<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>Liberal.no &#187; spencer</title>
	<atom:link href="http://liberal.no/spencer/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://liberal.no</link>
	<description>Venstre inviterer til dialog</description>
	<lastBuildDate>Wed, 16 May 2012 19:17:35 +0000</lastBuildDate>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.2.1</generator>
		<item>
		<title>Noen tanker og ideer.</title>
		<link>http://liberal.no/2011/08/noen-tanker-og-ideer-21/</link>
		<comments>http://liberal.no/2011/08/noen-tanker-og-ideer-21/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 29 Aug 2011 19:25:42 +0000</pubDate>
		<dc:creator>spencer</dc:creator>
				<category><![CDATA[Ukategorisert]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://liberal.no/?p=6620</guid>
		<description><![CDATA[  Ett leserbrev den 29. august 2011. &#160; Ja også til at alle sykehjem, alle grunnskoler og alle videregående skoler, alle barnehager og skolefritidsordninger og all hjemmesykepleie, besøkstjeneste og hjemmehjelp også skal drives av private bedrifter, stiftelser, selskaper og foreninger]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><span style="font-family: tahoma, new york, times, serif;"><span style="font-family: tahoma, new york, times, serif;"> </span></span></p>
<p>Ett leserbrev den 29. august 2011.</p>
<p>&nbsp;</p>
<div>Ja også til at alle sykehjem, alle grunnskoler og alle videregående skoler, alle barnehager og skolefritidsordninger og all hjemmesykepleie, besøkstjeneste og hjemmehjelp også skal drives av private bedrifter, stiftelser, selskaper og foreninger med offentlig finansiering fra staten, fylkene eller fra kommunene!. Ja til å støtte det private initiativ og privat eierskap og ja også til økt satsning på barnehager, skole og eldreomsorg!. Skepsisen mot konkurranseutsetting, privatisering og prinsippet om å sette tjenester ut på anbud, er også betydelig overdrevet. Det er også ikke størrelsen på vanlige folks lommebøker som skal bestemme hva slags og hvilke tjenester de skal få, men lommeboka til staten. Politikerne må også sørge for at lommeboka til det offentlige er stor nok til å sikre offentlig finansiering av private sykehjem, private grunnskoler, private videregående skoler, private skolefritidsordinger og privat hjemmesykepleie.</div>
<p>&nbsp;</p>
<div> </div>
<div> </div>
<div>Ett leserbrev av Lars Skjerpe (autist og student), Stavanger. Tidligere medlem i programkomiteen i Stavanger KrF, medlem i Autismeforeningen, Mental Helse Ungdom, Med Israel for fred og Framtiden i våre hender og tidligere styremedlem i Europabevegelsen Rogaland og Rogaland Europeisk Ungdom.</div>
<div> </div>
<div> </div>
<div> </div>
<div>Lars Skjerpe hadde rett som vanlig selv om alle stemplet han som EMO og som en gal og en sinnsyk mann!. Ett leserbrev Mandag den 29. august 2011. Til Stavanger Aftenblad, RA, Vårt Land, Verdidebatt.no og til Liberal.no.</div>
<div> </div>
<div>Nå har Stavanger Aftenblad stått bak ett viktig arbeid med å dokumentere de reelle behovene i eldreomsorgen i Stavanger og på Sandnes og har kommet fram til at det behøves 4 000 sykehjemsplasser i Stavanger, Randaberg, Sola og Sandnes innen 2030. Jeg har tidligere foreslått 4 000 sykehjemsplasser i en eventuell storkommune på Nord-Jæren og som vanlig hadde Lars Skjerpe rett selv om alle stemplet han som EMO og som en gal og en sinnsyk mann!. Det kan godt være at Lars Skjerpe er en EMO og en gal og en sinnsyk mann, men ingen kan også nekte for at Lars har store kunnskaper om historie, religion og politikk og derfor også er godt i stand til å ta politiske vedtak og også er god i samfunnsplanlegging. Dersom Stavanger består som en egen selvstendig kommune, er behovet 2 000 nye sykehjemsplasser og 2 000 dagsenterplasser innen året 2030. Nå kan Demokratene, KrF og alle politiske partier i Norge angre på at de ikke valgte Lars Skjerpe som sin 4. kandidat ved kommune- fylkestings- og stortingsvalg i Stavanger og i Rogaland og som nestleder i Demokratene Stavanger og nestleder i Stavanger KrF og hvorfor ble ikke Lars Skjerpe Deputy Führer for NorgesPatriotene, FMI, SIAN og Vigrid?.</div>
<div>  </div>
<div> </div>
<p>&nbsp;</p>
<div>Menneskerettsbruddene i Tsjetsjenia og i Kurdistan er også uakseptable!. Ett leserbrev til Stavanger Aftenblad og til RA Fredag 19. august 2011. Av Lars Skjerpe, Stavanger. Tidligere medlem i programkomiteen i Stavanger KrF.</div>
<p>&nbsp;</p>
<div>Menneskerettsbruddene i Tsjetsjenia og i Kurdistan er uakseptable og Tyrkia har trappet opp krigen mot PKK-geriljaen og Russland har også trappet opp krigen mot den nord-kaukasiske terroristgruppen Emiratet Nord-Kaukasus. Årsaken til terror i Kurdistan og Tsjetsjenia er ikke muslimsk fundamentalisme eller ønsket om en egen statsdannelse for kurderne og for tsjetsjenerne, men de uakseptable menneskerettsbruddene og den brutale undertrykkelsen av legitime politiske, religiøse, nasjonale og kulturelle interesser. Det eksisterer både i Kurdistan og i Tsjetsjenia ett ønske om en egen stat og en egen nasjon, men dette er ikke hovedårsaken til terrorismen. Årsaken til terrorismen er de uakseptable menneskerettsbrudene som både tsjetsjenerne og kurderne har blitt utsatt for gjennom flere hundre år fra henholdsvis både Russlands og fra Tyrkias side. Russland og Tyrkia har begge ett stygt rulleblad når det gjelder etniske og religiøse minoriteter, tros- trykke- forsamlings- og ytringsfrihet, demokrati og menneskerettigheter og de fører en brutal krigføring mot hver sin geriljagruppe (den kurdiske PKK-geriljaen og Emiratet Nord-Kaukasus).</div>
<div> </div>
<div> </div>
<div> </div>
<div> </div>
<div>Ja til en dekningsgrad på 50 % i eldreomsorgen i kongeriket Norge og ikke en dekningsgrad på 25 % slik som situasjonen er nå!. Av Lars Skjerpe, Stavanger. Tidligere medlem i programkomiteen i Stavanger KrF.</div>
<div> </div>
<div>Jeg foreslår også at det i Stavanger kommune innen året 2020 skal være 2 000 sykehjemsplasser og 2 000 dagsenterplasser og jeg foreslår at hjemmehjelp, sykehjemsplasser og hjemmesykepleie skal være gratis og en rettighet for alle eldre over 80 år. Jeg er misfornøyd med Formannskapet, Stavanger bystyre og Kommunalstyret for levekår og jeg er også misfornøyd med Bjørg Tysdal Moe og Per A. Thorbjørnsen som ikke følger opp eldreomsorgen i Stavanger godt nok. En dekningsgrad på 20 til 25 % i eldreomsorgen er utilstrekkelig til å møte eldrebølgen. Jeg foreslår derfor også en dekningsgrad på 40 til 50 % i eldreomsorgen i Norge. Jeg foreslår derfor totalt 2 000 sykehjemsplasser (en dobling av antallet sykehjemsplasser i Stavanger) og 2 000 dagsenterplasser i Stavanger innen 2020 og jeg er kritisk til at Pensjonistpartiet, Venstre, Høyre, KrF og Frp ikke har gjort mer for å møtte de reelle og krevende utfordringene i eldreomsorgen, både i Stavanger kommune og i kongeriket Norge generelt. Våre eldre og funksjonshemmede i Stavanger og i kongeriket Norge fortjener også en verdig, trygg og god alderdom etter ett langt arbeids- eller trygdeliv.</div>
<p>&nbsp;</p>
<div>  </div>
<div> </div>
<p>&nbsp;</p>
<div>Tabuet abort. Ett leserbrev til Stavanger Aftenblad 19. august 2011. Av Lars Skjerpe, Stavanger. Tidligere medlem i programkomiteen i Stavanger KrF. </div>
<p>&nbsp;</p>
<div>Hvorfor velger også så mange som omkring 30 % av alle norske kvinner å ta en selvbestemt abort?. Er ikke dette en politisk og moralsk falitterklæring for det norske samfunnet?. Hvorfor er det så mange norske kvinner som tar en selvbestemt abort?. Er ikke selvbestemt abort i strid med kristendommen eller er det jeg som har misforstått dette?. Er selvbestemt abort i strid med Bibelen og det kristne menneske- og samfunnssynet og med det kristne livssynet eller kan selvbestemt abort forsvares ut ifra ett kristent standpunkt?. Bør ikke alle kristne være imot selvbestemt abort og også være imot sorteringssamfunnet og også imot folkemordet mot de ufødte barna og Downs syndrom-barna?. Hvorfor bruker også ikke de som ikke ønsker barn, både p-pille og kondom og hvorfor lar de det offentlige og fosteret ta regningen for sin uansvarlighet?. Det er vel ikke så vanskelig å få tak i prevensjon, inkludert p-pille og kondom &#8211; så uønskede graviditeter burde vel kunne unngås i en større grad enn i dag?. Og det er skremmende hvilke holdninger og verdier kvinner har til ansvar. Når også avbrutt samleie er den vanligste prevensjonsmetoden blant unge kvinner, blir jeg også litt bekymret. Her behøves vel folkeopplysning og informasjon?.</div>
<p>&nbsp;</p>
<div>  </div>
<p>&nbsp;</p>
<div> </div>
<div>Ett leserbrev til Liberal.no og Verdidebatt.no den 11. august 2011. Av Lars Skjerpe, Stavanger. Tidligere medlem i programkomiteen i Stavanger KrF og tidligere styremedlem i Rogaland Europeisk Ungdom.</div>
<div> </div>
<div>Ser Venstre for seg en ny sentrum-høyre-regjering under ledelse av Erna Solberg eller Knut Arild Hareide, en Frp-Høyre-regjering under ledelse av Erna Solberg, en sentrum-høyre-Frp-regjering under ledelse av Siv Jensen eller også en fortsatt rød-grønn regjering med Venstres sin politiske støtte?. Hvilket parti vil Venstre støtte etter stortingsvalget i 2013 med mindre Vår Frelser, Herre, Mester, Profet og Guds sønn Jesus Kristus har kommet igjen før dette?. Tyder ikke Frp-Høyre-Venstre-samarbeidet i Tromsø kommune på en ny holdning i Venstre til ett eventuelt politisk samarbeid med Frp eller er dette også en isolert politisk hendelse utelukkende i Tromsø kommune?. Hvorfor har Venstre hittil vært avvisende til ett politisk samarbeid med Frp?. Er det også menneskeverdet, klima- kultur- bistands- og miljøvernpolitikken og synet på innvandringspolitikken, som gjør ett politisk samarbeid umulig mellom Venstre og Frp?. Det burde vel ikke være umulig med ett samarbeid mellom Venstre, Høyre, KrF og Frp i en ny borgerlig regjering dersom Frp også nærmer seg det politiske sentrum og inngår noen &#8220;SV-kompromisser?&#8221;.</div>
<p>&nbsp;</p>
<div> </div>
<div> </div>
<p>&nbsp;</p>
<div>Ja til ett norsk EU-medlemskap!. Ett leserbrev den 7. august 2011. Av Lars Skjerpe, Stavanger. Tidligere styremedlem i Europeisk Ungdom Rogaland. </div>
<p>&nbsp;</p>
<div>Norge må være med å bidra der felles avgjørelser for Europa og verden tas, i Europa-rådet, OSSE, OECD, NATO, Verdensbanken, FN, IMF og EU. Norge bør også ikke sette seg selv på sidelinjen i europeisk og internasjonal politikk. EØS-avtalen mellom Norge og EU, gir også Norge økonomiske og politiske rettigheter, men fører også til ett demokratisk underskudd der Norge mottar og vedtar EU-direktiver som norsk lov og der man ikke ønsker å legge ned veto mot noen av disse EU-direktivene. Post-direktivet er ett unntak fra denne reglen fordi Arbeiderpartiets landsmøte vedtok at man ønsket at den norske regjeringen skulle legge ned veto mot dette post-direktivet, men dette er ikke vanlig at Norge legger ned veto på noen av de EU-direktivene som Norge har vedtatt som norsk lov. Norge bør bidra til ett bedre Europa, ett bedre Norden og en bedre verden gjennom ett norsk EU-medlemskap. Det norske folket bør si ja til EU. Selv om 70 % av det norske folket akkurat nå sier nei til EU-medlemskap, er jeg overbevist om at synet på EU vil endres. Vi trenger en mer reflektert og nyansert EU-debatt i Norge med ett europeisk og ett globalt perspektiv i forhold til sosial rettferdighet, likestilling og miljøvern.</div>
<p>&nbsp;</p>
<div> </div>
<div> </div>
<p>&nbsp;</p>
<div>Ja til nytt Stor-Tyskland med en politisk og en økonomisk union bestående av Tyskland, Polen, Nederland, Belgia, Luxembourg, Østerrike, Litauen, Latvia, Estland, Ukraina, Hviterussland, Romania, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn med Angela Merkel som forbundskansler. Ett leserbrev den 7. august 2011. Av Lars Skjerpe, tidligere styremedlem i Rogaland Europeisk Ungdom. </div>
<p>&nbsp;</p>
<div>Ja til ett nytt Stor-Tyskland med en koalisjonsregjering mellom CDU, FDP og NPD i Forbundsrepublikken Stor-Tyskland der målet skal være ett solidarisk, grønt, progressivt, demokratisk og ett miljøvennlig EU med flere hastigheter og en sterk euro-valuta. Forbundskansler Angela Merkel må gi euro-valutaen en garanti i gull-standarden og Tyskland må ikke avhengig av finanskapitalen. Tyskland må også være uavhengig av USA, Frankrike, Russland, Israel og Storbritannia som er kontrollert av en viss bestemt etnisk gruppe som hvert år også krever hundretalls milliarder kr i erstatning fra Tyskland på grunnlag av en påstått rasemessig, etnisk og religiøs forfølgelse på 1930- og 1940-tallet. Det kan også godt være at Holocaust har funnet sted, men behøver Tyskland fortsatt å betale hundretalls milliarder kr i erstatning hvert år for Holocaust?. Ofrene etter folkemordet i Rwanda, i Srebrenica og i Tsjetsjenia har vel for eksempel ikke fått så mye økonomisk erstatning som ofrene etter Holocaust?.</div>
<p>&nbsp;</p>
<div> </div>
<p>&nbsp;</p>
<div> </div>
<p>&nbsp;</p>
<div> </div>
<p>&nbsp;</p>
<div> </div>
<div> </div>
<div> </div>
<div> </div>
<div> </div>
<div> </div>
<div> </div>
<div> </div>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://liberal.no/2011/08/noen-tanker-og-ideer-21/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Noen tanker og ideer.</title>
		<link>http://liberal.no/2011/08/noen-tanker-og-ideer-20/</link>
		<comments>http://liberal.no/2011/08/noen-tanker-og-ideer-20/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 20 Aug 2011 14:09:00 +0000</pubDate>
		<dc:creator>spencer</dc:creator>
				<category><![CDATA[Ukategorisert]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://liberal.no/?p=6424</guid>
		<description><![CDATA[&#160; Menneskerettsbruddene i Tsjetsjenia og i Kurdistan er også uakseptable!. Ett leserbrev til Stavanger Aftenblad og til RA Fredag 19. august 2011. Av Lars Skjerpe, Stavanger. Tidligere medlem i programkomiteen i Stavanger KrF. Menneskerettsbruddene i Tsjetsjenia og i Kurdistan er]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>&nbsp;</p>
<p>Menneskerettsbruddene i Tsjetsjenia og i Kurdistan er også uakseptable!. Ett leserbrev til Stavanger Aftenblad og til RA Fredag 19. august 2011. Av Lars Skjerpe, Stavanger. Tidligere medlem i programkomiteen i Stavanger KrF.</p>
<p>Menneskerettsbruddene i Tsjetsjenia og i Kurdistan er uakseptable og Tyrkia har trappet opp krigen mot PKK-geriljaen og Russland har også trappet opp krigen mot den nord-kaukasiske terrroristgruppen Emiratet Nord-Kaukasus. Årsaken til terror i Kurdistan og i Tsjetsjenia er ikke muslimsk fundamtalisme eller ønsket om en egen statsdannelse for kurderne og for tsjetsjenerne, men de uakseptable menneskerettsbruddene og den brutale undertrykkelsen av legitime politiske, religiøse, nasjonale og kulturelle interesser. Det eksisterer både i Kurdistan og i Tsjetsjenia ett ønske om en egen stat og en egen nasjon, men dette er ikke hovedårsaken til terrorismen. Årsaken til terrorismen er de uakseptable menneskerettsbrudene som både tsjetsjenerne og kurderne har blitt utsatt for gjennom flere hundre år fra henholdsvis både Russlands og fra Tyrkias side. Russland og Tyrkia har begge ett stygt rulleblad når det gjelder etniske og religiøse minoriteter, tros- trykke- forsamlings- og ytringsfrihet, demokrati og menneskerettigheter og de fører en brutal krigføring mot hver sin geriljagruppe (den kurdiske PKK-geriljaen og Emiratet Nord-Kaukasus).</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Tabuet abort. Ett leserbrev til Stavanger Aftenblad 19. august 2011. Av Lars Skjerpe, Stavanger. Tidligere medlem i programkomiteen i Stavanger KrF.</p>
<p>Hvorfor velger også så mange som omkring 30 % av alle norske kvinner å ta en selvbestemt abort?. Er ikke dette en politisk og moralsk falitterklæring for det norske samfunnet?. Hvorfor er det så mange norske kvinner som tar en selvbestemt abort?. Er ikke selvbestemt abort i strid med kristendommen eller er det jeg som har misforstått dette?. Er selvbestemt abort i strid med Bibelen og det kristne menneske- og samfunnssynet og med det kristne livssynet eller kan selvbestemt abort forsvares ut ifra ett kristent standpunkt?. Bør ikke alle kristne være imot selvbestemt abort og også være imot sorteringssamfunnet og også imot folkemordet mot de ufødte barna og Downs syndrom-barna?. Hvorfor bruker også ikke de som ikke ønsker barn, både p-pille og kondom og hvorfor lar de det offentlige og fosteret ta regningen for sin uansvarlighet?. Det er vel ikke så vanskelig å få tak i prevensjon, inkludert p-pille og kondom &#8211; så uønskede graviditeter burde vel kunne unngås i en større grad enn i dag?. Og det er skremmende hvilke holdninger og verdier kvinner har til ansvar. Når også avbrutt samleie er den vanligste prevensjonsmetoden blant unge kvinner, blir jeg også litt bekymret. Her behøves vel folkeopplysning og informasjon?.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://liberal.no/2011/08/noen-tanker-og-ideer-20/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title></title>
		<link>http://liberal.no/2011/08/6349/</link>
		<comments>http://liberal.no/2011/08/6349/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 16 Aug 2011 18:43:37 +0000</pubDate>
		<dc:creator>spencer</dc:creator>
				<category><![CDATA[Ukategorisert]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://liberal.no/?p=6349</guid>
		<description><![CDATA[&#160; &#160; Ett leserbrev til Liberal.no og Verdidebatt.no den 11. august 2011. Av Lars Skjerpe, Stavanger. Tidligere medlem i programkomiteen i Stavanger KrF og tidligere styremedlem i Rogaland Europeisk Ungdom. &#160; Ser Venstre for seg en ny sentrum-høyre-regjering under ledelse]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Ett leserbrev til Liberal.no og Verdidebatt.no den 11. august 2011. Av Lars Skjerpe, Stavanger. Tidligere medlem i programkomiteen i Stavanger KrF og tidligere styremedlem i Rogaland Europeisk Ungdom.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Ser Venstre for seg en ny sentrum-høyre-regjering under ledelse av Erna Solberg eller Knut Arild Hareide, en Frp-Høyre-regjering under ledelse av Erna Solberg, en sentrum-høyre-Frp-regjering under ledelse av Siv Jensen eller også en fortsatt rød-grønn regjering med Venstres sin politiske støtte?. Hvilket parti vil Venstre støtte etter stortingsvalget i 2013 med mindre Vår Frelser, Herre, Mester, Profet og Guds sønn Jesus Kristus har kommet igjen før dette?. Tyder ikke Frp-Høyre-Venstre-samarbeidet i Tromsø kommune på en ny holdning i Venstre til ett eventuelt politisk samarbeid med Frp eller er dette også en isolert politisk hendelse utelukkende i Tromsø kommune?. Hvorfor har Venstre hittil vært avvisende til ett politisk samarbeid med Frp?. Er det også menneskeverdet, klima- kultur- bistands- og miljøvernpolitikken og synet på innvandringspolitikken, som gjør ett politisk samarbeid umulig mellom Venstre og Frp?. Det burde vel ikke være umulig med ett samarbeid mellom Venstre, Høyre, KrF og Frp i en ny borgerlig regjering dersom Frp også nærmer seg det politiske sentrum og inngår noen &#8220;SV-kompromisser?&#8221;.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Ja til ett norsk EU-medlemskap!. Ett leserbrev den 7. august 2011. Av Lars Skjerpe, Stavanger. Tidligere styremedlem i Europeisk Ungdom Rogaland.</p>
