressursene vi har lokalt, regionalt og sentralt, bygge en enda sterkere organisasjon som har engasjement, pågangsmot, stayerevne og muskler til å gjøre den jobben som er nødvendig for kommune- og fylkestingsvalget i 2011 og stortingsvalget i 2013.

Vi har rista av oss nederlaget og er klare til å begynne å jobbe: nå trenger vi oppmuntring, oppbacking og trøkk fra ledelsen sentralt og regionalt på at nå er det bare å brette opp ermene og begynne å jobbe!

Gi oss de gode nyhetene:
• Send oss info om hvor mange nye medlemmer som har kommet siden valgresultatet ble klart.
• Selv om alle er skuffet over resultatet så trenger vi å høre,- direkte fra ledelsen,- at vi gjorde en bra innsats lokalt; og utfordre oss gjerne på hva vi kan gjøre enda bedre neste gang!
• Synliggjør engasjementet som nå tyter ut på liberal.no,- først og fremst internt, på nettsidene og per e-post, men gjerne også eksternt om det er mulig.

Gi oss de gode verktøyene:
• Tilby venstreskolen i alle kommuner; kjør på! Det er nå vi trenger det!
• Hjelp oss til å skape gode arenaer lokalt hvor venstres viktigste saker står på agendaen.
• Videreutvikle liberal.no til Norges beste sted for åpen politisk debatt for alle; et sted det er lett å engasjere seg; en god innfallsport til å bli mer aktiv i Venstre lokalt og regionalt.
• Hjelp oss å se mulighetene til rekruttering av ressurspersoner lokalt: hvilke grep kan vi gjøre for å senke terskelen for å engasjere seg politisk? Kan vi få en idebank på det? Vi trenger et puff til å smi nå mens jernet er varmt. Potensialet er veldig stort nå de første dagene, – mens folk enda kjenner på engasjement rundt valgresultatet!

Vi har arbeidslyst, – hjelp oss til å mobilisere alle gode Venstrekrefter! Oppturen starter nå!

Hilsen fra arbeidslysten lokallagsleder