<p>Norge må være med å bidra der felles avgjørelser for Europa og verden tas, i Europa-rådet, OSSE, OECD, NATO, Verdensbanken, FN, IMF og EU. Norge bør også ikke sette seg selv på sidelinjen i europeisk og internasjonal politikk. EØS-avtalen mellom Norge og EU, gir også Norge økonomiske og politiske rettigheter, men fører også til ett demokratisk underskudd der Norge mottar og vedtar EU-direktiver som norsk lov og der man ikke ønsker å legge ned veto mot noen av disse EU-direktivene. Post-direktivet er ett unntak fra denne reglen fordi Arbeiderpartiets landsmøte vedtok at man ønsket at den norske regjeringen skulle legge ned veto mot dette post-direktivet, men dette er ikke vanlig at Norge legger ned veto på noen av de EU-direktivene som Norge har vedtatt som norsk lov. Norge bør bidra til ett bedre Europa, ett bedre Norden og en bedre verden gjennom ett norsk EU-medlemskap. Det norske folket bør si ja til EU. Selv om 70 % av det norske folket akkurat nå sier nei til EU-medlemskap, er jeg overbevist om at synet på EU vil endres. Vi trenger en mer reflektert og nyansert EU-debatt i Norge med ett europeisk og ett globalt perspektiv i forhold til sosial rettferdighet, likestilling og miljøvern.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Ja til nytt Stor-Tyskland med en politisk og en økonomisk union bestående av Tyskland, Polen, Nederland, Belgia, Luxembourg, Østerrike, Litauen, Latvia, Estland, Ukraina, Hviterussland, Romania, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn med Angela Merkel som forbundskansler. Ett leserbrev den 7. august 2011. Av Lars Skjerpe, tidligere styremedlem i Rogaland Europeisk Ungdom.</p>
<p>Ja til ett nytt Stor-Tyskland med en koalisjonsregjering mellom CDU, FDP og NPD i Forbundsrepublikken Stor-Tyskland der målet skal være ett solidarisk, grønt, progressivt, demokratisk og ett miljøvennlig EU med flere hastigheter og en sterk euro-valuta. Forbundskansler Angela Merkel må gi euro-valutaen en garanti i gull-standarden og Tyskland må ikke avhengig av finanskapitalen. Tyskland må også være uavhengig av USA, Frankrike, Russland, Israel og Storbritannia som er kontrollert av en viss bestemt etnisk gruppe som hvert år også krever hundretalls milliarder kr i erstatning fra Tyskland på grunnlag av en påstått rasemessig, etnisk og religiøs forfølgelse på 1930- og 1940-tallet. Det kan også godt være at Holocaust har funnet sted, men behøver Tyskland fortsatt å betale hundretalls milliarder kr i erstatning hvert år for Holocaust?. Ofrene etter folkemordet i Rwanda, i Srebrenica og i Tsjetsjenia har vel for eksempel ikke fått så mye økonomisk erstatning som ofrene etter Holocaust?.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Russland, krigen mot terror og Tsjetsjenia.</p>
<p>　</p>
<p>USA, NATO, EU, Russland og Norge har　mange　felles interesser i den internasjonale krigen mot terror, i striden om Nord-Koreas og Irans atomvåpen-program, i Midtøsten-konflikten　og har felles interesser i den globale olje- energi- handels- og gasspolitikken.<br />
Men det er mye som skiller også. Russland er ikke ett velfungerende demokrati og en velfungerende markedsøkomi og rettsstat slik mange i Europa liker å tro. Det omfattende valgfusket ved regionalvalgene i Russland i 2009, den sterke føderale styringen av de russiske provinsene og de etniske minoritets-republikkene, den ukloke Tsjetsjenia-politikken til den russiske regjeringen, og situasjonen for menneskerettigheter, demokrati og pressefrihet, viser at det er langt igjen til Russland er ett skikkelig demokrati. Man kan på mange måter si at Russland er en i overgangsprosess, der valget for Russland står mellom tre alternativer. Diktatur, demokrati eller Putin-styre.</p>
<p>　</p>
<p>Putin-styre　vil si en blanding av demokrati og diktatur, der pressen er statskontrollert, der presidenten velger sin egen etterfølger, der det er　ett sterkt statsbærende　parti　og der etniske, nasjonale　og religiøse minoriteter undertrykkes. Russlands statsminister Vladimir Putin kaller selv Sovjetunionens sammenbrudd den største geo-politiske katastrofen i det 20. Århundret. Sovjetunionens sammenbrudd var ett stort nederlag for kommunismen og Russland &#8211; noe som russiske myndigheter forsøker å kompensere for gjennom en kampanje mot Russlands mest forhatte minoritet, nemlig　tsjetsjenerne i　Nord-Kaukasus.</p>
<p>　</p>
<p>Tsjetsjenia har　lenge　vært ett omstridt tema i Russlands historie, kultur　og politikk, og ett tema i internasjonal politikk. Russland erobret Tsjetsjenia på 1830-tallet og har holdt denne republikken okkupert siden den gang. I dag er det utplassert 40 000 russiske soldater i Tsjetsjenia &#8211; og　Russland har alliert seg med den lokale Kadyrov-klanen som er en innflytelsesrik familie i Tsjetsjenia. Først ble Ahmed Kadyrov utnevnt til administrasjonssjef og senere　president i Tsjetsjenia av Putin i 2000 i den andre krigen mot separatistene. Ahmed Kadyrov ble senere drept av separatistene i 2004 selv om han var en sentral person i uavhengighetskrigen i årene 1994-1996 da han stod på den andre siden i konflikten, den gang på separatistenes side.</p>
<p>　</p>
<p>Så fulgte en kort periode med Alu Alkhanov som Tsjetsjenias russisk-innsatte president før Kadyrov-familien igjen　overtok som president med Ahmed Kadyrovs sønn Ramzan Kadyrov som president. Hvorfor skiftet Kadyrov-familien side i konflikten mellom Russland og Tsjetsjenia?. Mye på grunn av innflytelsen og trusselen mot Kadyrov-familiens tradisjonelle　makt som Shamil Basajev og　wahhabitene representerte. Wahhabismen er den konservative tolkningen av islam, som er statsreligion i Saudi-Arabia og som har stor innnflytelse i Somalia, Irak, Afghanistan og Tsjetsjenia. Wahhabitene er fiendtlig innstilte overfor de vantro (ikke-muslimer) og forkynner hellig krig mot de vantro, og Osama Bin Laden og Al-Qaida tilhører den fundamentalistiske　islamske retningen wahhabismen.</p>
<p>　</p>
<p>Shamil Basajev og　enkelte tsjetsjenske feltkommandanter var sterkt påvirket av den fundamentalistiske retningen wahhabismen. Shamil Basajev planla og gjennomførte　brutale terroraksjoner mot　Dubrovka-teateret i Moskva i oktober 2002 med over 160 drepte, og mot skolen i Beslan i Nord-Ossetia i september 2004, der 334 mennesker omkom. Terroristlederen Shamil Basajev døde i Ingusjetia i 2006.</p>
<p>　</p>
<p>Russlands statsminister Vladimir Putin har valgt å slå ned opprøret i Tsjetsjenia med ytterst brutale midler. Putin betrakter krigen i Tsjetsjenia som del av krigen mot terrorisme og som　en del av den samme kampen som USA står overfor i Afghanistan og Irak. Krigen i Tsjetsjenia handler ikke om terrorisme i utgangspunktet, men　hvor vidt　Tsjetsjenia skal være en uavhengig stat eller ikke. Movladi Udugov, emir Doku Umarov og Akhmed Zakajev ønsker at verdenssamfunnet anerkjenner Tsjetsjenias selvstendighet. Men hvordan skal man unngå at internasjonale terrorister bruker Tsjetsjenia som base for sine terrorist-aktiviteter　mot Russland, EU og USA　- slik som i selvstyreperioden?.</p>
<p>　</p>
<p>Tsjetsjenias folkevalgte president Aslan Maskhadov (valgt i 1997) levde og døde for ideen om Tsjetsjenias selvstendighet, han fordømte terrorisme og muslimsk fundamentalisme, og ønsket fredsforhandlinger med den russiske regjeringen om en fredsavtale for Tsjetsjenia gjennom sin offisielle fredsforhandler Akhmed Zakajev, som fikk møtte Stortingets utenrikskomitè 30 juni 2004, som har politisk asyl i Storbritannia og som er selverklært statsminister for Tsjetsjenia. Men Tsjetsjenias president Aslan Maskhadov ble drept av russiske styrker i 2005. Ett hardt slag for de tsjetsjenske separatistene. Fordi president Maskhadov var de tsjetsjenske separatistenes triumfkort fordi han var den eneste legitime tsjetsjenske lederen.</p>
<p>　</p>
<p>Krigen mellom de kristne landene Georgia og Russland i 2008 over de to omstridte provinsene Sør-Ossetia og Abkhasia, viser at Russland har　politisk dobbeltmoral. Det er helt greit　for Russland　å løsrive Sør-Ossetia og Abkhasia fra Georgia, og det er　greit　for Kreml å drive med valgfusk ved regional- president- og parlamentsvalg i Russland slik som man gjør det　i Zimbabwe, og det er greit å myrde 4 000 georgiere og 120 000 tsjetsjenere, men det er ikke greit å la　Den tsjetsjenske republikken Ickheria (Tsjetsjenia) løsrive seg fra Russland?. Hvordan skal man vurdere situasjonen for pressefriheten i Russland når titalls journalister har blitt myrdet for kritisk Tsjetsjenia-dekning og for avsløringer av korrupsjon og maktmisbruk i de innerste sirkler i Kreml?.</p>
<p>　</p>
<p>Hvordan skal man vurdere situasjonen for menneskerettighetene i Russland, Ingusjetia og Tsjetsjenia?. Når russiske &#8211; til og med etnisk russiske　menneskerettighetsforkjempere og journalister -　blir myrdet i Tsjetsjenia og Ingusjetia &#8211; hvordan skal man da　vurdere situasjonen for　menneskerettighetene og den samfunnskritiske journalistikken i Russland, Ingusjetia, Dagestan og Tsjetsjenia?.</p>
<p>　</p>
<p>Mye av uroen i Nord-Kaukasus er nå konsentrert omkring grenseområdene mellom Tsjetsjenia,　Dagestan　og Ingusjetia, særlig i Ingusjetia　der　Det Nord-Kaukasiske Emiratets hærs omkring 500 soldater　kjemper en forgjeves kamp mot den russiske hæren på totalt 40 000 soldater. Men allikevel　fortsetter de kampen for Tsjetsjenias uavhengighet til tross for massiv russisk militærmakt og undertrykkelse. De tsjetsjenske separatistene har fått sitt mandat i valgene fra 1997 (overvåket av OSSE og Europa-rådet)　som var det siste frie valget, og ingen annen regjering er mer　legitim enn Maskhadov-regjeringen representert ved Doku Umarov, Movladi Udugov og Akhmed Zakajev. Derfor må Europa-rådets generalsekretær Thorbjørn Jagland anerkjenne Zakajev som Tsjetsjenias president i eksil.</p>
<p>　</p>
<p>Maskhadov-regjeringen har blitt splittet i en moderat fløy (Zakajev) som ønsker fredsforhandlinger med Russland velkommen, og en mer radikal fløy under ledelse av Doku Umarov som har erklært etableringen av Det Nord-Kaukasiske Emiratet som ett forsøk på å samle alle de nord-kaukasiske folkegruppene under Doku Umarovs ledelse. Hvem er emir Doku Umarov?. Tsjetsjenernes politiske leder. Hvem er Ramzan Kadyrov?. Den russisk-innsatte tsjetsjenske presidenten som er leder av det Putin-lojale partiet　Det forente Russland i Tsjetsjenia. Hvem er Lydia Jusopova?. En tsjetsjensk menneskerettighetsaktivist.</p>
<p>　</p>
<p>Den russiske sikkerhetstjenesten FSB har bortført 5 000 tsjetsjenere i perioden 1999-2009, og nå forsøker FSB også å konstruere beviser mot den kristne republikken Georgia om ett tett　samarbeid mellom Al-Qaida, Georgia og de tsjetsjenske separatistene for å rettferdiggjøre en ny krig mot Georgia og for å forsvare okkupasjonen av Tsjetsjenia. Angivelig　skal det　USA-allierte Georgia ha samarbeidet med Al-Qaida og den tsjetsjenske separatistbevegelsen. For de som ønsker informasjon om Tsjetsjenia, Russland og Nord-Kaukasus, kan lese mer på internettsidene til Amnesty International, Human Rights Watch, Den Norske Støttekomiteen for Tsjetsjenia og på internettsidene til The Jamestown Foundation, Kavkaz News Center og The Chechnya Peace Forum.</p>
<p>　</p>
<p>Tsjetsjenia. Europas største humanitære og　Europas største menneskerettslige tragedie.　Hvordan skal USA, EU og NATO stille seg overfor den russiske aggresjonen mot Georgia og overfor menneskerettsbruddene i Tsjetsjenia som russiske myndigheter er og var ansvarlige for?. Hvordan skal USA forsvare Georgias territorielle integritet mot ytterligere russisk ekspansjon uten å bruke atomvåpen og / eller konvensjonelle styrker og uten at USA, EU og NATO mister troverdigheten?. Norge bør ha en hær på minst 40 000 soldater og ikke på 2 000 &#8211; 4 000 soldater slik som det er nå. Norge bør også ha ett Heimevern i Norge på minst 80 000 soldater. USA må også finne en riktig utenriks- og sikkerhetspolitikk når det gjelder nedrustning, atomvåpen,　klimaendringer, konflikten over det iranske og det nord-koreanske　regimets atomvåpen-program, en balansert Israel-politikk og krigene i Irak og Afghanistan.</p>
<p>　</p>
<p>Og dessuten &#8211; hvorfor har ikke Richard Perle, medlem i Den amerikanske komiteen for fred i Nord-Kaukasus, ansatt ved The American Enterprise Institute, tidligere leder for Pentagons forsvarspolitiske råd og arkitekten bak Irak-　og Afghanistan-krigene, gjort mer for fred i Tsjetsjenia når han faktisk　er medlem i Den　amerikanske komiteen for fred i Nord-Kaukasus?. Jeg er ganske kritisk til hvordan Richard Perle prioritrerer amerikansk hegemoni og innføring av demokrati og menneskerettigheter i Midtøsten, kampen mot Saddam Husseins sosialistiske diktatur i Irak (Saddam Hussein var en sann politisk og　ideologisk　våpendrager til SV og Rødt &#8211; sosialist, araber og nasjonalist slik som Nasser i Egypt), Israels sikkerhet, kampen mot masseødeleggelsesvåpen og terrorisme, over amerikanske soldaters liv?.　4 000 amerikanske soldater har gitt sine liv for Israels sikkerhet i Irak og over 600 000 irakere har blitt drept siden den amerikansk-ledede invasjonen i 2003.</p>
<p>　</p>
<p>Jeg mistenker at Den　amerikanske komiteen for fred i Nord-Kaukasus har en　skjult agenda, og　at det er　egentlig er den amerikanske jødiske politikeren Richard　Perle som står bak alle disse tre krigene (Irak, Afghanistan og Tsjetsjenia). Hvorfor kunne ikke Richard Perle overbevist Russland om fred i Tsjetsjenia og om　fredsforhandlinger mellom de tsjetsjenske opprørerne og Russland,　når han er medlem av Den amerikanske komiteen for fred i Nord-Kaukasus, når han　samtidig står bak　krigene i Afghanistan og Irak?.　Det virker　jo sannsynlig at etter som Richard Perle planla Irak- og Afghanistan-krigene som George W. Bushs sin utenriks- og sikkerhetspolitiske rådgiver, som leder av Pentagons forsvarspolitiske råd og som ansatt ved The American Enterprise Institute, at han derfor også kan ha stått bak Tsjetsjenia-krigen.</p>
<p>　</p>
<p>Tsjetsjenia. Den glemte konflikten i Europas utkant. Det virker som om uroen i Tsjetsjenia sannsynligvis vil fortsette framover i flere hundre år med mindre Russland finner en politisk eller militær løsning på Tsjetsjenia-konflikten. Stadig rapporteres det i media om selvmordsangrep og bombe-angrep mot den russiske hæren　og tsjetsjenske russisk-lojale militser. Gerilja-krigen i Tsjetsjena har pågått siden 1994 i to etapper.</p>
<p>　</p>
<p>Den første etappen var uavhengighetskrigen fra 1994-1996 med 80 000 drepte sivile og soldater. Den andre etappen er den russiske kampanjen mot internasjonal terrorisme som begynte i 1999 og som har fortsatt fram til denne dag i 2009. Kampanjen mot terrorisme som begynte i 1999 og som har fortsatt fram til i dag (2009) har kostet ca 40 000 russere og tsjetsjenere livet. I Tsjetsjenia er det i dag utplassert ca 40 000 russiske soldater og det er　20 000 medlemmer i tsjetsjenske russisk-lojale politi- og militsstyrker.</p>
<p>　</p>
<p>Mot dem står en tsjetsjensk gerilja (Det Nord-Kaukasiske Emiratets hær)　på 500 medlemmer som hele tiden angriper Russland og den russisk-innsatte presidenten Ramzan Kadyrov som har makten i Tsjetsjenia i dag. Hvordan kan Tsjetsjenia-konflikten løses?. Gjennom forhandlinger mellom den russiske regjeringen og Akhmed Zakajev som allerede har innledet samtaler i Oslo om en fredsavtale for Tsjetsjenia og mulig retur for Akhmed Zakajev til Tsjetsjenias hovedstad Grosnyj. Løsningen er å tildele Akhmed Zakajev, Movladi Udugov (politiske ledere)　og Lydia Jusopova (menneskerettighetsaktivist)　Nobels fredspris og innsette Akhmed Zakajev som ny tsjetsjensk president og med Ramzan Kadyrov som statsminister i Tsjetsjenia. Ramzan Kadyrov må være villig til å trekke seg som Tsjetsjenias russisk-innsatte president &#8211; til fordel for posten som statsminister &#8211; og støtte Akhmed Zakajev som ny tsjetsjensk president. Men vil Akhmed Kadyrov, Movladi Udugov, emir　Doku Umarov, Ramzan Kadyrov og Alu Alkhanov klare å samarbeide?.</p>
<p>　</p>
<p>Hvordan skal man få en slutt på selvmordsangrepene og terrorhandlingene mot Russland?. Vanskelig problemstilling fordi 120 000 russere og tsjetsjenere har dødd for Tsjetsjenias skyld og det er så mye hat, mistenksomhet　og mistro mellom partene. Men man bør gi amnesti til alle medlemmer av Det Nord-Kaukasiske Emiratets hær (terror-gruppe under ledelse av emir Doku Umarov　som Russland har forsøkt å utrydde, uten noen større sukess), opprette en tsjetsjensk selvstyre-administrasjon i Nord-Kaukasus etter modell av de palestinske selvstyre-myndighetene (og som også Vest-Sahara, Baskerland, Sør-Sudan　og Tibet bør kopiere) og innsette Akhmed Zakajev som ny tsjetsjensk president og som leder for　en tsjetsjensk selvstyre-administrasjon　og gi humanitært opphold og flyktning-status til alle tsjetsjenske flyktninger utenfor Tsjetsjenias og Russlands grenser. Norge, Island,　Sverige, Finland　og Danmark　kan ta sin del av ansvaret　ved å gi alle tsjetsjenske flyktninger automatisk　rett til opphold med mindre de bryter med oppholds-vilkårene.　Norge har ett stygt rulleblad når det gjelder tsjetsjenske flyktninger.</p>
<p>　</p>
<p>Tidligere kommunal- og regionalminister Erna Solberg (leder for Høyre)　sendte tsjetsjenske flyktninger rett　i døden og tilbake til folkemordet i Tsjetsjenia. Man kan jo　sammenligne behandlingen av tsjetsjenske flyktninger i Norge, EU og USA, med den behandlingen　som jødene fikk　i mellomkrigstiden og under Hitlers styre i Tyskland 1933-1945. Kun 400-500 jødiske flyktninger fra Tyskland　fikk innreisetillatelse til Norge　i mellomkrigstiden, og Norge førte en svært inhuman flyktningpolitikk overfor jødiske flyktninger fra Sentral-Europa &#8211; akkurat slik som Norge, USA og EU også i dag fører en inhuman og restriktiv flyktningpolitikk overfor tsjetsjenske flyktninger.</p>
<p>　</p>
<p>Tsjetsjenerne er en etnisk og nasjonal minoritet i Russland som undertrykkes av　den russiske regjeringen,　og de har krav på kollektiv flyktning-status, synes jeg. Men situasjonen for jødene og tsjetsjenerne har også store forskjeller. Tsjetsjenerne kan forsvare seg med våpen i hånd mot den russiske hæren, den russiske sikkerhetstjenesten FSB og Ramzan Kadyrovs nasjonale sikkerhetsstyrker, selv om det internasjonale verdenssamfunnet,　Moskva, EU　og FN stempler dem som terrorister og banditter.</p>
<p>　</p>
<p>Tsjetsjenia må anerkjennes som en uavhengig stat, men Russland må inntil videre ha rett til å utplassere 40 000 russiske soldater i Tsjetsjenia &#8211; inntil en tsjetsjensk selvstyreadministrasjon under　ledelse av den tsjetsjenske lederen Akhmed　Zakajev,　og en egen tsjetsjensk hær på 20 000 soldater er etablert. Etter 120 000 drepte i konflikten siden 1994, fortjener Tsjetsjenia full uavhengighet. Tsjetsjenia er på mange måter &#8220;en glemt konflikt&#8221;　akkurat slik som situasjonen var med Sør-Sudan og Øst-Timor i mange tiår.</p>
<p>　</p>
<p>De tsjetsjenske separatistene har stått bak to grusomme, brutale og menneskefiendtlige terroraksjoner som skapte stor internasjonal oppmerksomhet (aksjonen mot skolen i Beslan med over 332 drepte og aksjonen mot Dubrovka-teateret i Moskva med over 160 drepte), men de siste årene har de tsjetsjenske opprørerne konsentrert seg om den militære　og den politiske kampen om Nord-Kaukasus og Tsjetsjenia. Men hvorfor er det　få eller nesten ingen som bryr seg om Zimbabwe, Sudan, Baskerland, Vest-Sahara, Venezuela, Tibet, Cuba, Burma og Nord-Korea og situasjonen for tamilene på Sri Lanka?.</p>
<p>　</p>
<p>Tamilene på Sri Lanka lever i interneringsleire uten tilstrekkelig oppfølging fra FN og internasjonale menneskerettighetsgrupper, og humanitære organisasjoner, etter at den sri-lankiske regjeringen knuste Tamil-Tigrene med overdreven militær-makt og grusomhet. En god ide kunne være å gi automatisk opphold til alle tamilske flyktninger som kommer til Norge. Vi må også støtte tamilenes kamp for selvstyre på Sri Lanka, og ta ett kraftig oppgjør med den sri-lankiske regjeringens innenrikspolitikk.</p>
<p>　</p>
<p>Kan ikke flere enn Klassekampen, Human Rights Watch, Morgenbladet, Den Norske Helsingforskomiteen, Amnesty International og Ny Tid bry seg mer om disse landene?. Er det eneste interessante　utenriks- og sikkerhetspolitiske temaet for norske medier, norske journalister　og norske politikere USAs makt og EUs　og Russlands　makt og　integrasjons-problemer, og Indias　og Kinas vekst?.</p>
<p>　</p>
<p>　</p>
<p>Av Lars Skjerpe.</p>
<p>　</p>
<p>　</p>
<p>　</p>
<p>EU / Europa-rådet.</p>
<p>　</p>
<p>Den Europeisk-Arabiske Union (EAU) eller Europarådet.</p>
<p>EU-kommisjonen. 12 land med 2 kommissærer hver = totalt 24 medlemmer i EU-kommisjonen. 2 representanter hver fra Storbritannia, Tyskland, Polen, Saudi-Arabia, Frankrike, Tyrkia, Iran, Ukraina, Spania, Italia, Israel og Qatar.<br />
+ En president for Europakommisjonen (Storbritannia), en 1. visepresident for Europakommisjonen (Tyskland), en 2. visepresident for EU-kommisjonen (Polen). En 3. visepresident for EU-kommisjonen (Saudi-Arabia). En president for Europaparlamentet (Frankrike), en 1. visepresident for Europaparlamentet (Tyrkia), en 2. visepresident for EU-parlamentet (Iran). En 3. visepresident for EU-parlamentet (Ukraina), en president for EU-senatet (Spania) og en 1. visepresident for EU-senatet (Italia). En 2. visepresident for EU-senatet (Israel) og en 3. visepresident for EU-senatet (Qatar). EU-kommisjonen 24 kommissærer. Den Europeisk-Arabiske Unions forsvarspolitiske råd (70). 10 medlemmer fra EUs øverste organer. EU-kommisjonen (4), Europaparlamentet (4) og EU-senatet (2), 10 medlemmer fra Tyskland, 10 medlemmer fra Storbritannia og 40 medlemmer / 10 veto-land = 4 representanter fra hvert vetoland. EU-senatet skal ha sitt hovedkvarter i Strasbourg (Frankrike), EU-parlamentet skal ha sitt hovedkvarter i Doha (Qatar), EU-kommisjonen skal ha sitt hovedkvarter i Bonn eller Berlin (Tyskland). Den Europeisk-Arabiske Unions forsvarspolitiske råd skal ha sitt hovedkvarter i London (Storbritannia) og EUs landbrukspolitiske råd skal ha sitt hovedkvarter i Warsawa (Polen) og Europa-domstolen skal ha sitt hovedkvarter i Ankara (Tyrkia). Ja til fremgang, demokrati, like muligheter for alle, og velstand &#8211; Ja til Den Europeiske Unionen!.</p>
<p>　</p>
<p>EU-Senatet 300 / 60 land = 5 mandater til hvert medlemsland.<br />
Europaparlamentet 1200 mandater.</p>
<p>1500 mandater.<br />
EU-kommisjonen 24 medlemmer.<br />
Den Europeisk-Arabiske Unions forsvarspolitiske råd 70 medlemmer.<br />
1 600 medlemmer. EAUFR / Den Europeiske-Arabiske Unions forsvarspolitiske råd, EUs sikkerhets- forsvars- og utenrikspolitikk, EU-senatet. EU-kommisjonen og Europa-parlamentet.<br />
Europadomstolen 400 medlemmer / delt opp i 20 domstoler = 20 dommere i hver domstol = (en domstol for landbrukspolitikk og en domstol for helse- og omsorgspolitikk).<br />
EUs landbrukspolitiske råd 400 medlemmer. De 50 mindre medlemsland = 4 representanter hver i EUs landbrukspolitiske råd = 200 representanter.<br />
200 representanter / 10 store medlemsland. De 10 største landene med 20 medlemmer i EUs landbrukspolitiske råd.<br />
2400 medlemmer. 10 mandater. Små land. eks Kuwait og Oman 10 mandater. 10 = 40 små land = 400 mandater.<br />
60 mandater. Store land.eks Italia og Frankrike. 60 mandater. 60 = 10 store land = 600 mandater.</p>
<p>　</p>
<p>Mellomstore land. 20 mandater = 10 = 200 mandater.</p>
<p>　</p>
<p>　</p>
<p>Den Europeisk-Arabiske Union (EAU).</p>
<p>　</p>
<p>1. Portugal. 20 mandater.<br />
2. Spania. 60 mandater.<br />
3. Italia. 60 mandater.<br />
4. Frankrike. 60 mandater.<br />
5. Nederland. 20 mandater.<br />
6. Belgia. 10 mandater.<br />
7. Luxembourg. 10 mandater.<br />
8. Irland. 20 mandater.</p>
<p>　</p>
<p>　</p>
<p>9. Storbritannia (1. Australia 20 mandater, 2. New Zealand 20 mandater, 3. Canada 20 mandater, 4. Nord-Irland 20 mandater, 5. Skottland 80 mandater, 6. Wales 40 mandater, 7. Papua Ny Guinea 20 mandater, 8. Jamaica, Man, Guernsey, Jersey　og Bahamas　40 mandater (8 representanter hver), 9. Gibraltar (20 mandater), 10. Malta (10 mandater). 11. Kypros (10 mandater), og 12. England (300 mandater) underlagt Storbritannia med selvstyre). United Kingdom Parliament. 600 plasser. (veto). 60 mandater.</p>
<p>　</p>
<p>　</p>
<p>10. Tyskland (veto). 60 mandater.<br />
11. Østerrike. 20 mandater.<br />
12. Danmark. 10 mandater.<br />
13. Sverige. 20 mandater.<br />
14. Finland. 10 mandater.<br />
15. Norge (veto). 10 mandater.<br />
16. Island (veto). 10 mandater.<br />
17. Makedonia<br />
18. Bosnia og Hercegovina<br />
19. Albania<br />
20. Montenegro<br />
21. Serbia<br />
22. Tyrkia. 60 mandater.<br />
23. Ukraina. 60 mandater.<br />
24. Liechtenstein (veto)<br />
25. Kosovo (veto)<br />
26. Ungarn. 10 mandater.<br />
27. Slovakia<br />
28. Tsjekkia<br />
29. Litauen<br />
30. Latvia<br />
31. Estland<br />
32. Libya. 10 mandater.<br />
33. Marokko med Vest-Sahara (okkupert område)<br />
34. Tunisia<br />
35. Algerie. 20 mandater<br />
36. Jordan / Palestina. 10 mandater.<br />
37. Israel (veto). 20 mandater.<br />
38. Libanon<br />
39. Syria. 20 mandater.<br />
40. Irak. 20 mandater.<br />
41. Iran. 60 mandater.<br />
42. Kuwait (veto)<br />
43. Qatar (veto)<br />
44. Oman<br />
45. De forente arabiske emirater<br />
46. Jemen<br />
47. Saudi-Arabia. 60 mandater.<br />
48. Hviterussland<br />
49. Bulgaria<br />
50. Romania.<br />
51. Georgia<br />
52. Asjerbajdsjan<br />
53. Armenia<br />
54. Tsjetsjenia / Ingusjetia / Dagestan-føderasjonen (veto)<br />
55. Andorra (veto)<br />
56. Kroatia. 10 mandater.<br />
57. Polen. 60 mandater<br />
58. Egypt. 20 mandater.<br />
59. Slovenia<br />
60. Bahrain (veto)</p>
<p>　</p>
<p>　</p>
<p>Uavhengige Områder:</p>
<p>　</p>
<p>1. Malta (egen samarbeidsavtale med Storbritannia og EU).<br />
2. Kypros (egen samarbeidsavtale med Storbritannia og EU).<br />
3. Vatikanet (egen samarbeidsavtale med Italia og EU).<br />
4. San Marino (egen samarbeidsavtale med Italia og EU).<br />
5. Monaco (egen samarbeidsavtale med Frankrike og EU).<br />
6. Korsikia (egen samarbeidsavtale med Frankrike og EU).<br />
7. Baskerland (egen samarbeidsavtale med Spania og EU).<br />
8. Moldova med Trans-Dniestr-provinsen (egen samarbeidsavtale med Romania og EU).<br />
9. Sveits (egen samarbeids- og tilknytningsavtale med EU og Tyskland).<br />
10. Øst-Timor (egen samarbeids- og tilknytningsavtale med EU og Portugal).</p>
<p>　</p>
<p>　</p>
<p>20 land med eksklusiv samarbeidsavtale (strategisk partnerskap) med EU.</p>
<p>　</p>
<p>1. Sør-Afrika<br />
2. Nigeria<br />
3. Zimbabwe<br />
4. Folkerepublikken Kina<br />
5. Sør-Korea<br />
6. Japan<br />
7. Brazil<br />
8. Cuba<br />
9. Indonesia<br />
10. India<br />
11. Pakistan<br />
12. Russland<br />
13. USA<br />
14. Canada<br />
15. Angola<br />
16. Den demokratiske republikken Kongo<br />
17. Taiwan<br />
18. Rwanda<br />
19. Venezuela<br />
20. Argentina</p>
<p>　</p>
<p>　</p>
<p>1. Frankrike. Ta imot 25 000 innvandrere og kvoteflyktninger.<br />
2. Tyskland. Ta imot 200 000 innvandrere og kvoteflyktninger.<br />
3. Italia. Ta imot 25 000 innvandrere.<br />
4. Spania. Ta imot 25 000 innvandrere.<br />
5. Saudi-Arabia. Ta imot 25 000 innvandrere.<br />
6. Polen. Ta imot 25 000 innvandrere.<br />
7. Ukraina. Ta imot 25 000 innvandrere.<br />
8. Tyrkia. Ta imot 25 000 innnvandrere.<br />
9. Storbritannia. Ta imot 100 000 innvandrere.<br />
10. Iran. Ta imot 25 000 innvandrere.</p>
<p>　</p>
<p>　</p>
<p>500 000 innvandrere / kvoteflyktninger til de 10 største medlemslandene. (hvert år). (maks innvandring mellom EU, Nord-Afrika og Midtøsten). Veto-landene skal ha fritak fra innvandrings- asyl- og flyktningpolitikken til Den Europeisk-Arabiske Union. 5 000 innvandrere, 2 500 på kjæreste / ektefelle-visum, og 5 000 kvoteflyktninger / asylsøkere hvert år (12 500 kvote til sammen) = 40 små land = 500 000 innvandrere (hvert år). (med muligheter for dispensasjon / overføring av kvoten til ett annet medlemsland). (maks innvandring mellom EU, Nord-Afrika og Midtøsten).</p>
<p>　</p>
<p>　</p>
<p>　</p>
<p>Global fredsplan. Av Lars Skjerpe, Stavanger.</p>
<p>　</p>
<p>1. Øst-Timor. 80 000 Australia. 80 000 Japan. 40 000 Venezuela. 40 000 Cuba. Totalt 240 000 soldater. FNs høykommissær for Øst-Timor.</p>
<p>2. Afghanistan. USA 80 000 soldater. Pakistan 80 000 soldater. Storbritannia 20 000 soldater. Norge 8000 soldater. Sverige 8000 soldater. Egypt 4 000 soldater. Canada 40 000 soldater. FNs høykommissær for Afghanistan.</p>
<p>3. Irak. 320 000 soldater Tyrkia. 160 000 soldater Jordan. 80 000 soldater USA. 40 000 soldater Israel. FNs høykommissær for Irak.</p>
<p>4. Bosnia-Hercegovina. Storbritannia 80 000 soldater. Canada 80 000 soldater. Frankrike 40 000 soldater. Italia 20 000 soldater. Spania 20 000 soldater. FNs høykommissær for Bosnia-Hercegovina.</p>
<p>5. Kosovo. USA 40 000 soldater. Tyskland 20 000 soldater. Nederland 4 000 soldater. Sverige 8000 soldater. Norge 8000 soldater. Ukraina 40 000 soldater. Russland 40 000 soldater. FNs høykommissær for Kosovo.</p>
<p>6. Zimbabwe. Sør-Afrika 160 000 soldater. Zimbabwes hær 160 000 soldater. Angola 80 000 soldater. FNs høykommissær for Zimbabwe.</p>
<p>7. Sudan. Nigeria 160 000 soldater. Rwanda 40 000 soldater. Angola 40 000 soldater. FNs høykommissær for Sudan.</p>
<p>8. Nord-Kaukasus (Tsjetsjenia, Ingusjetia og Dagestan). USA / Georgia 80 000 soldater. Russland 160 000 soldater. Tyrkia 320 000 soldater. FNs høykommissær for Nord-Kaukasus.</p>
<p>9. Sri Lanka. 240 000 soldater Sri Lankas hær. 120 000 soldater soldater India. 20 000 Bangladesh. 20 000 Frankrike. FNs høykommissær for Sri Lanka.</p>
<p>10. Den demokratiske republikken Kongo. Regjeringshæren 160 000 soldater. Uganda 80 000 soldater. Rwanda 80 000 soldater. Angola 40 000 soldater. Zimbabwe 40 000 soldater. FNs høykommissær for Den demokratiske republikken Kongo.</p>
<p>11. Israel / Palestina. 2 500 freds- og menneskerettighetsobservatører USA. 1 500 freds- og menneskerettighetsobservatører EU. Russland 500. Norge 250. Egypt 250. FNs høykommissær for Israel / Palestina. 12. Nepal. 2 500 freds- og menneskerettighetsobservatører India. 1 500 freds- og menneskerettighetsobservatører Brazil. USA 500. Sverige 250. Sør-Afrika 250. FNs høykommissær for Nepal.</p>
<p>　</p>
<p>　</p>
<p>12 kommissærer for ulike land.</p>
<p>25 kommissærer for ulike FN-program.</p>
<p>En Generalsekretær.</p>
<p>En Vise-generalsekretær med ansvar for Sikkerhetsrådet.</p>
<p>En Vise-generalsekretær　med ansvar for　Hovedforsamlingen.</p>
<p>　</p>
<p>　</p>
<p>　</p>
<p>　</p>
<p>　</p>
<p>1. En spesialutsending for Somalia, Etritrea, Etiopia og Djioubuti (Afrikas horn). Ansvarsområde: Kjell Magne Bondevik og Oslo-senteret for fred og menneskerettigheter.</p>
<p>　</p>
<p>2. En spesialutsending for Rwanda og Burundi (Odd Kristian Reme?.)</p>
<p>　</p>
<p>3. En spesialutsending for Angola</p>
<p>　</p>
<p>4. En spesialutsending for Pakistan og India</p>
<p>　</p>
<p>5. En spesialutsending for Nigeria, Kenya og Kamerun.</p>
<p>　</p>
<p>6. En spesialutsending for Baskerland og Korsikia (Kristin Clemet?.)</p>
<p>　</p>
<p>7. En spesialutsending for Iran</p>
<p>　</p>
<p>8. En spesialutsending for Sør-Afrika, Namibia og Botswana.</p>
<p>　</p>
<p>9. En spesialutsending for Cuba, Haiti og Den dominikanske republikk.</p>
<p>　</p>
<p>10. En spesialutsending for Venezuela / Colombia</p>
<p>　</p>
<p>11. En spesialutsending for Nord-Korea og Sør-Korea</p>
<p>　</p>
<p>12. En spesialutsending for Kambodsja, Laos, Vietnam og Thailand. (Sørøst-Asia).</p>
<p>　</p>
<p>13. En spesialutsending for Burma</p>
<p>　</p>
<p>14. En spesialutsending for Marokko og Vest-Sahara</p>
<p>　</p>
<p>15. En spesialutsending for Sentral-Asia (Russlands bakgård). (Usbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan, Kasakhstan og Kirgisistan),</p>
<p>　</p>
<p>16. En spesialutsending for Georgia, Aserbajdsjan og Armenia</p>
<p>　</p>
<p>17. En spesialutsending for Kypros og Malta</p>
<p>　</p>
<p>18. En spesialutsending for Liberia, Guinea og Sierra Leone</p>
<p>　</p>
<p>19. En spesialutsending for Folkerepublikken Kina, Xinjiang og Tibet.</p>
<p>　</p>
<p>20. En spesialutsending for Uganda og Den demokratiske republikken Kongo.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://liberal.no/2011/08/6349/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>1</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Noen tanker og ideer.</title>
		<link>http://liberal.no/2011/08/noen-tanker-og-ideer-19/</link>
		<comments>http://liberal.no/2011/08/noen-tanker-og-ideer-19/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 06 Aug 2011 19:30:17 +0000</pubDate>
		<dc:creator>spencer</dc:creator>
				<category><![CDATA[Ukategorisert]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://liberal.no/?p=6068</guid>
		<description><![CDATA[&#160; Jeg ønsker også mer informasjon om arbeidet med Venstres sitt alternative statsbudsjett for 2012 og mer informasjon om den rød-grønne Stoltenberg-regjeringens sitt forslag til statsbudsjett for 2012. &#160; Statsbudsjettet 2012. Mitt alternative statsbudsjett.  Oversikt over inntekter i statsbudsjettet. Toppskatt. 5]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>&nbsp;</p>
<p>Jeg ønsker også mer informasjon om arbeidet med Venstres sitt alternative statsbudsjett for 2012 og mer informasjon om den rød-grønne Stoltenberg-regjeringens sitt forslag til statsbudsjett for 2012.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Statsbudsjettet 2012. Mitt alternative statsbudsjett. </p>
<p>Oversikt over inntekter i statsbudsjettet.</p>
<p>Toppskatt. 5 % av befolkningen som tjener over 800 000 kr, skal betale 60 % skatt på arbeidsinntekter. 120 mrd kr i toppskatt. For eksempel direktør i StatoilHydro som tjener 8 millioner kr. 60 % skatt / 4,8 millioner kr i skatt. 3,2 millioner kr til personlig forbruk. Eller eier av Narvesen-kiosk i Stavanger: 1,2 millioner kr i inntekt. 720　000 kr i skatt. 480　000 kr til personlig forbruk.</p>
<p>Skatt på overskudd i bedrifter (30% skatt) skatt　på aksjeutbytte (30 % skatt), arbeidsgiveravgift (20 % arbeidsgiveravgift) og andre avgifter (avgifter på alkohol og tobakk og andre avgifter): 300 % moms (merverdiavgift). 300 mrd kr. Moms (merverdiavgift) 30 %. 300 mrd kr.</p>
<p>Vanlig skatt og inntekter fra petroleumsvirksomhet: 480 mrd kr. De som tjener under 800 000 kr i arbeidsinntekter skal betale 30 % flatt skatt. Avskaffelse av formues- og eiendomsskatten, og arveavgiften.</p>
<p>Totale inntekter til staten Norge: 1 200 mrd kr.</p>
<p>Total ramme 1 200 mrd kr. Kristin Halvorsens Budsjett 1200 mrd kr. Utkast til Statsbudsjett og Folketrygd.</p>
<p>Kontantstøtte 160 000 kr = 60 000 mottakere = 10 mrd kr. Gratis SFO og gratis barnehage 160 000 kr i støtte p.r. barnehageplass. 4 000 kr i egenandel p.r. måned = 200 000 kr = 300 000 barn i alderen 0 til 8 år = 60 mrd kr. Statlig borgerlønn på 160 000 til sykmeldte, uføretrygdede og arbeidsledige. 500 000 mottakere. Kommunal borgerlønn på 80 000 kr til aleneforsørgere, rusmisbrukere og innvandrere = 500 000 mottakere = 120 mrd kr. Nedkomst- og Adopsjonsstøtte, inkludert 2 års fødselspermisjon 800 000 kr = 60 000 mottakere = 48 mrd kr. Pensjon fra fylte 70 år: 200 000 kr i året =　1 million mottakere =　200 mrd kr. Den generelle pensjonsalderen skal heves fra 62 / 67 år til 70 / 75 år. Pensjon fra fylte 70 år: 200 000 kr.　Borgerlønn for alle som slutter i arbeid før fylte 70　år.　Pensjon for arbeidstakere som slutter etter 75 år = 240 000 kr. Avtalefestet Pensjon (Private avtaler gjennom Storebrand / If / Gjensidige NOR). Innbetaling av 40 000 kr hvert år i 20 år fra fylte 40 til 60 år = 800 000 kr (AFP). Utbetaling av totalt 160 000 kr fra fylte 60 til 70 år. Totalt 440 milliarder kr i Folketrygden som skal styres av Rikstrygdeverket.</p>
<p>Egenkapital Statens Pensjonsfond Utland 1600 mrd kr.<br />
Egenkapital Statens Pensjonsfond Norge 800 mrd kr.<br />
Egenkapital Statoil 400 mrd kr.<br />
Egenkapital Norges Bank 400 mrd kr.<br />
Egenkapital Storebrand / If / Gjensidige NOR 160 mrd kr.<br />
Egenkapital De Regionale Helseforetakene 240 mrd kr.<br />
Egenkapital NSB 160 mrd kr.<br />
Egenkapital Telenor AS 80 mrd kr.<br />
Egenkapital Posten Norge 20 mrd kr.<br />
Egenkapital Afrika-fondet / NORAD 20 mrd kr.<br />
Egenkapital Verdensbanken / IMF Norge 80 mrd kr.<br />
Egenkapital Kirke- og kulturfondet. 40 mrd kr.</p>
<p>Omsorgsdepartementet. En helse-minister + en eldreomsorgs-minister + en arbeids- og inkluderingsminister. 160 mrd kr. 100 mrd kr til eldreomsorgen. 400 000 ansatte i eldreomsorgen i kongeriket Norge. 400 ansattte på hvert sykehjem i Norge. 200 sykehjemsplasser og 200 dagsenterplasser på hver av de 1 000 sykehjemmene i kongeriket Norge. Totalt 1 000 sykehjem i Norge. 180 kommuner med 4 sykehjem (800 sykehjemspasienter og 800 dagsenter- brukere = 720 sykehjem. 16 kommuner med 10 sykehjem (2 000 sykehjems-pasienter og 2 000 dagsenterbrukere) = 160 sykehjem. (Trondheim, Bergen og Stavanger) med 20 sykehjem hver (4 000 sykehjemspasienter og 4 000 dagsenterbrukere) og Oslo kommune med 60 sykehjem og 12 000 dagsenter-brukere og 12 000 sykehjemspasienter (Oslo kommune / fylke sammenslått med Oppegård, Asker og Bærum kommuner). 60 mrd kr til sykehussektoren i kongeriket Norge. 20 regionale sykehus i kongeriket Norge med totalt 4 000 ansatte på hvert sykehus (slå sammen 19 fylker til 15). 15 fylker i Norge med ett regionalt sykehus hver i kongeriket Norge + ett ekstra regionalt sykehus i Akershus, Trøndelag, Rogaland, Oslo og Hordaland. 40 lokale sykehus med 1 000 ansatte hver (slå sammen 19 fylker til 15), + 2 ekstra lokale sykehus i 10 fylker + 4 ekstra lokale sykehus i Trøndelag, Akershus, Oslo, Hordaland og Rogaland. 120 000 ansatte på sykehusene i kongeriket Norge. Satsning på eldreomsorgen, helse og omsorg, psykiatrien, kreftbehandling og sykehusene.</p>
<p>Kommunaldepartementet 160 mrd kr. Av Kommunaldepartementets budsjett: 60 000 mottakere av pappapermisjon i Norge = 6 måneders pappapermisjon = 200 000 til fedrene for 6 måneders pappapermisjon = 12 mrd kr. 100 mrd kr til kommunene. 10 bykommuner med 4 800 ansatte i kommunale tjenester og 190 kommuner med 800 ansatte i kommunale tjenester = totalt 200 000 ansatte (utgiftene til sykehusene og eldreomsorgen skal regnes under Helse- og Omsorgsdepartements sitt budsjett, mens barnevernet skal regnes under Kvinne- og familiedepartementets sitt budsjett og barnehagene skal regnes inn under Folketrygden). 6 mrd kr til fylkene i Norge (12 000 ansatte i fylkene) = 15 fylker = 800 ansatte i hvert fylke i Norge og 2 mrd kr totalt til psykisk helsearbeid, selvmordsforebygging og livskvalitet i kongeriket Norge. Statens Stipendkontor for utdanning. 40 mrd kr til studentene i kongeriket Norge. 160 000 studenter i høyere utdanning = 250 000 kr i stipend i året til studentene. 50 000 kr i semesteravgift i året for de studentene som tar høyere utdanning. 200 000 kr i året til livsopphold for studentene i Norge. Kommunene skal overta ansvaret for de videregående skolene, norsk- og samfunnskunnskapsundervisning for innvandrere og for voksenopplæring.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Forsvarsdepartementet. 40 mrd kr. (totalt 20 000 soldater og 20 000 offiserer i hæren, luftforsvaret, spesialstyrkene og sjøforsvaret i Norge). 4 års frivillig verneplikt = 5 000 soldater rekrutteres hvert år = 20 000 soldater og 20 000 offiserer. Utdannelse av 1200 offisierer i Norge hvert år, 800 til hæren, 200 til Luftforsvaret og 200 offisierer til Sjøforsvaret. Utgifter til forsvarsmateriell og kjøp av ammunisjon, kampfly, norsk deltakelse i internasjonale operasjoner og stridsvogner til forsvaret skal dekkes av Statens Pensjonsfond Norge. 20 000 offisierer i forsvaret = 800 000 kr i årslønn = 16 mrd kr. 20 000 soldater = 400 000 kr i lønn = 8 mrd kr. 8 mrd kr / 80 000 frivillige i Heimevernet = 100 000 kr i lønn til soldatene i Heimevernet. 8 milliarder kr Forsvarsstaben / Forsvarets hovedkvarterer i Oslo, i Stavanger, Bergen, Trondheim og i Bodø.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Utenriksdepartementet. 40 mrd kr. En utenriksminister, en Europa-minister og en Utviklings- og menneskerettighetsminister. 8 mrd kr til EU, derav 2 mrd kr til Polen, 2 mrd kr til Kosovo, 2 mrd kr til Bosnia-Hercegovina, 2 mrd kr til Georgia, 2 mrd kr til Europarådet og OSSE, og 2 mrd kr til Tsjetsjenia, 2 mrd kr til Cuba, 4 mrd kr til Afrika-fondet = 250 millioner kr hver til 16 land i samarbeidet for bedre demokrati og menneskerettigheter, og til bekjempelse av HIV- og Aidsepidemien, 2 mrd kr til IMF (Lån til Kambodsja), 2 mrd kr til Verdensbanken (Lån til Zimbabwe), 2 mrd kr til Sri Lanka, 2 mrd kr til Nepal, 4 mrd kr til Israel / Palestina, 2 mrd kr til Øst-Timor, 2 mrd kr til Somalia, 2 mrd kr til Irak, 2 mrd kr til Afghanistan og 2 mrd kr til Den demokratiske republikken Kongo.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Utdannings- og forskningsdepartementet. 100 mrd kr. Derav forskning 10 mrd kr. Grunnskole og videregående opplæring　60 mrd kr. 1　000 barne- og ungdomsskoler = 40 millioner kr til hver skole = 480 eller 600 elever på hver skole. 200 videregående skoler i Norge = 100 millioner kr til hver videregående skole. Totalt 600, 900 eller 1 200 skoleelever på hver videregående skole i kongeriket Norge. Universiteter, private og offentlige høgskoler og folkehøgskoler i kongeriket Norge 30 mrd kr. Derav Universitetet i Stavanger 1,6 mrd kr. 8　000 studieplasser. 2　000 ansatte. 500 stipendiatstillinger. Universitetet i Oslo 4,8 mrd kr. 24　000 studieplasser. 6　000 ansatte. 1 500 stipendidatstillinger. NTNU (Trondheim) 3,2 mrd kr. 16　000 studieplasser. 4　000 ansatte. 1　000 stipendiatstillinger. Universitetet i Bergen　1,6 mrd kr. 8　000 studieplasser. 2000 ansatte. 500 stipendidatstillinger. Universitetet i Tromsø 1,6 mrd kr. 8　000 studieplasser. 2　000 ansatte. 500 stipendidatstillinger. Universitetet i Agder 1,6 mrd kr. 8　000 studieplasser. 2　000 ansatte. 500 stipendiatstillinger. Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås)　1,6 mrd kr. 8　000 studieplasser. 2　000 ansatte. 500 stipendiatstillinger. Andre høyskoler: 10 mrd kr. 200 millioner kr til hver skole = 10 høyskoler = 2 mrd kr. 40 000 studenter. 800 millioner kr = 10 høyskoler = 8 mrd kr. 8 000 studenter. 12　000 ansatte. 3 000 stipendiatstillinger. 80 folkehøgskoler og bibelskoler = 50 millioner kr til hver skole. Totalt 4 mrd kr. 16 000 studenter. 3 200 ansatte og 800 stipendiatstillinger. 60 folkehøgskoler = 15 fylker = 4 folkehøgskoler i hvert fylke = 20 bibelskoler. 15 fylker. 10 bibelskoler eid av Den Norske Kirken. En bibelskole eid av Den romersk-katolske kirken. En bibelskole eid av Den Evangelisk Lutherske Frikirke. En bibelskole eid av Pinsevennene, Metodistkirken og Baptistkirken. En bibelskole eid av Frelsesarmeen og De frie evangeliske forsamlinger. En bibelskole eid av Det Norske Misjonsselskapet, Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband. En bibelskole i hvert fylke + 5 teologiske høgskoler for de 5 største verdensreligionene. En islamsk teologisk høgskole. En buddhistisk teologisk høgskole. En hinduistisk teologisk høgskole. En jødisk teologisk høgskole, og en teologisk høgskole for sikher. 200 studenter på hver teologisk høgskole, på hver folkehøgskole og på hver bibelskole. 40 ansatte på hver bibelskole, folkehøgskole og teologisk høgskole. Alle høgskoler og bibelskoler skal finansieres av staten. Misjonshøgskolen. 200 millioner kr. 800 studenter. 200 ansatte. Kirkelig Utdanningssenter i Nord (Tromsø). 200 millioner kr. 800 studenter. 200 ansatte. Ansgarskolen (utdanning av pastorer og forkynnere i frimenigheter). 200 millioner kr. 800 studenter. 200 ansatte. Fjellhaug Misjonshøgskole. 200 millioner kr. 800 studenter. 200 ansatte. (utdanning av forkynnere, musikere og barne- og ungdomsarbeidere i kristne foreninger og organisasjoner, frimenigheter, bedehusene og Den Norske Kirken). Menighetsfakultetet 200 millioner kr. 800 studenter. 200 ansatte. Diakonhjemmets høgskole Rogaland. 200 millioner kr. 800 studenter. 200 ansatte. Diakonhjemmets høgskole Hordaland. 200 millioner kr. 800 studenter. 200 ansatte. Diakonhjemmets høgskole Troms. 200 millioner kr. 800 studenter. 200 ansatte. Diakonhjemmets høgskole Oslo 200 millioner kr. 800 studenter. 200 ansatte. Diakonhjemmets høgskole Trøndelag 200 millioner kr. 800 studenter. 200 ansatte. Høgskolen i Oslo. 800 millioner kr. 4 000 studenter. 1000 ansatte. 250 stipendiatstillinger. Høgskolen i Trøndelag. 800 millioner kr. 4　000 studenter. 1000 ansatte. 250 stipendiatstillinger. Høgskolen i Finnmark 800 millioner kr. 4 000 studenter. 1000 ansatte. 250 stipendidatstillinger. Høgskolen i Nordland 800 millioner kr. 4 000 studenter. 1000 ansatte. 250 stipendiatstillinger. Høgskolen i Buskerud 800 millioner kr. 4　000 studenter. 1000 ansatte. 250 stipendiatstillinger. Høgskolen i Hedmark 800 millioner kr. 4　000 studenter. 1000 ansatte. 250 stipendiatstillinger. Høgskolen i Tønsberg 800 millioner kr. 4　000 studenter. 1000 ansatte. 250 stipendiatstillinger. Høgskolen i Sarpsborg 800 millioner kr. 4　000 studenter. 1000 ansatte. 250 stipendiatstillinger. Høgskolen i Møre og Romsdal 800 millioner kr. 4　000 studenter. 1000 ansatte. 250 stipendiatstillinger. Høgskolen i Telemark 800 millioner kr. 4　000 studenter. 1 000 ansatte. 250 stipendiatstillinger.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Kirke- og kulturdepartementet. En kultur- og kirkeminister. 40 mrd kr. 24 000 ansatte / 1600 menigheter = 12 ansatte i hver menighet. 19 200 til sammen. 4 800 / 16 bispedømmer = 300 ansatte i hvert bispedømme. 4 prester (derav 2 prester, 2 barne- og ungdomsprester, 2 kateketer, 2 diakoner og 4 andre ansatte), 12 mrd kr til Den Norske Kirken, 1,2 mrd kr til Islamsk Råd Norge, 2,4 mrd kr til andre trossamfunn utenfor Den Norske Kirken, 400 millioner kr til Human Etisk Forbund og 4 milliarder kr totalt til Norsk Misjonsråd. (derav 1,2 mrd kr til Det Norske Misjonsselskapet, totalt 400 millioner kr til Norsk Luthersk Misjonssamband og 400 millioner kr til Normisjon). 200 millioner kr totalt til Kirkens Nødhjelp, 200 millioner kr til Amathea, 200 millioner kr til Israelsmisjonen, 200 millioner kr i året til Tibetmisjonen og 200 millioner kr til Indremisjonsforbundet. 1 mrd kr fordelt på 20 forskjellige kristne misjons- og bistandsorganisasjoner, blant annet 50 millioner kr til Med Israel for fred, og totalt 50 millioner kr til Norsk Misjon i Øst, 50 millioner kr til Ordet og Israel, 50 millioner kr til Misjon uten grenser, 50 millioner kr til Laget, 50 millioner kr til Ny Generasjon, 50 millioner kr til Kristen Muslimmisjon, 50 millioner kr til Evangelisk Orientmisjon. Totalt 50 millioner kr til Kristent Pedagogisk Forum. 50 millioner kr til KFUM / KFUK. 50 millioner kr til Ungdom i Oppdrag, 50 millioner kr til Kristent Interkulturelt arbeid. 50 millioner kr til ORIGO (for skapelse, mot evolusjon) og 50 millioner kr til Vennskapsforeningen Norge-Madagaskar. 50 millioner kr til Norsk Senter mot antisemittisme. 50 millioner kr til Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem Norge. 50 millioner kr til Karmel-Instituttet. 50 millioner kr til Hjelp Jødene Hjem. 50 millioner kr til Menneskeverd og 50 millioner kr til Kirkens SOS Norge / Fermate Norge.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Videre Kultur- og kirkedepartementets budsjett: 20 mrd kr totalt til frivillige organisasjoner og kultur, derav 4 mrd kr til sekulære bistands- og nødhjelpsorganisasjoner og til den kristne bistandsorganisasjonen Strømmestiftelsen. 2 mrd kr totalt til Norges Røde Kors, 600 millioner kr til Strømmestiftelsen, 200 millioner kr til Leger uten grenser, 200 millioner kr til Norsk Folkehjelp og 1 mrd kr fordelt på 20 norske bistands- og nødhjelpsorganisasjoner = totalt 50 millioner kr til hver bistands- og nødhjelpsorganisasjon i kongeriket Norge. 16 mrd kr til frivillige organisasjoner og foreninger og kultur. 8 mrd til kulturhus, kulturskoler, teatre og kinoer, Den Norske Statsoperaen i Oslo, pressestøtte, filmstøtte, produksjon og markedsføring av musikk og annet. 8 mrd kr til 400 organisasjoner = 20 millioner kr til hver forening og organisasjon. Kultur for hele folket og for hele Norge. Satsningsområder: Norsk film og norske aviser og tidsskrifter. Styrke det norske skrift- og talespråket og styrke norsk kultur. Satse på organisasjonen Frivillighet Norge, barne- og ungdomsarbeid, kultur, nødhjelps- og bistandsarbeid, de politiske partiene og ungdomspartiene og frivillige organisasjoner og foreninger, idrettslag, historielag og musikkorps.　</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Innenriks- og justisdepartementet. 20 mrd kr. Reformer i rettsvesenet og politiet. 24 000 politi-tjenestemenn. 160 distrikter med 50 ansatte. 10　på jobb til enhver tid.　40 distrikter med 400 ansatte. 80 ansatte på jobb til enhver tid. 2 000 ansatte i rettsvesenet. 200 domstoler = 8 dommere i hver domstol = 1 600 ansatte. 300 ansatte / 15 domstoler = 20 dommere i hver domstol. Høyesterett 100 medlemmer. 6 000 ansatte i påtalemyndighetene. 200 domstoler = 10 aktorer i hver kommunedomstol / tingrett. 1600 jurister / 160 kommuner = 10 jurister i hver kommune. 40 kommuner med 60 jurister hver = 2400 ansatte. 8 000 ansatte i fengselsvesenet / 40 fengsler = 200 ansatte i hvert fengsel. 16 000 fengselsplasser. Totalt: 40 000 ansatte.</p>
<p>Samferdselsdepartementet. 20 mrd kr. 15 milliarder kr til vei og ferje hvert år (Statens Vegvesen), 5 milliarder kr til Avinor og flyplasssene i året og NSB skal være ett selvstendig selskap med egenkapital fra Statens Pensjonsfond.</p>
<p>Finans- og næringsdepartementet. 20 mrd kr.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Olje- og energidepartementet. 20 mrd kr. Landbruksdepartementet. 20 mrd kr / 40 000 gårdsbruk = 500 000 kr i støtte til hvert gårdsbruk.</p>
<p>Integrerings- og Innvandringsdepartementet　10 mrd kr.　5 mrd kr til Asperger syndrom (　2 000 omsorgsbolig-plasser for mennesker med Asperger syndrom) =　2,5 millioner kr i støtte til hver person og hver omsorgsbolig-plass for mennesker med Asperger syndrom).　3 mrd kr til psykisk utviklingshemmede (500 000 i støtte til hver omsorgsbolig-plass for psykisk utviklingshemmede) = 6 000 omsorgsboligplasser i kongedømmet Norge for psykisk utviklingshemmede, 1,6 mrd kr til integreringstiltak (mottak av 5 000 kvoteflyktninger fra Sri Lanka og Tsjetsjenia hvert år &#8211; 320 000 kr i støtte til hver kvoteflyktning og tilbud om Norsk med Samfunnskunnskap til alle flyktninger og innvandrere bosatt i Norge) og 400 millioner kr til funksjonshemmede (generelle omsorgstiltak).</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Kvinne- og familiedepartementet. 10 mrd kr. 16　000 plasser i barnevernet = 500　000 kr i støtte p.r. plass. Barnehagene skal være kommunene sitt ansvar. 2 mrd kr til likestillingsarbeid og oppfølging av barnevernet og barnehagene. Miljøvern- klima- og fiskeridepartementet. En Miljøvern- og klimaminister og en Fiskeri- og kystminister.　10 mrd kr.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Statsministerens kontor　10 mrd kr totalt. Medlemskontingent til FN:　5 mrd kr. Støtte til politiske partier og nasjonal, kommunal og regional partistøtte, og støtte til partigruppene på Stortinget:　2,4 mrd kr. Fordelingen av partistøtte: 40 millioner kr til hvert parti i Norge　uansett oppslutning ved valg og antall medlemmer = 20 partier =　800 millioner kr.　1,6 milliarder kr fordeles etter oppslutning ved stortingsvalg. For eksempel Frp　25 % = 400 millioner kr. For eks Det Norske Arbeiderpartiet 30% = 480 millioner kr, for eksempel Rødt 3,5 % = 56 millioner kr,　og for eksempel Demokratene 0,1 % = 1,6 millioner i støtte. For eksempel partiet KrF 8 % =　128 millioner kr. Drift av Høyesterett. Regjeringen, Stortinget og Statsministerens kontor: 1,2 mrd kr. Utgifter til kongehuset, apanasje til konge- og kronprinsfamilien og drift og renovering av de kongelige eiendommene 400 millioner. Statsministerens Humanitære Krisefond: 1 mrd kr (til　regjeringens nødhjelps- og reservefond).</p>
<p>Prosjekt Sør-Sudan 20 mrd kr. Oppbyggingen av The Democratic Republic of South Sudan. Støtte folket i Sør-Sudan økonomisk. Prosjekt Innovasjon Norge / Norsk Industri. 20 mrd kr. Norsk Industri 4 mrd kr / støtte til 8 selskaper = 500 millioner kr til hvert selskap i etableringsstøtte. 16 mrd kr totalt i startkapital fordelt på 2　000 selskaper og enkeltpersoner hvert år. 8 millioner kr i startkapital til hver enkeltperson / hvert selskap.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Administrasjonsutgifter 40 mrd kr. Departementene og NAV. 80　000 ansatte. Departementene i kongeriket Norge 50 000 ansatte. NAV 30 000 ansatte. Departementene (Oslo) 50 000 ansatte. Derav　10 % ansatte i departementene i Tromsø (5 000 ansatte), 10 % ansatte i departementene i Trondheim (5 000 ansatte), 10 % ansatte i departementene i Bergen (5 000 ansatte), 10 % ansatte i departementene i Kristiansand (5 000 ansatte)　og 10 % ansatte i departementene i Stavanger (5 000　ansatte). 50 % ansatte i departementene i Oslo (25　000 ansatte).　NAV 30 000 ansatte fordelt på　30 fylkeskontorer = 500 ansatte på hvert fylkeskontor = 15 000 ansatte og　300 lokale kontorer / 50 ansatte på hvert kontor = 15 000 ansatte. Totalt 30 000 ansatte i NAV. </p>
<p>+ 150 mrd kr ekstra i statsbudsjettet dersom handlingsregelen tillatter dette.</p>
<p>16 mrd kr til utdanningsstipend for norske studenter i utlandet og ved norske private høgskoler / 40 000 norske studenter bør få 400 000 kr i stipend hver. 160 000 i semesteravgift for studenter ved private høgskoler og 240 000 kr til livsopphold og daglige utgifter. 20 mrd kr til stipend på 5 millioner kr i året til 4 000 personer med Asperger syndrom (autisme) (Folketrygden). 30 mrd kr til utbygging av velferds- og omsorgsplasser, psykiatriplasser, studentboliger og sykehjemsplasser. 10 mrd kr til inndekning av Folketrygden, ulike utgifter. 10 mrd kr til pressestøtte til utgivelse av 400 medlems- og informasjonsblader til 400 forskjellige organisasjoner og foreninger. 300 tidsskrifter og magasiner. 300 regionale aviser / 15 fylker = 20 regionale aviser i hvert fylke = 15 fylker i Norge = 10 millioner kr til hver avis og hvert tidsskrift. 2 mrd kr til utgivelse av totalt 1 600 menighetsblader i Den Norske Kirken og 400 andre blader til forskjellige tros- og livssynssamfunn i Norge. 2 mrd kr i støtte delt på totalt 1 600 menighetsblader og 400 tros- og livssynsblader = 1 million kr i støtte til hvert menighetsblad og til hvert tros- og livssynsblad i Norge. 10 mrd kr i året til omstillings- og næringstiltak i landbruket og i distriktene. 40 milliarder kr til utgifter til forsvarsmateriell, kjøp av ammunisjon og kampfly, norsk deltakelse i internasjonale operasjoner og stridsvogner. 10 mrd kr i året til renovering av Den Norske Kirkens eiendommer. 2 mrd kr ekstra i nasjonal pressestøtte til de 40 største avisene i kongeriket Norge. Totalt 4 mrd kr i pressestøtte til de 40 største avisene = 100 millioner kr til hver avis. 150 mrd kr i ekstrautgifter.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>1 million ansatte i offentlig sektor. 2,5 millioner arbeidstakere totalt. 1 million mottakere av pensjon, 1 million barn og ungdommer og 1 million mottakere av borgerlønn. Totalt antall innbyggere 5,5 millioner i kongeriket Norge i 2030 (anslag for 2030). 40 % av arbeidstakerne i Norge ansatt i offentlig sektor. 60 % av arbeidstakerne ansatt i privat sektor. 3 000 ansatte i hvert departement i kongeriket Norge bortsett fra Helse- og omsorgsdepartementet som skal ha totalt 8 000 ansatte, 5 000 flere enn i de andre departementene. 4 000 ansatte i selve Helse- og omsorgsdepartementet og totalt 4 000 ansatte i rusomsorgen som skal være underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Det skal være 16 000 ansatte i barnevernet og totalt 16 000 omsorgs- og behandlingsplasser i barnevernet. Totalt 40 000 ansatte i barnehagene i Norge. Satsning på velferd og på sosial rettferdighet og fattigdomsbekjempelse i Norge og internasjonalt.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>30 % flatt skatt for alle inntekter. 0 % formues- og eiendomsskatt og 0 % arveavgift. 20 % arbeidsgiveravgift for private bedrifter. 30 % merverdiavgift for alle varer og tjenester i Norge.　Ny skatte- og avgiftsmodell for Norge.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://liberal.no/2011/08/noen-tanker-og-ideer-19/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>1</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Noen tanker og ideer.</title>
		<link>http://liberal.no/2011/07/noen-tanker-og-ideer-18/</link>
		<comments>http://liberal.no/2011/07/noen-tanker-og-ideer-18/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 30 Jul 2011 13:43:46 +0000</pubDate>
		<dc:creator>spencer</dc:creator>
				<category><![CDATA[Ukategorisert]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://liberal.no/?p=5988</guid>
		<description><![CDATA[&#160; Leserbrev til Stavanger Aftenblad, RA, Liberal.no, Verdidebatt.no og Vårt Land den 29. juli 2011. Av Lars Skjerpe med Asperger syndrom, Stavanger. Anerkjenn Baskerland, Tsjetsjenia, Vest-Sahara, Taiwan og Sør-Sudan!. Ett leserbrev til Stavanger Aftenblad, RA og Vårt Land. Fredag 29.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>&nbsp;</p>
<p>Leserbrev til Stavanger Aftenblad, RA, Liberal.no, Verdidebatt.no og Vårt Land den 29. juli 2011. Av Lars Skjerpe med Asperger syndrom, Stavanger.</p>
<p>Anerkjenn Baskerland, Tsjetsjenia, Vest-Sahara, Taiwan og Sør-Sudan!. Ett leserbrev til Stavanger Aftenblad, RA og Vårt Land. Fredag 29. juli 2011.</p>
<p>Norge bør anerkjenne Baskerland, Tsjetsjenia, Vest-Sahara, Taiwan og Sør-Sudan og som ett uttrykk for norsk anerkjennelse av disse områdene, bør det også etableres norske ambassader eller konsulater i disse områdene. Norge bør ta opp menneskerettighetene i Baskerland, Tsjetsjenia, i Iran, på Cuba, i Tamil Eelam og i Vest-Sahara opp i FN og i Europarådet. Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland bør også engasjere seg for Baskerland, Tsjetsjenia og Vest-Sahara og kanskje tildele Nobels fredspris, Sakharov-prisen og Rafto-prisen til noen russiske eller tsjetsjenske dissidenter. Noen gode kandidater til Nobels fredspris fra Russland og Tsjetsjenia, er Garry Kasparov, Lydia Jusopova og Akhmed Zakajev. Jelena Bonner, enken etter Andrej Sakharov tror jeg døde nylig og hun ville vært en god kandidat til disse menneskerettighets- og fredsprisene (sjekk Jelena Bonner kanskje på Wikipedia.no). Norge bør anerkjenne Baskerland, Vest-Sahara, Taiwan, Tsjetsjenia og Sør-Sudan og etablere norske ambassader eller konsulater. Norge bør også anerkjenne undertrykte, diskriminerte og forfulgte nasjoners rett til kulturell og politisk selvbestemmelse (for eksempel Tamil Eelam). Det er viktig at menneskerettighetene til tamilene på Sri Lanka også blir respektert.</p>
<p>　</p>
<p>Nei til det flerkulturelle samfunnet!. Ett leserbrev den 29. juli 2011.</p>
<p>I etterkant av terrorangrepene mot Regjeringskvartalet i Oslo og Utøya-massakren, må vi minnes ofrene for terrorangrepene med sorg og glede. Vi bør uttrykke vår sorg for de vi har mistet og glede for alle minnene om dem. Men jeg er imot at man skal forby høyre-radikale politiske standpunkter. Jeg er selv også en høyreradikaler og en nasjonalist, en innvandringsmotstander, en islam-kritiker, en 26 år gammel liberal konservativ skribent, kristen og politisk interessert ung mann, en abortmotstander, en Tsjetsjenia- og Israels-venn og en moderat Holocaust-tviler selv om det er mye som tyder på at Holocaust har funnet sted. Jeg støtter Stopp Islamiseringen av Norge og Folkebevegelsen mot innvandring selv om jeg ikke er medlem i disse foreningene og jeg ønsker ikke at man skal forby høyreradikale politiske meninger og jeg er også imot dette &#8220;tanke-politiet&#8221; etter modell fra DDR, Sovjetunionen, Nord-Korea, Maos Kina, i Zimbabwe under president Robert Mugabe fra ZANU-PF og Pol Pots Kambodsja, som man legger opp til i samfunnsdebatten i Norge akkurat nå. Jeg er også imot at man skal innskrenke og begrense ytrings- og trykkefriheten i Norge. Jeg er imot det flerkulturelle samfunnet som jeg ser på som en overgangsprosess fra ett kristent, europeisk, vestlig, sivilisert, ett norsk og humanistisk samfunn, til ett islamsk samfunn med sharia-lover og undertrykkelse av kristne og jøder. Jeg er også imot at etniske nordmenn og samene, urfolkene i kongeriket Norge skal bli dhimmier (undertrykte og diskriminerte vantro) i en islamsk sharia-stat. Jeg er imot at etniske norske kvinner skal bli gruppe- og overfallsvoldtatt av 10 utenlandske menn med muslimsk eller afrikansk bakgrunn, hver gang de tar bussen til sentrum. Jeg er også for at man skal begrense innvandringen til Norge og utvise alle kriminelle med utenlandsk bakgrunn. Jeg er imot at man skal forby prostitusjon og pornografi fordi kjøp og salg av kvinnekroppen handler om ytringsfrihet. Jeg er faktisk for at man skal ha en egen NRK-TV-kanal på NRK Fjernsynet, NRK Erotikk med erotiske filmer 24 timer i døgnet og at bedriften Love Shop i Stavanger bør også få totalt 80 millioner kr hvert år i støtte fra Stavanger Kommune for å produsere erotiske kvalitetsfilmer.</p>
<p>　</p>
<p>En protest imot at graven til Rudolf Hess ble slettet. Ett leserbrev til RA, Vårt Land, Stavanger Aftenblad, Verdidebatt.no og Liberal.no den 29. juli 2011.</p>
<p>Rudolf Hess reiste i 1941 på ett uselvisk fredsoppdrag til Storbritannia for å forhandle med de allierte om en fredsavtale mellom de allierte og Tyskland. Men Storbritannias statsminister Winston Churchill nektet også å forhandle med NSDAPs Visefører Rudolf Hess og Hess ble arrestert og holdt fengslet inntil han døde i Spandau-fengslet i Berlin i 1987, 93 år gammel som eneste gjenværende fange i dette fengslet for tyske nazistiske ledere. En lang rekke konservative tyske politikere arbeidet i flere år for en løslatelse av Visefører Rudolf Hess, men Sovjetunionen nektet å godta en løslatelse av Hess som var NSDAPs Visefører. Flere menneskerettsgrupper og de tyske partiene NPD og DVU, protesterte imot den umenneskelige behandlingen av Hess som ble holdt fengslet i Spandau-fengslet i Berlin til han døde 93 år gammel i ett selvmord eller i ett drap i 1987. Nå har også graven til NSDAPS Visefører Rudolf Hess blitt slettet av tyske myndigheter og dette vil jeg protestere imot. Mitt poeng er at de døde tilhører Gud Vår Skaper og bør få være i fred fra det politisk korrekte establishmentet og at det var feil å slette graven til Hess.</p>
<p>　</p>
<p>Folkemord-loven må avskaffes!. Ett leserbrev den 29. juli 2011.</p>
<p>500 000 uskyldige fostre (ufødte barn) har blitt myrdet i kongeriket Norge siden den menneskefiendtlige abortloven ble innført i 1960. Hvem har også ansvaret for denne folkemord-loven?. Jo, nemlig Arbeiderpartiet som også kanskje påkaller seg Guds sin vrede over folkemord-loven. Dette straffer seg både for Arbeiderpartiet og kongeriket Norge selv om jeg ikke nødvendigvis kan se en klar sammenheng mellom Utøya-massakren og terrorangrepet mot Regjeringskvartalet i Oslo med Guds sin vrede over folkemord-loven i Norge. Det behøver ikke være en sammenheng mellom terrorangrepene og Guds sin vrede over folkemord-loven. Men det er klart at Arbeiderpartiet har alltid hatt ett anstrengt og problematisk forhold til kristendommen og den kristne troen. Noe som også viste seg da Ap innførte abortloven og felles ekteskapslov, at flere ledende Ap-politikere var og er tydelige human-etikere og at partiet også tidligere i sin historie ønsket å avskaffe religionsundervisningen i grunnskolen og det ble også samlet inn hundre tusenvis av underskrifter imot å avskaffe religionsundervisningen i grunnskolen. Kan det også være at Ap har påkalt Guds sin vrede over folkemord-loven og felles ekteskapslov som partiet har innført i Norge eller er det ondskapens krefter som har fått fritt spillerom?.</p>
<p>　</p>
<p>KrF har ett potensiale i kvinne- og familiepolitikken. Ett leserbrev til KrF, Stavanger Aftenblad og RA den 22. juli 2011. Av Lars Skjerpe, Stavanger.</p>
<p>KrF kan kanskje ha ett stort potensiale i kvinne- og familiepolitikken der KrF bør programfeste i sitt nye stortingsvalgprogram for perioden 2013-2017, at KrF også skal gå inn for 2 års fødselspermisjon på 800 000 kr (400 000 kr for hvert av de 2 årene) og totalt 200 000 kr for 6 måneders pappapermisjon. Det er også viktig å innføre som nytt lovverk at alle kvinner skal ha rett på 2 års fødselspermisjon uansett tidligere arbeidstilknytning eller arbeidsinntekt. Jeg synes også at KrF og Venstre bør programfeste i sine nye programmer med mindre Guds sønn og Vår Profet og Frelser Jesus Kristus kommer igjen før 2020, at det bør innføres 160 000 kr i året i kontantstøtte for treåringene. Så kan man avskaffe barnetrygden for alle barn eldre enn 3 år og innføre en pris på en barnehage- og SFO-plass på 4 000 kr i måneden. Jeg foreslår at det bør bygges 60 000 nye sykehjemsplasser, 20 000 psykiatriplasser, 40 000 omsorgsboligplasser, 24 000 behandlingsplasser for rusmisbrukere, 16 000 barnevernsinstitusjons- og fosterhjemsplasser og 40 000 nye studentboliger i kongeriket Norge i perioden 2016-2040. Det er stor mangel på studentboliger og sykehjemsplasser og man bør øke satsningen i barnevernet og psykiatrien.</p>
<p>　</p>
<p>Ta toget til Ryfylke og ja til en undergrunnsbane (en T-bane i Stavanger)!. Ett leserbrev av Lars Skjerpe, Stavanger. Tidligere medlem i programkomiteen i Stavanger KrF og medlem i Mental Helse Ungdom og Autismeforeningen.</p>
<p>Jeg foreslår at de 2 samferdselsprosjektene Ryfast og Rogfast kanskje kan realiseres som jernbaneprosjekter med totalt 4 felt &#8211; 2 felt i hver kjøreretning i disse tunnelene. Kanskje det burde gå an å ta toget fra Stavanger til Ryfylke?. Jeg foreslår også en undergrunnsbane (en T-bane) i Stavanger og at det også i tillegg skal satses på kollektivtrafikk og på egne kollektivfelt for busstrafikk. Hvorfor ikke tenke nytt og kreativt?. Bompengefinansiering er også en uting. Staten driver med ansvarsfraskrivelse når de krever bompengefinansiering i lokale og regionale samferdselsprosjekter og bompenger er flåing og tyveri fra vanlige skattebetalere og vanlige billister. La Nordsjøens skatter betale folkets skatter som den legendariske Carl I. Hagen uttrykte det. Ja til å øke bruken av oljepengene i statsbudsjettet eller er det noen samfunnsøkonomer eller eksperter i Finansdepartementet som har noen tungtveiende og fornuftige økonomiske og politiske argumenter imot å øke bruken av avkastningen fra Statens Pensjonsfond Utland (oljefondet) fra 4 % til 8 %?. Bør vi ikke også investere mer i eldreomsorgen, infrastruktur og nye arbeidsplasser i Norge?.</p>
<p>　</p>
<p>En restriktiv innvandringspolitikk er solidaritet med ofrene for gruppe- og overfallsvoldtekter, en restriktiv abortpolitikk er solidaritet med det ufødte livet og en restriktiv alkoholpolitikk er solidaritet med alkoholens ofre.</p>
<p>Ett leserbrev av Lars Skjerpe, Stavanger. Den 30. juni 2011.</p>
<p>Ja til en restriktiv innvandringspolitikk, en restriktiv abortpolitikk og en restriktiv alkoholpolitikk av respekt for og med hensyn til innvandringens, svangerskapsavbruddets og alkoholens ofre. Ja til at den menneskefiendtlige abortloven i Norge og internasjonalt skal avskaffes og ja også til at retten til liv skal grunnlovsfestes i Norge og i alle FNs og Europarådets medlemsland. Ja til at kongeriket Norge også skal føre en restriktiv alkoholpolitikk med vin- og øl-monopol og ja til økt bevissthet og åpenhet omkring spilleavhengighet. Ja til offentlig granskning (ett regjeringsoppnevnt utvalg) som skal granske alle de gruppe- og overfallsvoldtektene i Norge som det mistenkes at innvandrere med ett dårlig kvinnesyn, står bak. Islams sønner fører nå en hellig krig (jihad) mot etniske norske kvinner gjennom organiserte og systematiske gruppe- og overfallsvoldtekter. Alle kvinner i kongeriket Norge som blir ofre for gruppe- og overfallsvoldtekter bør også få 5 millioner kr hver i erstatning fra staten.</p>
<p>　</p>
<p>Ett forslag til organisering av videregående opplæring. 29. juni 2011.</p>
<p>50 % av skoleelevene i videregående opplæring bør få tilbud om tilrettelagt opplæring i Bedrift eller Kommune (yrkesfag) &#8211; videregående &#8220;light&#8221; med 4 timer Norsk, 4 timer Engelsk og 4 t Samfunnskunnskap over 2 år og 4 år i lære i Bedrift eller Kommune. Det er bedre å henge litt med enn å dette helt av lasset. Jeg var selv en drop-outer og en skole-skulker på grunn av psykiske vansker og autisme, men nå har jeg studert historie og religion på universitets- og høyskolenivå. Det er vanskelig å motivere skoleelever etter 8 eller 10 års grunnskole, til å fortsette i 3 år til når de ikke opplever mestring med skolen. 20 % av elevene i videregående opplæring bør også få plass på studieretning helse- og sosialfag. 5 % av elevene i videregående opplæring bør også få plass på studieretning idrett og friluftsliv og 5 % av elevene bør få plass på studieretning musikk, dans og drama, mens 20 % av elevene bør få plass på studieretning allmenne fag. Vi bør gjøre som i Danmark og gjøre allmenne fag til en arena for de skoleflinke og motiverte elevene og ikke for de skoletrøtte. Vi bør stramme inn og bare la 20 % av elevene gå på studieretning allmenne fag. Bare de som har anlegg for boklig lærdom og intellektuell dannelse og de som er skikkelig motiverte bør få skoleplass på studieretning allmenne fag.</p>
<p>　</p>
<p>En politisk plan for kongeriket Norge som jeg ønsker å få anerkjennelse og støtte for i KrF, i Demokratene og i de 18 andre partiene i kongeriket Norge.</p>
<p>Det bør bygges 200 000 nye plasser i offentlig regi i perioden 2016-2040. Total kostnad: 500 mrd kr / fordelt over 20 år = totalt 25 milliarder kr i året. 60 000 nye sykehjemsplasser. 40 000 nye omsorgsboligplasser. 20 000 nye psykiatriplasser. 40 000 nye studentboliger. 24 000 behandlings- og omsorgsplasser for rusmisbrukere, fattige og bostedløse og totalt 16 000 fosterhjems- og barnevernsinstitusjonsplasser i kongeriket Norge i perioden 2016-2040.</p>
<p>Skatte- og avgiftspolitikken.</p>
<p>Avskaffelse av formues- og eiendomsskatten og arveavgiften. 60 % skatt for inntekter over 800 000 kr. 30 % skatt for inntekter under 800 000 kr. 30 % skatt på aksjeutbytte og 30 % skatt på overskuddet i private bedrifter, fylker, selskaper, stiftelser og kommuner og 30 % moms (merverdiavgift). 300 % moms på alkohol og tobakk. Arbeidsgiveravgift på 20 %. Troms, Finnmark, Nordland og Nord- og Sør-Trøndelag skal få fritak fra arbeidsgiveravgift.</p>
<p>Velferdspolitikken i kongeriket Norge.</p>
<p>Innføring av borgerlønn som virkemiddel i kampen mot fattigdom og ulikhet. 160 000 kr i statlig borgerlønn til sykmeldte, uføretrygdede og arbeidsledige. 80 000 kr i året i kommunal borgerlønn til aleneforsørgere, innvandrere og rusmisbrukere. Totalt 1 million mottakere av borgerlønn i kongeriket Norge. 200 000 kr til de som går av med pensjon ved fylte 70 år. 1 million mottakere av pensjon. 160 000 kr til de som går av med pensjon ved fylte 60 år, og 240 000 kr til de som går av med pensjon ved fylte 75 år eller 80 år. 800 000 kr til barnets mor eller til barnets far for totalt 2 års fødselspermisjon, inkludert Nedkomst- og Adopsjonsstøtte, og totalt 200 000 kr i året for 6 måneders pappapermisjon og kontantstøtte / barnetrygd på 160 000 kr for treåringene.</p>
<p>　</p>
<p>Statsbudsjettet 2012. Mitt alternative statsbudsjett.</p>
<p>　</p>
<p>Oversikt over inntekter i statsbudsjettet.</p>
<p>Toppskatt. 5 % av befolkningen som tjener over 800 000 kr, skal betale 60 % skatt på arbeidsinntekter. 120 mrd kr i toppskatt. For eksempel direktør i StatoilHydro som tjener 8 millioner kr. 60 % skatt / 4,8 millioner kr i skatt. 3,2 millioner kr til personlig forbruk. Eller eier av Narvesen-kiosk i Stavanger: 1,2 millioner kr i inntekt. 720　000 kr i skatt. 480　000 kr til personlig forbruk.</p>
<p>Skatt på overskudd i bedrifter (30% skatt) skatt　på aksjeutbytte (30 % skatt), arbeidsgiveravgift (20 % arbeidsgiveravgift) og andre avgifter (avgifter på alkohol og tobakk og andre avgifter): 300 % moms (merverdiavgift). 300 mrd kr. Moms (merverdiavgift) 30 %. 300 mrd kr.</p>
<p>Vanlig skatt og inntekter fra petroleumsvirksomhet: 480 mrd kr. De som tjener under 800 000 kr i arbeidsinntekter skal betale 30 % flatt skatt. Avskaffelse av formues- og eiendomsskatten, og arveavgiften.</p>
<p>　</p>
<p>Totale inntekter til staten Norge: 1 200 mrd kr.</p>
<p>Total ramme 1 200 mrd kr. Kristin Halvorsens Budsjett 1200 mrd kr. Utkast til Statsbudsjett og Folketrygd.</p>
<p>Kontantstøtte 160 000 kr = 60 000 mottakere = 10 mrd kr. Gratis SFO og gratis barnehage 160 000 kr i støtte p.r. barnehageplass. 4 000 kr i egenandel p.r. måned = 200 000 kr = 300 000 barn i alderen 0 til 8 år = 60 mrd kr. Statlig borgerlønn på 160 000 til sykmeldte, uføretrygdede og arbeidsledige. 500 000 mottakere. Kommunal borgerlønn på 80 000 kr til aleneforsørgere, rusmisbrukere og innvandrere = 500 000 mottakere = 120 mrd kr. Nedkomst- og Adopsjonsstøtte, inkludert 2 års fødselspermisjon 800 000 kr = 60 000 mottakere = 48 mrd kr. Pensjon fra fylte 70 år: 200 000 kr i året =　1 million mottakere =　200 mrd kr. Den generelle pensjonsalderen skal heves fra 62 / 67 år til 70 / 75 år. Pensjon fra fylte 70 år: 200 000 kr.　Borgerlønn for alle som slutter i arbeid før fylte 70　år.　Pensjon for arbeidstakere som slutter etter 75 år = 240 000 kr. Avtalefestet Pensjon (Private avtaler gjennom Storebrand / If / Gjensidige NOR). Innbetaling av 40 000 kr hvert år i 20 år fra fylte 40 til 60 år = 800 000 kr (AFP). Utbetaling av totalt 160 000 kr fra fylte 60 til 70 år. Totalt 440 milliarder kr i Folketrygden som skal styres av Rikstrygdeverket.</p>
<p>　</p>
<p>Egenkapital Statens Pensjonsfond Utland 1600 mrd kr.<br />
Egenkapital Statens Pensjonsfond Norge 800 mrd kr.<br />
Egenkapital Statoil 400 mrd kr.<br />
Egenkapital Norges Bank 400 mrd kr.<br />
Egenkapital Storebrand / If / Gjensidige NOR 160 mrd kr.<br />
Egenkapital De Regionale Helseforetakene 240 mrd kr.<br />
Egenkapital NSB 160 mrd kr.<br />
Egenkapital Telenor AS 80 mrd kr.<br />
Egenkapital Posten Norge 20 mrd kr.<br />
Egenkapital Afrika-fondet / NORAD 20 mrd kr.<br />
Egenkapital Verdensbanken / IMF Norge 80 mrd kr.<br />
Egenkapital Kirke- og kulturfondet. 40 mrd kr.</p>
<p>　</p>
<p>Omsorgsdepartementet. En helse-minister + en eldreomsorgs-minister + en arbeids- og inkluderingsminister. 160 mrd kr. 100 mrd kr til eldreomsorgen. 400 000 ansatte i eldreomsorgen i kongeriket Norge. 400 ansattte på hvert sykehjem i Norge. 200 sykehjemsplasser og 200 dagsenterplasser på hver av de 1 000 sykehjemmene i kongeriket Norge. Totalt 1 000 sykehjem i Norge. 180 kommuner med 4 sykehjem (800 sykehjemspasienter og 800 dagsenter- brukere = 720 sykehjem. 16 kommuner med 10 sykehjem (2 000 sykehjems-pasienter og 2 000 dagsenterbrukere) = 160 sykehjem. (Trondheim, Bergen og Stavanger) med 20 sykehjem hver (4 000 sykehjemspasienter og 4 000 dagsenterbrukere) og Oslo kommune med 60 sykehjem og 12 000 dagsenter-brukere og 12 000 sykehjemspasienter (Oslo kommune / fylke sammenslått med Oppegård, Asker og Bærum kommuner). 60 mrd kr til sykehussektoren i kongeriket Norge. 20 regionale sykehus i kongeriket Norge med totalt 4 000 ansatte på hvert sykehus (slå sammen 19 fylker til 15). 15 fylker i Norge med ett regionalt sykehus hver i kongeriket Norge + ett ekstra regionalt sykehus i Akershus, Trøndelag, Rogaland, Oslo og Hordaland. 40 lokale sykehus med 1 000 ansatte hver (slå sammen 19 fylker til 15), + 2 ekstra lokale sykehus i 10 fylker + 4 ekstra lokale sykehus i Trøndelag, Akershus, Oslo, Hordaland og Rogaland. 120 000 ansatte på sykehusene i kongeriket Norge. Satsning på eldreomsorgen, helse og omsorg, psykiatrien, kreftbehandling og sykehusene.</p>
<p>　</p>
<p>Kommunaldepartementet 160 mrd kr. Av Kommunaldepartementets budsjett: 60 000 mottakere av pappapermisjon i Norge = 6 måneders pappapermisjon = 200 000 til fedrene for 6 måneders pappapermisjon = 12 mrd kr. 100 mrd kr til kommunene. 10 bykommuner med 4 800 ansatte i kommunale tjenester og 190 kommuner med 800 ansatte i kommunale tjenester = totalt 200 000 ansatte (utgiftene til sykehusene og eldreomsorgen skal regnes under Helse- og Omsorgsdepartements sitt budsjett, mens barnevernet skal regnes under Kvinne- og familiedepartementets sitt budsjett og barnehagene skal regnes inn under Folketrygden). 6 mrd kr til fylkene i Norge (12 000 ansatte i fylkene) = 15 fylker = 800 ansatte i hvert fylke i Norge og 2 mrd kr totalt til psykisk helsearbeid, selvmordsforebygging og livskvalitet i kongeriket Norge. Statens Stipendkontor for utdanning. 40 mrd kr til studentene i kongeriket Norge. 160 000 studenter i høyere utdanning = 250 000 kr i stipend i året til studentene. 50 000 kr i semesteravgift i året for de studentene som tar høyere utdanning. 200 000 kr i året til livsopphold for studentene i Norge. Kommunene skal overta ansvaret for de videregående skolene, norsk- og samfunnskunnskapsundervisning for innvandrere og for voksenopplæring.</p>
<p>　</p>
<p>Forsvarsdepartementet. 40 mrd kr. (totalt 20 000 soldater og 20 000 offiserer i hæren, luftforsvaret, spesialstyrkene og sjøforsvaret i Norge). 4 års frivillig verneplikt = 5 000 soldater rekrutteres hvert år = 20 000 soldater og 20 000 offiserer. Utdannelse av 1200 offisierer i Norge hvert år, 800 til hæren, 200 til Luftforsvaret og 200 offisierer til Sjøforsvaret. Utgifter til forsvarsmateriell og kjøp av ammunisjon, kampfly, norsk deltakelse i internasjonale operasjoner og stridsvogner til forsvaret skal dekkes av Statens Pensjonsfond Norge. 20 000 offisierer i forsvaret = 800 000 kr i årslønn = 16 mrd kr. 20 000 soldater = 400 000 kr i lønn = 8 mrd kr. 8 mrd kr / 80 000 frivillige i Heimevernet = 100 000 kr i lønn til soldatene i Heimevernet. 8 milliarder kr Forsvarsstaben / Forsvarets hovedkvarterer i Oslo, i Stavanger, Bergen, Trondheim og i Bodø.</p>
<p>　</p>
<p>Utenriksdepartementet. 40 mrd kr. En utenriksminister, en Europa-minister og en Utviklings- og menneskerettighetsminister. 8 mrd kr til EU, derav 2 mrd kr til Polen, 2 mrd kr til Kosovo, 2 mrd kr til Bosnia-Hercegovina, 2 mrd kr til Georgia, 2 mrd kr til Europarådet og OSSE, og 2 mrd kr til Tsjetsjenia, 2 mrd kr til Cuba, 4 mrd kr til Afrika-fondet = 250 millioner kr hver til 16 land i samarbeidet for bedre demokrati og menneskerettigheter, og til bekjempelse av HIV- og Aidsepidemien, 2 mrd kr til IMF (Lån til Kambodsja), 2 mrd kr til Verdensbanken (Lån til Zimbabwe), 2 mrd kr til Sri Lanka, 2 mrd kr til Nepal, 4 mrd kr til Israel / Palestina, 2 mrd kr til Øst-Timor, 2 mrd kr til Somalia, 2 mrd kr til Irak, 2 mrd kr til Afghanistan og 2 mrd kr til Den demokratiske republikken Kongo.</p>
<p>　</p>
<p>Utdannings- og forskningsdepartementet. 100 mrd kr. Derav forskning 10 mrd kr. Grunnskole og videregående opplæring　60 mrd kr. 1　000 barne- og ungdomsskoler = 40 millioner kr til hver skole = 480 eller 600 elever på hver skole. 400 videregående skoler i Norge = 50 millioner kr til hver videregående skole. Totalt 300, 450 eller 600 skoleelever på hver videregående skole i kongeriket Norge. Universiteter, private og offentlige høgskoler og folkehøgskoler i kongeriket Norge 30 mrd kr. Derav Universitetet i Stavanger 1,6 mrd kr. 8　000 studieplasser. 2　000 ansatte. 500 stipendiatstillinger. Universitetet i Oslo 4,8 mrd kr. 24　000 studieplasser. 6　000 ansatte. 1 500 stipendidatstillinger. NTNU (Trondheim) 3,2 mrd kr. 16　000 studieplasser. 4　000 ansatte. 1　000 stipendiatstillinger. Universitetet i Bergen　1,6 mrd kr. 8　000 studieplasser. 2000 ansatte. 500 stipendidatstillinger. Universitetet i Tromsø 1,6 mrd kr. 8　000 studieplasser. 2　000 ansatte. 500 stipendidatstillinger. Universitetet i Agder 1,6 mrd kr. 8　000 studieplasser. 2　000 ansatte. 500 stipendiatstillinger. Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås)　1,6 mrd kr. 8　000 studieplasser. 2　000 ansatte. 500 stipendiatstillinger. Andre høyskoler: 10 mrd kr. 200 millioner kr til hver skole = 10 høyskoler = 2 mrd kr. 40 000 studenter. 800 millioner kr = 10 høyskoler = 8 mrd kr. 8 000 studenter. 12　000 ansatte. 3 000 stipendiatstillinger. 80 folkehøgskoler og bibelskoler = 50 millioner kr til hver skole. Totalt 4 mrd kr. 16 000 studenter. 3 200 ansatte og 800 stipendiatstillinger. 60 folkehøgskoler = 15 fylker = 4 folkehøgskoler i hvert fylke = 20 bibelskoler. 15 fylker. 10 bibelskoler eid av Den Norske Kirken. En bibelskole eid av Den romersk-katolske kirken. En bibelskole eid av Den Evangelisk Lutherske Frikirke. En bibelskole eid av Pinsevennene, Metodistkirken og Baptistkirken. En bibelskole eid av Frelsesarmeen og De frie evangeliske forsamlinger. En bibelskole eid av Det Norske Misjonsselskapet, Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband. En bibelskole i hvert fylke + 5 teologiske høgskoler for de 5 største verdensreligionene. En islamsk teologisk høgskole. En buddhistisk teologisk høgskole. En hinduistisk teologisk høgskole. En jødisk teologisk høgskole, og en teologisk høgskole for sikher. 200 studenter på hver teologisk høgskole, på hver folkehøgskole og på hver bibelskole. 40 ansatte på hver bibelskole, folkehøgskole og teologisk høgskole. Alle høgskoler og bibelskoler skal finansieres av staten. Misjonshøgskolen. 200 millioner kr. 800 studenter. 200 ansatte. Kirkelig Utdanningssenter i Nord (Tromsø). 200 millioner kr. 800 studenter. 200 ansatte. Ansgarskolen (utdanning av pastorer og forkynnere i frimenigheter). 200 millioner kr. 800 studenter. 200 ansatte. Fjellhaug Misjonshøgskole. 200 millioner kr. 800 studenter. 200 ansatte. (utdanning av forkynnere, musikere og barne- og ungdomsarbeidere i kristne foreninger og organisasjoner, frimenigheter, bedehusene og Den Norske Kirken). Menighetsfakultetet 200 millioner kr. 800 studenter. 200 ansatte. Diakonhjemmets høgskole Rogaland. 200 millioner kr. 800 studenter. 200 ansatte. Diakonhjemmets høgskole Hordaland. 200 millioner kr. 800 studenter. 200 ansatte. Diakonhjemmets høgskole Troms. 200 millioner kr. 800 studenter. 200 ansatte. Diakonhjemmets høgskole Oslo 200 millioner kr. 800 studenter. 200 ansatte. Diakonhjemmets høgskole Trøndelag 200 millioner kr. 800 studenter. 200 ansatte. Høgskolen i Oslo. 800 millioner kr. 4 000 studenter. 1000 ansatte. 250 stipendiatstillinger. Høgskolen i Trøndelag. 800 millioner kr. 4　000 studenter. 1000 ansatte. 250 stipendiatstillinger. Høgskolen i Finnmark 800 millioner kr. 4 000 studenter. 1000 ansatte. 250 stipendidatstillinger. Høgskolen i Nordland 800 millioner kr. 4 000 studenter. 1000 ansatte. 250 stipendiatstillinger. Høgskolen i Buskerud 800 millioner kr. 4　000 studenter. 1000 ansatte. 250 stipendiatstillinger. Høgskolen i Hedmark 800 millioner kr. 4　000 studenter. 1000 ansatte. 250 stipendiatstillinger. Høgskolen i Tønsberg 800 millioner kr. 4　000 studenter. 1000 ansatte. 250 stipendiatstillinger. Høgskolen i Sarpsborg 800 millioner kr. 4　000 studenter. 1000 ansatte. 250 stipendiatstillinger. Høgskolen i Møre og Romsdal 800 millioner kr. 4　000 studenter. 1000 ansatte. 250 stipendiatstillinger. Høgskolen i Telemark 800 millioner kr. 4　000 studenter. 1 000 ansatte. 250 stipendiatstillinger.</p>
<p>　</p>
<p>Kirke- og kulturdepartementet. En kultur- og kirkeminister. 40 mrd kr. 24 000 ansatte / 1600 menigheter = 12 ansatte i hver menighet. 19 200 til sammen. 4 800 / 16 bispedømmer = 300 ansatte i hvert bispedømme. 4 prester (derav 2 prester, 2 barne- og ungdomsprester, 2 kateketer, 2 diakoner og 4 andre ansatte), 12 mrd kr til Den Norske Kirken, 1,2 mrd kr til Islamsk Råd Norge, 2,4 mrd kr til andre trossamfunn utenfor Den Norske Kirken, 400 millioner kr til Human Etisk Forbund og 4 milliarder kr totalt til Norsk Misjonsråd. (derav 1,2 mrd kr til Det Norske Misjonsselskapet, totalt 400 millioner kr til Norsk Luthersk Misjonssamband og 400 millioner kr til Normisjon). 200 millioner kr totalt til Kirkens Nødhjelp, 200 millioner kr til Amathea, 200 millioner kr til Israelsmisjonen, 200 millioner kr i året til Tibetmisjonen og 200 millioner kr til Indremisjonsforbundet. 1 mrd kr fordelt på 20 forskjellige kristne misjons- og bistandsorganisasjoner, blant annet 50 millioner kr til Med Israel for fred, og totalt 50 millioner kr til Norsk Misjon i Øst, 50 millioner kr til Ordet og Israel, 50 millioner kr til Misjon uten grenser, 50 millioner kr til Laget, 50 millioner kr til Ny Generasjon, 50 millioner kr til Kristen Muslimmisjon, 50 millioner kr til Evangelisk Orientmisjon. Totalt 50 millioner kr til Kristent Pedagogisk Forum. 50 millioner kr til KFUM / KFUK. 50 millioner kr til Ungdom i Oppdrag, 50 millioner kr til Kristent Interkulturelt arbeid. 50 millioner kr til ORIGO (for skapelse, mot evolusjon) og 50 millioner kr til Vennskapsforeningen Norge-Madagaskar. 50 millioner kr til Norsk Senter mot antisemittisme. 50 millioner kr til Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem Norge. 50 millioner kr til Karmel-Instituttet. 50 millioner kr til Hjelp Jødene Hjem. 50 millioner kr til Menneskeverd og 50 millioner kr til Kirkens SOS Norge / Fermate Norge.</p>
<p>　</p>
<p>Videre Kultur- og kirkedepartementets budsjett: 20 mrd kr totalt til frivillige organisasjoner og kultur, derav 4 mrd kr til sekulære bistands- og nødhjelpsorganisasjoner og til den kristne bistandsorganisasjonen Strømmestiftelsen. 2 mrd kr totalt til Norges Røde Kors, 600 millioner kr til Strømmestiftelsen, 200 millioner kr til Leger uten grenser, 200 millioner kr til Norsk Folkehjelp og 1 mrd kr fordelt på 20 norske bistands- og nødhjelpsorganisasjoner = totalt 50 millioner kr til hver bistands- og nødhjelpsorganisasjon i kongeriket Norge. 16 mrd kr til frivillige organisasjoner og foreninger og kultur. 8 mrd til kulturhus, kulturskoler, teatre og kinoer, Den Norske Statsoperaen i Oslo, pressestøtte, filmstøtte, produksjon og markedsføring av musikk og annet. 8 mrd kr til 400 organisasjoner = 20 millioner kr til hver forening og organisasjon. Kultur for hele folket og for hele Norge. Satsningsområder: Norsk film og norske aviser og tidsskrifter. Styrke det norske skrift- og talespråket og styrke norsk kultur. Satse på organisasjonen Frivillighet Norge, barne- og ungdomsarbeid, kultur, nødhjelps- og bistandsarbeid, de politiske partiene og ungdomspartiene og frivillige organisasjoner og foreninger, idrettslag, historielag og musikkorps.</p>
<p>　</p>
<p>Innenriks- og justisdepartementet. 20 mrd kr. Reformer i rettsvesenet og politiet. 24 000 politi-tjenestemenn. 160 distrikter med 50 ansatte. 10　på jobb til enhver tid.　40 distrikter med 400 ansatte. 80 ansatte på jobb til enhver tid. 2 000 ansatte i rettsvesenet. 200 domstoler = 8 dommere i hver domstol = 1 600 ansatte. 300 ansatte / 15 domstoler = 20 dommere i hver domstol. Høyesterett 100 medlemmer. 6 000 ansatte i påtalemyndighetene. 200 domstoler = 10 aktorer i hver kommunedomstol / tingrett. 1600 jurister / 160 kommuner = 10 jurister i hver kommune. 40 kommuner med 60 jurister hver = 2400 ansatte. 8 000 ansatte i fengselsvesenet / 40 fengsler = 200 ansatte i hvert fengsel. 16 000 fengselsplasser. Totalt: 40 000 ansatte.</p>
<p>　</p>
<p>Samferdselsdepartementet. 20 mrd kr. 15 milliarder kr til vei og ferje hvert år (Statens Vegvesen), 5 milliarder kr til Avinor og flyplasssene i året og NSB skal være ett selvstendig selskap med egenkapital fra Statens Pensjonsfond.</p>
<p>　</p>
<p>Finans- og næringsdepartementet. 20 mrd kr.</p>
<p>　</p>
<p>Olje- og energidepartementet. 20 mrd kr. Landbruksdepartementet. 20 mrd kr / 40 000 gårdsbruk = 500 000 kr i støtte til hvert gårdsbruk.</p>
<p>　</p>
<p>Integrerings- og Innvandringsdepartementet　10 mrd kr.　5 mrd kr til Asperger syndrom (　2 000 omsorgsbolig-plasser for mennesker med Asperger syndrom) =　2,5 millioner kr i støtte til hver person og hver omsorgsbolig-plass for mennesker med Asperger syndrom).　3 mrd kr til psykisk utviklingshemmede (500 000 i støtte til hver omsorgsbolig-plass for psykisk utviklingshemmede) = 6 000 omsorgsboligplasser i kongedømmet Norge for psykisk utviklingshemmede, 1,6 mrd kr til integreringstiltak (mottak av 5 000 kvoteflyktninger fra Sri Lanka og Tsjetsjenia hvert år &#8211; 320 000 kr i støtte til hver kvoteflyktning og tilbud om Norsk med Samfunnskunnskap til alle flyktninger og innvandrere bosatt i Norge) og 400 millioner kr til funksjonshemmede (generelle omsorgstiltak).</p>
<p>　</p>
<p>Kvinne- og familiedepartementet. 10 mrd kr. 16　000 plasser i barnevernet = 500　000 kr i støtte p.r. plass. Barnehagene skal være kommunene sitt ansvar. 2 mrd kr til likestillingsarbeid og oppfølging av barnevernet og barnehagene. Miljøvern- klima- og fiskeridepartementet. En Miljøvern- og klimaminister og en Fiskeri- og kystminister.　10 mrd kr.</p>
<p>　</p>
<p>Statsministerens kontor　10 mrd kr totalt. Medlemskontingent til FN:　5 mrd kr. Støtte til politiske partier og nasjonal, kommunal og regional partistøtte, og støtte til partigruppene på Stortinget:　2,4 mrd kr. Fordelingen av partistøtte: 40 millioner kr til hvert parti i Norge　uansett oppslutning ved valg og antall medlemmer = 20 partier =　800 millioner kr.　1,6 milliarder kr fordeles etter oppslutning ved stortingsvalg. For eksempel Frp　25 % = 400 millioner kr. For eks Det Norske Arbeiderpartiet 30% = 480 millioner kr, for eksempel Rødt 3,5 % = 56 millioner kr,　og for eksempel Demokratene 0,1 % = 1,6 millioner i støtte. For eksempel partiet KrF 8 % =　128 millioner kr. Drift av Høyesterett. Regjeringen, Stortinget og Statsministerens kontor: 1,2 mrd kr. Utgifter til kongehuset, apanasje til konge- og kronprinsfamilien og drift og renovering av de kongelige eiendommene 400 millioner. Statsministerens Humanitære Krisefond: 1 mrd kr (til　regjeringens nødhjelps- og reservefond).</p>
<p>　</p>
<p>Prosjekt Sør-Sudan 20 mrd kr. Oppbyggingen av The Democratic Republic of South Sudan. Støtte folket i Sør-Sudan økonomisk. Prosjekt Innovasjon Norge / Norsk Industri. 20 mrd kr. Norsk Industri 4 mrd kr / støtte til 8 selskaper = 500 millioner kr til hvert selskap i etableringsstøtte. 16 mrd kr totalt i startkapital fordelt på 2　000 selskaper og enkeltpersoner hvert år. 8 millioner kr i startkapital til hver enkeltperson / hvert selskap.</p>
<p>　</p>
<p>Administrasjonsutgifter 40 mrd kr. Departementene og NAV. 80　000 ansatte. Departementene i kongeriket Norge 50 000 ansatte. NAV 30 000 ansatte. Departementene (Oslo) 50 000 ansatte. Derav　10 % ansatte i departementene i Tromsø (5 000 ansatte), 10 % ansatte i departementene i Trondheim (5 000 ansatte), 10 % ansatte i departementene i Bergen (5 000 ansatte), 10 % ansatte i departementene i Kristiansand (5 000 ansatte)　og 10 % ansatte i departementene i Stavanger (5 000　ansatte). 50 % ansatte i departementene i Oslo (25　000 ansatte).　NAV 30 000 ansatte fordelt på　30 fylkeskontorer = 500 ansatte på hvert fylkeskontor = 15 000 ansatte og　300 lokale kontorer / 50 ansatte på hvert kontor = 15 000 ansatte. Totalt 30 000 ansatte i NAV.</p>
<p>　</p>
<p>+ 150 mrd kr ekstra i statsbudsjettet dersom handlingsregelen tillatter dette.</p>
<p>16 mrd kr til utdanningsstipend for norske studenter i utlandet og ved norske private høgskoler / 40 000 norske studenter bør få 400 000 kr i stipend hver. 160 000 i semesteravgift for studenter ved private høgskoler og 240 000 kr til livsopphold og daglige utgifter. 20 mrd kr til stipend på 5 millioner kr i året til 4 000 personer med Asperger syndrom (autisme) (Folketrygden). 30 mrd kr til utbygging av velferds- og omsorgsplasser, psykiatriplasser, studentboliger og sykehjemsplasser. 10 mrd kr til inndekning av Folketrygden, ulike utgifter. 10 mrd kr til pressestøtte til utgivelse av 400 medlems- og informasjonsblader til 400 forskjellige organisasjoner og foreninger. 300 tidsskrifter og magasiner. 300 regionale aviser / 15 fylker = 20 regionale aviser i hvert fylke = 15 fylker i Norge = 10 millioner kr til hver avis og hvert tidsskrift. 2 mrd kr til utgivelse av totalt 1 600 menighetsblader i Den Norske Kirken og 400 andre blader til forskjellige tros- og livssynssamfunn i Norge. 2 mrd kr i støtte delt på totalt 1 600 menighetsblader og 400 tros- og livssynsblader = 1 million kr i støtte til hvert menighetsblad og til hvert tros- og livssynsblad i Norge. 10 mrd kr i året til omstillings- og næringstiltak i landbruket og i distriktene. 40 milliarder kr til utgifter til forsvarsmateriell, kjøp av ammunisjon og kampfly, norsk deltakelse i internasjonale operasjoner og stridsvogner. 10 mrd kr i året til renovering av Den Norske Kirkens eiendommer. 2 mrd kr ekstra i nasjonal pressestøtte til de 40 største avisene i kongeriket Norge. Totalt 4 mrd kr i pressestøtte til de 40 største avisene = 100 millioner kr til hver avis. 150 mrd kr i ekstrautgifter.</p>
<p>　</p>
<p>1 million ansatte i offentlig sektor. 2,5 millioner arbeidstakere totalt. 1 million mottakere av pensjon, 1 million barn og ungdommer og 1 million mottakere av borgerlønn. Totalt antall innbyggere 5,5 millioner i kongeriket Norge i 2030 (anslag for 2030). 40 % av arbeidstakerne i Norge ansatt i offentlig sektor. 60 % av arbeidstakerne ansatt i privat sektor. 3 000 ansatte i hvert departement i kongeriket Norge bortsett fra Helse- og omsorgsdepartementet som skal ha totalt 8 000 ansatte, 5 000 flere enn i de andre departementene. 4 000 ansatte i selve Helse- og omsorgsdepartementet og totalt 4 000 ansatte i rusomsorgen som skal være underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Det skal være 16 000 ansatte i barnevernet og totalt 16 000 omsorgs- og behandlingsplasser i barnevernet. Totalt 40 000 ansatte i barnehagene i Norge. Satsning på velferd og på sosial rettferdighet og fattigdomsbekjempelse i Norge og internasjonalt.</p>
<p>30 % flatt skatt for alle inntekter. 0 % formues- og eiendomsskatt og 0 % arveavgift. 20 % arbeidsgiveravgift for private bedrifter. 30 % merverdiavgift for alle varer og tjenester i Norge.　Ny skatte- og avgiftsmodell for Norge.</p>
<p>　</p>
<p>Ett innspill om norsk utdanningspolitikk. Ett leserbrev den 28. juni 2011.</p>
<p>De 8 universitetene i kongeriket Norge kan kanskje tilby følgende 40 fag:</p>
<p>1. Petroleumsteknologi Ingeniør. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert år i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert år. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert år i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert år i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Tromsø. Ta opp 40 studenter hvert år i Tromsø. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert år i Agder. 200 studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås). Ta opp 40 studenter hvert år i Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås).　100 studenter ved Universitetet / Høgskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert år i Universitetet / Høgskolen i Nordland.</p>
<p>2. Offshoreteknologi Ingeniør. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert år i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert år. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert år i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert år i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Tromsø. Ta opp 40 studenter hvert år i Tromsø. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert år i Agder. 200 studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås). Ta opp 40 studenter hvert år i Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås).　100 studenter ved Universitetet / Høgskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert år i Universitetet / Høgskolen i Nordland.</p>
<p>3. Byutvikling og urban design Ingeniør. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert år i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert år. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert år i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert år i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Tromsø. Ta opp 40 studenter hvert år i Tromsø. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert år i Agder. 200 studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås). Ta opp 40 studenter hvert år i Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås).　100 studenter ved Universitetet / Høgskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert år i Universitetet / Høgskolen i Nordland.</p>
<p>4. Industriell økonomi Ingeniør. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert år i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert år. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert år i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert år i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Tromsø. Ta opp 40 studenter hvert år i Tromsø. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert år i Agder. 200 studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås). Ta opp 40 studenter hvert år i Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås).　100 studenter ved Universitetet / Høgskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert år i Universitetet / Høgskolen i Nordland.</p>
<p>5. Informasjonsteknologi Ingeniør. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert år i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert år. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert år i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert år i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Tromsø. Ta opp 40 studenter hvert år i Tromsø. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert år i Agder. 200 studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås). Ta opp 40 studenter hvert år i Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås).　100 studenter ved Universitetet / Høgskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert år i Universitetet / Høgskolen i Nordland.</p>
<p>6. Fysikk. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert år i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert år. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert år i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert år i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Tromsø. Ta opp 40 studenter hvert år i Tromsø. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert år i Agder. 200 studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås). Ta opp 40 studenter hvert år i Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås).　100 studenter ved Universitetet / Høgskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert år i Universitetet / Høgskolen i Nordland.</p>
<p>7. Kjemi. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert år i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert år. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert år i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert år i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Tromsø. Ta opp 40 studenter hvert år i Tromsø. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert år i Agder. 200 studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås). Ta opp 40 studenter hvert år i Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås).　100 studenter ved Universitetet / Høgskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert år i Universitetet / Høgskolen i Nordland.</p>
<p>8. Elektro Ingeniør. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert år i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert år. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert år i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert år i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Tromsø. Ta opp 40 studenter hvert år i Tromsø. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert år i Agder. 200 studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås). Ta opp 40 studenter hvert år i Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås).　100 studenter ved Universitetet / Høgskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert år i Universitetet / Høgskolen i Nordland.</p>
<p>9. Vernepleie. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert år i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert år. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert år i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert år i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Tromsø. Ta opp 40 studenter hvert år i Tromsø. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert år i Agder. 200 studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås). Ta opp 40 studenter hvert år i Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås).　100 studenter ved Universitetet / Høgskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert år i Universitetet / Høgskolen i Nordland.</p>
<p>10. Matematikk. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert år i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert år. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert år i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert år i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Tromsø. Ta opp 40 studenter hvert år i Tromsø. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert år i Agder. 200 studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås). Ta opp 40 studenter hvert år i Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås).　100 studenter ved Universitetet / Høgskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert år i Universitetet / Høgskolen i Nordland.</p>
<p>Og så videre og så videre i 40 fag som alle universiteter i Norge kan tilby:</p>
<p>11. Sosialt arbeid (sosionom).</p>
<p>12. Lektor 1 (språkfagene).</p>
<p>13. Barnevernspedagog.</p>
<p>14. Sykepleier.</p>
<p>15. Medisin.</p>
<p>16. Tannlege.</p>
<p>17. Grunnskolelærer med spesielt fokus på 1. til 4. trinn.</p>
<p>18. Lærer i videregående opplæring.</p>
<p>19. Lektor 2 (språkfagene).</p>
<p>20. Journalistikk.</p>
<p>21. Religionsvitenskap.</p>
<p>22. Grunnskolelærer med spesielt fokus på 5. til 8. trinn.</p>
<p>23. USA-studier.</p>
<p>24. Sosiologi.</p>
<p>25. Økonomi og administrasjon.</p>
<p>26. Nord-Afrika- og Midtøsten-kunnskap.</p>
<p>27. Russland- og Øst-Europa-kunnskap.</p>
<p>28. Internasjonale studier.</p>
<p>29. Europastudier.</p>
<p>30. Kinesisk med Kina-studier.</p>
<p>31. Japansk med Japan-studier.</p>
<p>32. Filosofi.</p>
<p>33. Spesialpedagogikk.</p>
<p>34. Utviklingsstudier.</p>
<p>35. Psykologi.</p>
<p>36. Afrika-studier.</p>
<p>37. Sosialantropologi.</p>
<p>38. Latin-amerikanske studier.</p>
<p>39. Førskolelærer.</p>
<p>40. Musikk, dans og drama.</p>
<p>　</p>
<p>Reform av lektor- og lærerutdanningen. Ett leserbrev den 28. juni 2011.</p>
<p>8 års lektor-utdannelse i språkfagene. 2 års utdannelse med Norsk. 2 års utdannelse med 1. Fremmedspråk (Engelsk) og 2 års utdannelse med 2. fremmedspråk med ett av disse språkene: Tysk, Spansk, Gresk / Latin, Kinesisk, Russisk, Tsjetsjensk, Svensk, Vietnamesisk, Tamilsk, Swahili. Nederlandsk, Tegnspråk og　Islandsk / Dansk / Norrønt / Færøyisk / Grønlandsk og 2 års utdannelse med 3. Fremmedspråk med ett av disse språkene: Fransk, Tyrkisk, Hebraisk, Japansk, Polsk, Portugisisk, Italiensk, Hindi / Urdu og Arabisk, Finsk / Kvensk, Kurdisk, Samisk og Iransk / Persisk. Lærerutdanningen bør også være 5-årig, mens lektor-utdanningen i Norge bør være 8-årig. Vi må også gjenreise respekten for lærer- lektor- og rektor-yrket i norsk skole og arbeide for gode læringsmiljøer i norsk skole.</p>
<p>Grunnskole-lærerutdanningen bør også inneholde følgende fag: ett års utdannelse i Samfunnskunnskap, Geografi　og Historie, ett års utdannelse i Gymnastikk, ett års utdannelse i Matematikk og ett års utdannelse i Religion, Etikk og Filosofi og Kristendomskunnskap og 1 års utdannelse (ett 10 ukers kurs i hvert fag) i følgende 16 fag (velge 4 av disse fagene): Idrett og Friluftsliv, IT- og Media-kunnskap, Musikk,　dans og drama, Nærmiljø-　og Mat-kunnskap, Filosofi og Psykologi, Kunst og Håndverk, Sex og Samliv, Internasjonal Forståelse, Samisk Språk, Kultur og Samfunn og Historie, Morsmålsopplæring, Psykisk Helsearbeid i Skolen, Spesialpedagogikk, Astronomi, Fysikk, Kjemi og Biologi.</p>
<p>Lærerutdanningen for videregående opplæring allmenne fag: ett års utdannelse i Samfunnskunnskap, Geografi　og Historie, ett års utdannelse i Gymnastikk, ett års utdannelse i Matematikk og ett års utdannelse i Religion, Etikk og Filosofi og 1 års utdannelse (ett 10 ukers kurs i følgende 16 fag, velg 4 av disse fagene i lærerutdanningen for videregående opplæring:) Psykologi, Politisk Idèhistorie,　Antikkens språk, kultur og samfunn, Idrett og Friluftsliv, Rettslære, IT- og Media-kunnskap, Sex og Samliv,　Biologi, Astronomi, Musikk, dans og drama, Kjemi, Barne- og ungdomsarbeid, Internasjonal Politikk, Samfunn　og Historie, Sosiologi, Journalistikk,　og Fysikk.</p>
<p>3 årig spesialpedagogikk-utdannelse i tillegg til 5-årig lærerutdannelse for arbeid med barn og ungdommer med spesielle behov og atferdsvansker.</p>
<p>　</p>
<p>Jeg ønsker denne reformen i norsk barnehage og norsk skole. Av Lars Skjerpe, Stavanger.</p>
<p>　</p>
<p>Skolestart ved 8 års alder.</p>
<p>Kontantstøtte og fødselspermisjon 0-3 år og barnehage 3-8 år.</p>
<p>SMÅBARNSBARNEHAGEN 3-6 år. 3 årig vernepleier / barnevernspedagog / førskolelærer-utdanning + 2 års videreutdannelse i spesialpedagogikk.</p>
<p>Ingen undervisning, kun lek.</p>
<p>BARNEHAGESKOLEN 6-8 år. 3 årig vernepleier / barnevernspedagog / førskolelærer-utdanning + 2 års videreutdannelse i spesialpedagogikk. 2-årig førskole / barnehageskole. 2 t Kristendomskunnskap (full fritaksrett) eller Religion, Livssyn og Etikk (RLE-faget).</p>
<p>2 t Norsk, 2 t Matematikk, 1. Fremmedspråk: 2 t Engelsk. 2 t Samfunnskunnskap, Geografi　og Historie. 2 t Gymnastikk. 2. Fremmedspråk: 2 t Tysk, Spansk, Gresk / Latin, Kinesisk, Russisk, Tsjetsjensk, Svensk, Vietnamesisk, Tamilsk, Swahili. Nederlandsk, Tegnspråk og　Islandsk / Dansk / Norrønt / Færøyisk / Grønlandsk (full fritaksrett). Internasjonal Forståelse og IT- og Media-kunnskap. (alternative fag). (15 fag).</p>
<p>3. Fremmedspråk: 2 t Fransk, Tyrkisk, Hebraisk, Japansk, Polsk, Portugisisk, Italiensk, Hindi / Urdu og Arabisk, Finsk / Kvensk, Kurdisk, Samisk og Iransk / Persisk (full fritaksrett). Islam-kunnskap eller Humanisme (alternative fag). (15 fag).</p>
<p>Antall timer i førskolen / barnehageskolen: 16 timer. 37 fag.</p>
<p>Grunnskolen. 1. til 4. klasse. 5 årig lærerutdanning. 8 års utdanning (lektor-utdannelse i språkfagene) + 3 årig spesialpedagogikk-studie.</p>
<p>4 t Samisk Språk, Kultur og Samfunn og Historie (obligatorisk i Finnmark, valgfag ellers i landet). 4 t Internasjonal Forståelse (obligatorisk i Oslo, valgfag ellers i landet). 4 t Morsmålsopplæring (obligatorisk i Oslo, valgfag ellers i landet). Dette faget skal kun være obligatorisk i Oslo, valgfag ellers i landet. 4 t IT- og Media-kunnskap (obligatorisk i Finnmark, valgfag ellers i landet). Dette faget skal kun være obligatorisk i Finnmark, valgfag ellers.</p>
<p>4 t Kristendomskunnskap (full fritaksrett) eller Religion, Livssyn og Etikk (RLE-faget). 4 t Norsk. 4 t Matematikk. 4 t Samfunnskunnskap. 4 t Gymnastikk. 1. Fremmedspråk: 4 t Engelsk.</p>
<p>2. Fremmedspråk: 2 t Tysk, Spansk, Gresk / Latin, Kinesisk, Russisk, Tsjetsjensk, Svensk, Vietnamesisk og Swahili. Nederlandsk, Tamilsk, Tegnspråk og　Islandsk / Dansk / Norrønt / Færøyisk / Grønlandsk (full fritaksrett). Internasjonal Forståelse og IT- og Media-kunnskap. (alternative fag). (15 fag).</p>
<p>3. Fremmedspråk: 2 t Fransk, Tyrkisk, Hebraisk, Japansk, Polsk, Portugisisk, Italiensk, Hindi / Urdu og Arabisk, Finsk / Kvensk, Kurdisk, Samisk og Iransk / Persisk (full fritaksrett). Islam-kunnskap eller Humanisme (alternative fag). (15 fag).</p>
<p>Antall timer i grunnskolen 1. til 4 trinn: 28 timer. 41 fag.</p>
<p>　</p>
<p>5. til 8. klasse. 5 årig lærerutdanning. 8 års utdanning (lektor-utdannelse i språkfagene) + 3 årig spesialpedagogikk-studie.</p>
<p>4 t Kristendomskunnskap (full fritaksrett) eller Religion, Livssyn og Etikk (RLE-faget).　4 t Norsk. 4 t Engelsk. 4 t Samfunnskunnskap, Geografi　og Historie. 4 t Natur- og miljøfag. 4 t Gymnastikk. 4 t Matematikk og　4 t Idrett og Friluftsliv, IT- og Media-kunnskap, Musikk,　dans og drama, Nærmiljø-　og Mat-kunnskap,　(　en　time i uken　i hvert fag i 5. og 6. klasse) -　Internasjonal Forståelse, Filosofi og Psykologi, Kunst og Håndverk og Sex og Samliv. ( en time i uken i hvert fag fra 7. til 8. klasse).</p>
<p>Antall timer i grunnskolen 5. til　8 trinn:　32 timer. 16 fag.</p>
<p>Timeplanen Videregående Opplæring. 40 timer. 5 årig lærerutdanning. 8 års utdanning (lektor-utdannelse i språkfagene) + 3 årig spesialpedagogikk-studie. 4 t Religion, Etikk og Filosofi (40 % kristendom, 20 % Islam-kunnskap, 20 % Etikk og Filosofi og 20 % andre religioner og livssyn / 8 religioner og livssyn). = 2,5 % om hver religion og hvert livssyn. 64 timer Kristendom inkludert 4 timer om Jehovas Vitner og 4 timer om Mormonerne, 16 timer om Den romersk-katolske kirke, og 40 timer om Allmenn Kristendomskunnskap. 32 timer Islam-kunnskap (8 timer Sunni-islam, 4 t Wahhabi-islam, 4 t Sjia-islam, 4 t Sufi-islam og　12 t Islamsk Historie og Generell Islam-kunnskap,. 32 timer Etikk og Filosofi (16 timer Filosofihistorie, 4 timer om krig, miljøvern, atomvåpen og fred, 4 t Likestillings- og Kjønnsrolle-diskusjoner og aktiv dødshjelp, verdig alderdom, oppvekstvilkår for barn og unge og abort) og 8 t Generell Etikk-kunnskap). 32 timer / 8 livssyn og religioner = 4 timer om de andre livssynene og religionene.　</p>
<p>　</p>
<p>8　t Psykologi, Politisk Idèhistorie,　Antikkens språk, kultur og samfunn, Idrett og Friluftsliv, Rettslære, IT- og Media-kunnskap, Sex og Samliv,　Biologi, Astronomi, Musikk, dans og drama, Kjemi, Barne- og ungdomsarbeid, Internasjonal Politikk, Samfunn　og Historie, Sosiologi, Journalistikk,　og Fysikk. Indiske, Japanske, Afrikanske og Kinesiske Religioner (40 % hinduisme,　64 timer, 20 % sikhisme　32 timer, 10 % konfucianisme 16 timer, 10 % taoisme　16 timer, og 20 % japanske og afrikanske religioner, 32 timer), Buddhisme, Jødedom, Norrøn Mytologi og Vigrid-lære, Jehovas Vitner Klubb, Mormonernes Klubb, Humanisme og　Islam-kunnskap (velg　to av religions- og fordypningsfagene). 24 fag.</p>
<p>8 t Samfunnskunnskap, Geografi　og Historie.</p>
<p>4 t Engelsk. 4 t Gymnastikk. 4 t Matematikk. 4 t Norsk.</p>
<p>4 t Tysk, Fransk, Spansk, Gresk / Latin, Hebraisk, Tyrkisk, Kinesisk, Russisk, Hindi / Urdu, og Arabisk, Bedriftsøkonomi. Matematikk fordypning. USAs og Storbritannias historie og politikk. Engelsk fordypning. Antall timer videregående opplæring: 40 timer.　42 fag.</p>
<p>　</p>
<p>Utdannings- og forskningsdepartementet. 100 mrd kr. Derav forskning 10 mrd kr. Grunnskole og videregående opplæring　60 mrd kr. 1　000 barne- og ungdomsskoler = 40 millioner kr til hver skole = 480 eller 600 elever på hver skole. 400 videregående skoler i Norge = 50 millioner kr til hver videregående skole. Totalt 300, 450 eller 600 skoleelever på hver videregående skole i kongeriket Norge. Universiteter, private og offentlige høgskoler og folkehøgskoler i kongeriket Norge 30 mrd kr.</p>
<p>　</p>
<p>　</p>
<p>Ja til borgerlig regjeringssamarbeid!.</p>
<p>Siv Jensen som statsminister. Erna Solberg som finansminister, Trine Skei Grande som arbeids- og inkluderingsminister, Liv Signe Navarsete som samferdselsminister, og Dagfinn Høybråten som utenriksminister. Fordeling av antall statsråder: Frp 5, Høyre 4, Venstre 2, KrF 4 og Senterpartiet 4 + en uavhengig statsråd med tilknytning til partiet Demokratene. Olaf Thommesen som Europa-minister. Solveig Horne som innenriks- og justisminister. Ketil Solvik Olsen som olje- og energiminister, og Valgerd Svarstad Haugland som kultur- og kirkeminister. Dagrun Eriksen som utdannings- og forskningsminister og Inger Lise Hansen som kvinne- og familieminister. Carl I. Hagen som eldreomsorgs-minister, Bent Høie som helseminister, og Magnhild Meltveit Kleppa som kommunalminister. Ivar Kristiansen som fiskeri- og kystminister, og Odd Roger Enoksen som landbruksminister. Per Willy Amundsen som innvandrings- og integreringsminister. Ola Borten Moe som Miljøvern- og klimaminister og Torbjørn Røe Isaksen som Utviklingsminister. Fridtjof Frank Gundersen som minister uten portefølje. Ja til borgerlig regjeringssamarbeid mellom Frp, Demokratene, Høyre, Venstre, KrF og Sp. Sp må også vende tilbake til sin tradisjonelle borgerlige verdiforankring, og bør derfor trekke seg fra det rød-grønne regjeringssamarbeidet under ledelse av statsminister Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet, fordi regjeringspartiet SV ønsker å avkristne Norge. De andre borgerlige partiene i Norge må inkludere Demokratene og Fremskrittspartiet i regjering. Det politiske programmet for en borgerlig regjering må være å øke Norges samlede bistand til 5 % av BNP, støtte USA i krigen mot internasjonal terrorisme i Afghanistan og i verden for øvrig, innføre 30 % flatt skatt for arbeidsinntekter under 800　000 kr, og innføre toppskatt på 60 % for arbeidsinntekter over 800　000 kr og avskaffe formues- og eiendomsskatten og arveavgiften. Gjeninnføre faget Kristendomskunnskap i grunnskolen, og forby bruk av hijab i grunnskolen. Ta imot totalt 5　000 kvoteflyktninger fra Sri Lanka og Tsjetsjenia hvert år, ta imot 20　000 arbeidsinnvandrere fra USA, Mexico, Canada, Russland og EU / EØS-området, ta imot 1　000 asylsøkere hvert år, helst mindreårige asylsøkere under 18 år, og ta imot 4　000 på kjæreste / ektefellevisum, samtidig som man utviser 50　000 fremmedkulturelle og muslimer hvert år.</p>
<p>　</p>
<p>　</p>
<p>Jeg beklager.</p>
<p>Jeg beklager dersom mitt leserbrev i KrFs sitt medlemsblad Idè i 2006 / 07 (sjekk tidspunkt), ble oppfattet som en hyllest til de tsjetsjenske opprørerne, og som en støtte til terrorisme. Jeg burde heller ha fokusert mitt leserbrev på de menneskerettsbruddene som Russland har stått bak i Tsjetsjenia enn å utelukkende fokusere på den tsjetsjenske motstandsbevegelsen. Jeg burde tatt med de sivile tapstallene (80　000), og ikke bare de militære tapstallene (40　000). Jeg fokuserte for mye på den militære motstandskampen i Tsjetsjenia i perioden 1999-2005 som ble ledet av president Aslan Maskhadov som faktisk hadde ett folkevalgt mandat fra de frie og de demokratiske valgene i 1997 som det internasjonale verdenssamfunnet (Norge, USA, EU, OSSE og Europarådet) anerkjente inntil han ble skutt av russiske spesialstyrker i 2005. Hans etterfølgere sjeik Abdul Kalim Sajdullajev og emir Doku Umarov har ført den tsjetsjenske gerilja- og motstandsbevegelsen på villspor. Jeg burde også vært oppmerksom på at den eldre garde (de over 60 år) i KrF er skeptiske til islam og muslimer, og har generelt sett lite kunnskap om Russland og Tsjetsjenia, enn det som Erik Lunde og den politiske ledelsen i KrF har. Vi trenger en KrF Senior-bevegelse som kan engasjere KrF-medlemmer over 60 og 70 år. Dersom mitt leserbrev var årsak til utmeldinger fra partiet, beklager jeg dette sterkt. Da Kjell Magne Bondevik møtte i Stortinget første gang vakte han oppstyr da han foreslo politisk støtte til frigjøringsbevegelser i Afrika som var i strid med de borgerlige partienes politikk på 1970-tallet. For å rette opp det gale inntrykket som er skapt om Tsjetsjenia-konflikten fra både Russlands side, de tsjetsjenske opprørernes side, fra russiske menneskerettighetsaktivisters side, fra de russisk-innsatte tsjetsjenske myndighetenes side og fra internasjonal og norsk presses side, foreslår jeg at KrFs medlemsblad Idè skal gi plass til noen intervjuer med Lydia Jusopova, Garry Kasparov, Russlands ambassadør i Norge, Akhmed Zakajev og Movladi Udugov. Russlands krig mot Georgia i 2008, viser at ikke alle Russlands kriger handler om kamp mot terror, men også om olje, naturressurser, ønske om regimeskifte og kontroll over landområder. Norsk Misjon i Øst, Amnesty International og Human Rights Watch har stått bak ett viktig arbeid i Russland og i Tsjetsjenia i mange år, og dette arbeidet bør Norge støtte. Norge bør også støtte arbeidet i OSSE og Europarådet for å rette søkelyset på Tsjetsjenia, Vest-Sahara, Burma, Baskerland og Tibet. Dette arbeidet bør Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland ha ansvaret for og fokusere på, og han bør lære seg spansk, engelsk, tysk og fransk dersom han ikke kan disse språkene fra før!. Den tsjetsjenske politikeren Akhmed Zakajev hadde for en tid tilbake samtaler i Oslo med representanter for den russisk-innsatte tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrov. Kadyrov har blitt kritisert av Human Rights Watch og Amnesty International for å ha stått bak menneskerettighetskrenkelser i Tsjetsjenia. Jeg mener at Akhmed Zakajev bør tildeles Rafto-prisen og Nobels fredspris, og bli leder for en selvstyreadministrasjon i Tsjetsjenia. Lignende problemstillinger står Norge, USA og NATO overfor i Irak og Afghanistan. Er det mulig å bekjempe terrorisme på en effektiv måte uten å bryte menneskerettighetene og folkeretten?. Er det også på tide at Baskerland, Sør-Sudan, Venezuela, Cuba, Burma, Tibet, Taiwan, Xinjiang, Vest-Sahara og Tsjetsjenia også blir frie, demokratiske og uavhengige nasjoner, og opptatt som medlemsland i De Forente Nasjoner?.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://liberal.no/2011/07/noen-tanker-og-ideer-18/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Noen tanker og ideer.</title>
		<link>http://liberal.no/2011/06/noen-tanker-og-ideer-16/</link>
		<comments>http://liberal.no/2011/06/noen-tanker-og-ideer-16/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 30 Jun 2011 18:57:45 +0000</pubDate>
		<dc:creator>spencer</dc:creator>
				<category><![CDATA[Ukategorisert]]></category>
		<category><![CDATA[Utdanning og forskning]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://liberal.no/2011/06/noen-tanker-og-ideer-16/</guid>
		<description><![CDATA[&#160; Med rettelser av skrive- og faktafeil. &#160; Reform av lektor- og l&#230;rerutdanningen. Ett leserbrev den 28. juni 2011. 8 &#229;rs lektor-utdannelse i spr&#229;kfagene. 2 &#229;rs utdannelse med Norsk. 2 &#229;rs utdannelse med 1. Fremmedspr&#229;k (Engelsk) og 2 &#229;rs utdannelse]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>&nbsp;</p>
<p>Med rettelser av skrive- og faktafeil.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p><span></p>
<p>Reform av lektor- og l&aelig;rerutdanningen. Ett leserbrev den 28. juni 2011.</p>
<p>8 &aring;rs lektor-utdannelse i spr&aring;kfagene. 2 &aring;rs utdannelse med Norsk. 2 &aring;rs utdannelse med 1. Fremmedspr&aring;k (Engelsk) og 2 &aring;rs utdannelse med 2. fremmedspr&aring;k med ett av disse spr&aring;kene: Tysk, Spansk, Gresk / Latin, Kinesisk, Russisk, Tsjetsjensk, Svensk, Vietnamesisk, Tamilsk, Swahili. Nederlandsk, Tegnspr&aring;k og　Islandsk / Dansk / Norr&oslash;nt / F&aelig;r&oslash;yisk / Gr&oslash;nlandsk og 2 &aring;rs utdannelse med 3. Fremmedspr&aring;k med ett av disse spr&aring;kene: Fransk, Tyrkisk, Hebraisk, Japansk, Polsk, Portugisisk, Italiensk, Hindi / Urdu og Arabisk, Finsk / Kvensk, Kurdisk, Samisk og Iransk / Persisk. L&aelig;rerutdanningen b&oslash;r ogs&aring; v&aelig;re 5-&aring;rig, mens lektor-utdanningen i Norge b&oslash;r v&aelig;re 8-&aring;rig. Vi m&aring; ogs&aring; gjenreise respekten for l&aelig;rer- lektor- og rektor-yrket i norsk skole og arbeide for gode l&aelig;ringsmilj&oslash;er i norsk skole.</p>
<p>Grunnskole-l&aelig;rerutdanningen b&oslash;r ogs&aring; inneholde f&oslash;lgende fag: ett &aring;rs utdannelse i Samfunnskunnskap, Geografi　og Historie, ett &aring;rs utdannelse i Gymnastikk, ett &aring;rs utdannelse i Matematikk og ett &aring;rs utdannelse i Religion, Etikk og Filosofi og Kristendomskunnskap og 1 &aring;rs utdannelse (ett 10 ukers kurs i hvert fag) i f&oslash;lgende 16 fag (velge 4 av disse fagene): Idrett og Friluftsliv, IT- og Media-kunnskap, Musikk,　dans og drama, N&aelig;rmilj&oslash;-　og Mat-kunnskap, Filosofi og Psykologi, Kunst og H&aring;ndverk, Sex og Samliv, Internasjonal Forst&aring;else, Samisk Spr&aring;k, Kultur og Samfunn og Historie, Morsm&aring;lsoppl&aelig;ring, Psykisk Helsearbeid i Skolen, Spesialpedagogikk, Astronomi, Fysikk, Kjemi og Biologi.</p>
<p>L&aelig;rerutdanningen for videreg&aring;ende oppl&aelig;ring allmenne fag: ett &aring;rs utdannelse i Samfunnskunnskap, Geografi　og Historie, ett &aring;rs utdannelse i Gymnastikk, ett &aring;rs utdannelse i Matematikk og ett &aring;rs utdannelse i Religion, Etikk og Filosofi og 1 &aring;rs utdannelse (ett 10 ukers kurs i f&oslash;lgende 16 fag, velg 4 av disse fagene i l&aelig;rerutdanningen for videreg&aring;ende oppl&aelig;ring:) Psykologi, Politisk Id&egrave;historie,　Antikkens spr&aring;k, kultur og samfunn, Idrett og Friluftsliv, Rettsl&aelig;re, IT- og Media-kunnskap, Sex og Samliv,　Biologi, Astronomi, Musikk, dans og drama, Kjemi, Barne- og ungdomsarbeid, Internasjonal Politikk, Samfunn　og Historie, Sosiologi, Journalistikk,　og Fysikk.</p>
<p>3 &aring;rig spesialpedagogikk-utdannelse i tillegg til 5-&aring;rig l&aelig;rerutdannelse for arbeid med barn og ungdommer med spesielle behov og atferdsvansker.</p>
<p>　</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p><span style="font-size: large;"></p>
<p>Jeg &oslash;nsker denne reformen i norsk barnehage og norsk skole. Av Lars Skjerpe, Stavanger.</p>
<p></span><span style="font-size: medium;"></p>
<p>　</p>
<p>Skolestart ved 8 &aring;rs alder.</p>
<p>Kontantst&oslash;tte og f&oslash;dselspermisjon 0-3 &aring;r og barnehage 3-8 &aring;r.</p>
<p>SM&Aring;BARNSBARNEHAGEN 3-6 &aring;r. 3 &aring;rig vernepleier / barnevernspedagog / f&oslash;rskolel&aelig;rer-utdanning + 2 &aring;rs videreutdannelse i spesialpedagogikk.</p>
<p>Ingen undervisning, kun lek.</p>
<p>BARNEHAGESKOLEN 6-8 &aring;r. 3 &aring;rig vernepleier / barnevernspedagog / f&oslash;rskolel&aelig;rer-utdanning + 2 &aring;rs videreutdannelse i spesialpedagogikk. 2-&aring;rig f&oslash;rskole / barnehageskole. 2 t Kristendomskunnskap (full fritaksrett) eller Religion, Livssyn og Etikk (RLE-faget).</p>
<p>2 t Norsk, 2 t Matematikk, 1. Fremmedspr&aring;k: 2 t Engelsk. 2 t Samfunnskunnskap, Geografi　og Historie. 2 t Gymnastikk. 2. Fremmedspr&aring;k: 2 t Tysk, Spansk, Gresk / Latin, Kinesisk, Russisk, Tsjetsjensk, Svensk, Vietnamesisk, Tamilsk, Swahili. Nederlandsk, Tegnspr&aring;k og　Islandsk / Dansk / Norr&oslash;nt / F&aelig;r&oslash;yisk / Gr&oslash;nlandsk (full fritaksrett). Internasjonal Forst&aring;else og IT- og Media-kunnskap. (alternative fag). (15 fag).</p>
<p>3. Fremmedspr&aring;k: 2 t Fransk, Tyrkisk, Hebraisk, Japansk, Polsk, Portugisisk, Italiensk, Hindi / Urdu og Arabisk, Finsk / Kvensk, Kurdisk, Samisk og Iransk / Persisk (full fritaksrett). Islam-kunnskap eller Humanisme (alternative fag). (15 fag).</p>
<p>Antall timer i f&oslash;rskolen / barnehageskolen: 16 timer. 37 fag.</p>
<p>Grunnskolen. 1. til 4. klasse. 5 &aring;rig l&aelig;rerutdanning. 8 &aring;rs utdanning (lektor-utdannelse i spr&aring;kfagene) + 3 &aring;rig spesialpedagogikk-studie.</p>
<p>4 t Samisk Spr&aring;k, Kultur og Samfunn og Historie (obligatorisk i Finnmark, valgfag ellers i landet). 4 t Internasjonal Forst&aring;else (obligatorisk i Oslo, valgfag ellers i landet). 4 t Morsm&aring;lsoppl&aelig;ring (obligatorisk i Oslo, valgfag ellers i landet). Dette faget skal kun v&aelig;re obligatorisk i Oslo, valgfag ellers i landet. 4 t IT- og Media-kunnskap (obligatorisk i Finnmark, valgfag ellers i landet). Dette faget skal kun v&aelig;re obligatorisk i Finnmark, valgfag ellers.</p>
<p>4 t Kristendomskunnskap (full fritaksrett) eller Religion, Livssyn og Etikk (RLE-faget). 4 t Norsk. 4 t Matematikk. 4 t Samfunnskunnskap. 4 t Gymnastikk. 1. Fremmedspr&aring;k: 4 t Engelsk.</p>
<p>2. Fremmedspr&aring;k: 2 t Tysk, Spansk, Gresk / Latin, Kinesisk, Russisk, Tsjetsjensk, Svensk, Vietnamesisk og Swahili. Nederlandsk, Tamilsk, Tegnspr&aring;k og　Islandsk / Dansk / Norr&oslash;nt / F&aelig;r&oslash;yisk / Gr&oslash;nlandsk (full fritaksrett). Internasjonal Forst&aring;else og IT- og Media-kunnskap. (alternative fag). (15 fag).</p>
<p>3. Fremmedspr&aring;k: 2 t Fransk, Tyrkisk, Hebraisk, Japansk, Polsk, Portugisisk, Italiensk, Hindi / Urdu og Arabisk, Finsk / Kvensk, Kurdisk, Samisk og Iransk / Persisk (full fritaksrett). Islam-kunnskap eller Humanisme (alternative fag). (15 fag).</p>
<p>Antall timer i grunnskolen 1. til 4 trinn: 28 timer. 41 fag.</p>
<p>　</p>
<p>5. til 8. klasse. 5 &aring;rig l&aelig;rerutdanning. 8 &aring;rs utdanning (lektor-utdannelse i spr&aring;kfagene) + 3 &aring;rig spesialpedagogikk-studie.</p>
<p>4 t Kristendomskunnskap (full fritaksrett) eller Religion, Livssyn og Etikk (RLE-faget).　4 t Norsk. 4 t Engelsk. 4 t Samfunnskunnskap, Geografi　og Historie. 4 t Natur- og milj&oslash;fag. 4 t Gymnastikk. 4 t Matematikk og　4 t Idrett og Friluftsliv, IT- og Media-kunnskap, Musikk,　dans og drama, N&aelig;rmilj&oslash;-　og Mat-kunnskap,　(　en　time i uken　i hvert fag i 5. og 6. klasse) -　Internasjonal Forst&aring;else, Filosofi og Psykologi, Kunst og H&aring;ndverk og Sex og Samliv. ( en time i uken i hvert fag fra 7. til 8. klasse).</p>
<p>Antall timer i grunnskolen 5. til　8 trinn:　32 timer. 16 fag.</p>
<p>Timeplanen Videreg&aring;ende Oppl&aelig;ring. 40 timer. 5 &aring;rig l&aelig;rerutdanning. 8 &aring;rs utdanning (lektor-utdannelse i spr&aring;kfagene) + 3 &aring;rig spesialpedagogikk-studie. 4 t Religion, Etikk og Filosofi (40 % kristendom, 20 % Islam-kunnskap, 20 % Etikk og Filosofi og 20 % andre religioner og livssyn / 8 religioner og livssyn). = 2,5 % om hver religion og hvert livssyn. 64 timer Kristendom inkludert 4 timer om Jehovas Vitner og 4 timer om Mormonerne, 16 timer om Den romersk-katolske kirke, og 40 timer om Allmenn Kristendomskunnskap. 32 timer Islam-kunnskap (8 timer Sunni-islam, 4 t Wahhabi-islam, 4 t Sjia-islam, 4 t Sufi-islam og　12 t Islamsk Historie og Generell Islam-kunnskap,. 32 timer Etikk og Filosofi (16 timer Filosofihistorie, 4 timer om krig, milj&oslash;vern, atomv&aring;pen og fred, 4 t Likestillings- og Kj&oslash;nnsrolle-diskusjoner og aktiv d&oslash;dshjelp, verdig alderdom, oppvekstvilk&aring;r for barn og unge og abort) og 8 t Generell Etikk-kunnskap). 32 timer / 8 livssyn og religioner = 4 timer om de andre livssynene og religionene.　</p>
<p>　</p>
<p>8　t Psykologi, Politisk Id&egrave;historie,　Antikkens spr&aring;k, kultur og samfunn, Idrett og Friluftsliv, Rettsl&aelig;re, IT- og Media-kunnskap, Sex og Samliv,　Biologi, Astronomi, Musikk, dans og drama, Kjemi, Barne- og ungdomsarbeid, Internasjonal Politikk, Samfunn　og Historie, Sosiologi, Journalistikk,　og Fysikk. Indiske, Japanske, Afrikanske og Kinesiske Religioner (40 % hinduisme,　64 timer, 20 % sikhisme　32 timer, 10 % konfucianisme 16 timer, 10 % taoisme　16 timer, og 20 % japanske og afrikanske religioner, 32 timer), Buddhisme, J&oslash;dedom, Norr&oslash;n Mytologi og Vigrid-l&aelig;re, Jehovas Vitner Klubb, Mormonernes Klubb, Humanisme og　Islam-kunnskap (velg　to av religions- og fordypningsfagene). 24 fag.</p>
<p>8 t Samfunnskunnskap, Geografi　og Historie.</p>
<p>4 t Engelsk. 4 t Gymnastikk. 4 t Matematikk. 4 t Norsk.</p>
<p>4 t Tysk, Fransk, Spansk, Gresk / Latin, Hebraisk, Tyrkisk, Kinesisk, Russisk, Hindi / Urdu, og Arabisk, Bedrifts&oslash;konomi. Matematikk fordypning. USAs og Storbritannias historie og politikk. Engelsk fordypning. Antall timer videreg&aring;ende oppl&aelig;ring: 40 timer.　42 fag.</p>
<p>　</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Forslag til budsjett for Utdannings- og forskningsdepartementet: 80 mrd kr. Derav forskning 8 mrd kr. Grunnskole og videreg&aring;ende oppl&aelig;ring　40 mrd kr. 1　000 barne- og ungdomsskoler = 30 millioner kr til hver skole = 480 eller 600 elever p&aring; hver skole. 200 videreg&aring;ende skoler = 50 millioner kr til hver videreg&aring;ende skole. 600 eller 900 skoleelever p&aring; hver videreg&aring;ende skole. Universiteter, h&oslash;gskoler, folkeh&oslash;gskoler og h&oslash;yskoler　32 mrd kr.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p><span></p>
<p>Ett innspill om norsk utdanningspolitikk. Ett leserbrev den 28. juni 2011.</p>
<p>De 8 universitetene i kongeriket Norge kan kanskje tilby f&oslash;lgende 40 fag:</p>
<p>1. Petroleumsteknologi Ingeni&oslash;r. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert &aring;r. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert &aring;r i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Troms&oslash;. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Troms&oslash;. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Agder. 200 studenter ved Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s). Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s).　100 studenter ved Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert &aring;r i Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland.</p>
<p>2. Offshoreteknologi Ingeni&oslash;r. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert &aring;r. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert &aring;r i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Troms&oslash;. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Troms&oslash;. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Agder. 200 studenter ved Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s). Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s).　100 studenter ved Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert &aring;r i Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland.</p>
<p>3. Byutvikling og urban design Ingeni&oslash;r. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert &aring;r. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert &aring;r i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Troms&oslash;. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Troms&oslash;. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Agder. 200 studenter ved Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s). Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s).　100 studenter ved Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert &aring;r i Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland.</p>
<p>4. Industriell &oslash;konomi Ingeni&oslash;r. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert &aring;r. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert &aring;r i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Troms&oslash;. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Troms&oslash;. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Agder. 200 studenter ved Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s). Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s).　100 studenter ved Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert &aring;r i Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland.</p>
<p>5. Informasjonsteknologi Ingeni&oslash;r. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert &aring;r. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert &aring;r i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Troms&oslash;. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Troms&oslash;. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Agder. 200 studenter ved Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s). Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s).　100 studenter ved Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert &aring;r i Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland.</p>
<p>6. Fysikk. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert &aring;r. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert &aring;r i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Troms&oslash;. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Troms&oslash;. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Agder. 200 studenter ved Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s). Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s).　100 studenter ved Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert &aring;r i Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland.</p>
<p>7. Kjemi. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert &aring;r. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert &aring;r i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Troms&oslash;. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Troms&oslash;. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Agder. 200 studenter ved Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s). Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s).　100 studenter ved Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert &aring;r i Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland.</p>
<p>8. Elektro Ingeni&oslash;r. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert &aring;r. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert &aring;r i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Troms&oslash;. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Troms&oslash;. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Agder. 200 studenter ved Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s). Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s).　100 studenter ved Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert &aring;r i Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland.</p>
<p>9. Vernepleie. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert &aring;r. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert &aring;r i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Troms&oslash;. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Troms&oslash;. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Agder. 200 studenter ved Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s). Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s).　100 studenter ved Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert &aring;r i Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland.</p>
<p>10. Matematikk. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert &aring;r. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert &aring;r i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Troms&oslash;. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Troms&oslash;. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Agder. 200 studenter ved Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s). Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s).　100 studenter ved Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert &aring;r i Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland.</p>
<p>Og s&aring; videre og s&aring; videre i 40 fag som alle universiteter i Norge kan tilby:</p>
<p>11. Sosialt arbeid (sosionom).</p>
<p>12. Lektor 1 (spr&aring;kfagene).</p>
<p>13. Barnevernspedagog.</p>
<p>14. Sykepleier.</p>
<p>15. Medisin.</p>
<p>16. Tannlege.</p>
<p>17. Grunnskolel&aelig;rer med spesielt fokus p&aring; 1. til 4. trinn.</p>
<p>18. L&aelig;rer i videreg&aring;ende oppl&aelig;ring.</p>
<p>19. Lektor 2 (spr&aring;kfagene).</p>
<p>20. Journalistikk.</p>
<p>21. Religionsvitenskap.</p>
<p>22. Grunnskolel&aelig;rer med spesielt fokus p&aring; 5. til 8. trinn.</p>
<p>23. USA-studier.</p>
<p>24. Sosiologi.</p>
<p>25. &Oslash;konomi og administrasjon.</p>
<p>26. Nord-Afrika- og Midt&oslash;sten-kunnskap.</p>
<p>27. Russland- og &Oslash;st-Europa-kunnskap.</p>
<p>28. Internasjonale studier.</p>
<p>29. Europastudier.</p>
<p>30. Kinesisk med Kina-studier.</p>
<p>31. Japansk med Japan-studier.</p>
<p>32. Filosofi.</p>
<p>33. Spesialpedagogikk.</p>
<p>34. Utviklingsstudier.</p>
<p>35. Psykologi.</p>
<p>36. Afrika-studier.</p>
<p>37. Sosialantropologi.</p>
<p>38. Latin-amerikanske studier.</p>
<p>39. F&oslash;rskolel&aelig;rer.</p>
<p>40. Musikk, dans og drama.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p></span></p>
<p><span></p>
<p>Ett forslag til organisering av videreg&aring;ende oppl&aelig;ring. 29. juni 2011.</p>
<p>50 % av skoleelevene i videreg&aring;ende oppl&aelig;ring b&oslash;r f&aring; tilbud om tilrettelagt oppl&aelig;ring i Bedrift eller Kommune (yrkesfag) &#8211; videreg&aring;ende &#8220;light&#8221; med 4 timer Norsk, 4 timer Engelsk og 4 t Samfunnskunnskap over 2 &aring;r og 4 &aring;r i l&aelig;re i Bedrift eller Kommune. Det er bedre &aring; henge litt med enn &aring; dette helt av lasset. Jeg var selv en drop-outer og en skole-skulker p&aring; grunn av psykiske vansker og autisme, men n&aring; har jeg studert historie og religion p&aring; universitets- og h&oslash;yskoleniv&aring;. Det er vanskelig &aring; motivere skoleelever etter 8 eller 10 &aring;rs grunnskole, til &aring; fortsette i 3 &aring;r til n&aring;r de ikke opplever mestring med skolen. 20 % av elevene i videreg&aring;ende oppl&aelig;ring b&oslash;r ogs&aring; f&aring; plass p&aring; studieretning helse- og sosialfag. 5 % av elevene i videreg&aring;ende oppl&aelig;ring b&oslash;r ogs&aring; f&aring; plass p&aring; studieretning idrett og friluftsliv og 5 % av elevene b&oslash;r f&aring; plass p&aring; studieretning musikk, dans og drama, mens 20 % av elevene b&oslash;r f&aring; plass p&aring; studieretning allmenne fag. Vi b&oslash;r gj&oslash;re som i Danmark og gj&oslash;re allmenne fag til en arena for de skoleflinke og motiverte elevene og ikke for de skoletr&oslash;tte. Vi b&oslash;r stramme inn og bare la 20 % av elevene g&aring; p&aring; studieretning allmenne fag. Bare de som har anlegg for boklig l&aelig;rdom og intellektuell dannelse og de som er skikkelig motiverte b&oslash;r f&aring; skoleplass p&aring; studieretning allmenne fag.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p></span></p>
</p>
<p></span></span></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://liberal.no/2011/06/noen-tanker-og-ideer-16/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Noen tanker og ideer.</title>
		<link>http://liberal.no/2011/06/noen-tanker-og-ideer-15/</link>
		<comments>http://liberal.no/2011/06/noen-tanker-og-ideer-15/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 29 Jun 2011 13:12:59 +0000</pubDate>
		<dc:creator>spencer</dc:creator>
				<category><![CDATA[Ukategorisert]]></category>
		<category><![CDATA[Utdanning og forskning]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://liberal.no/2011/06/noen-tanker-og-ideer-15/</guid>
		<description><![CDATA[&#160; Reform av lektor- og l&#230;rerutdanningen. Ett leserbrev den 28. juni 2011. 8 &#229;rs lektor-utdannelse i spr&#229;kfagene. 2 &#229;rs utdannelse med Norsk. 2 &#229;rs utdannelse med 1. Fremmedspr&#229;k (Engelsk) og 2 &#229;rs utdannelse med 2. fremmedspr&#229;k med ett av disse]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><span></p>
<p>&nbsp;</p>
<p>Reform av lektor- og l&aelig;rerutdanningen. Ett leserbrev den 28. juni 2011.</p>
<p>8 &aring;rs lektor-utdannelse i spr&aring;kfagene. 2 &aring;rs utdannelse med Norsk. 2 &aring;rs utdannelse med 1. Fremmedspr&aring;k (Engelsk) og 2 &aring;rs utdannelse med 2. fremmedspr&aring;k med ett av disse spr&aring;kene: Tysk, Spansk, Gresk / Latin, Kinesisk, Russisk, Tsjetsjensk, Svensk, Vietnamesisk, Tamilsk, Swahili. Nederlandsk, Tegnspr&aring;k og　Islandsk / Dansk / Norr&oslash;nt / F&aelig;r&oslash;yisk / Gr&oslash;nlandsk og 2 &aring;rs utdannelse med 3. Fremmedspr&aring;k med ett av disse spr&aring;kene: Fransk, Tyrkisk, Hebraisk, Japansk, Polsk, Portugisisk, Italiensk, Hindi / Urdu og Arabisk, Finsk / Kvensk, Kurdisk, Samisk og Iransk / Persisk. L&aelig;rerutdanningen b&oslash;r ogs&aring; v&aelig;re 5-&aring;rig, mens lektor-utdanningen i Norge b&oslash;r v&aelig;re 8-&aring;rig. Vi m&aring; ogs&aring; gjenreise respekten for l&aelig;rer- lektor- og rektor-yrket i norsk skole og arbeide for gode l&aelig;ringsmilj&oslash;er i norsk skole.</p>
<p>Grunnskole-l&aelig;rerutdanningen b&oslash;r ogs&aring; inneholde f&oslash;lgende fag: ett &aring;rs utdannelse i Samfunnskunnskap, Geografi　og Historie, ett &aring;rs utdannelse i Gymnastikk, ett &aring;rs utdannelse i Matematikk og ett &aring;rs utdannelse i Religion, Etikk og Filosofi og Kristendomskunnskap og 1 &aring;rs utdannelse (ett 10 ukers kurs i hvert fag) i f&oslash;lgende 12 fag (velge 4 av disse fagene): Idrett og Friluftsliv, IT- og Media-kunnskap, Musikk,　dans og drama, N&aelig;rmilj&oslash;-　og Mat-kunnskap, Internasjonal Forst&aring;else, Filosofi og Psykologi, Kunst og H&aring;ndverk, Sex og Samliv, Natur- og milj&oslash;fag, Internasjonal Forst&aring;else, Samisk Spr&aring;k, Kultur og Samfunn og Historie og Morsm&aring;lsoppl&aelig;ring</p>
<p>L&aelig;rerutdanningen for videreg&aring;ende oppl&aelig;ring allmenne fag: ett &aring;rs utdannelse i Samfunnskunnskap, Geografi　og Historie, ett &aring;rs utdannelse i Gymnastikk, ett &aring;rs utdannelse i Matematikk og ett &aring;rs utdannelse i Religion, Etikk og Filosofi og 1 &aring;rs utdannelse (ett 10 ukers kurs i f&oslash;lgende 16 fag, velg 4 av disse fagene i l&aelig;rerutdanningen for videreg&aring;ende oppl&aelig;ring:) Psykologi, Politisk Id&egrave;historie,　Antikkens spr&aring;k, kultur og samfunn, Idrett og Friluftsliv, Rettsl&aelig;re, IT- og Media-kunnskap, Sex og Samliv,　Biologi, Astronomi, Musikk, dans og drama, Kjemi, Barne- og ungdomsarbeid, Internasjonal Politikk, Samfunn　og Historie, Sosiologi, Journalistikk,　og Fysikk.</p>
<p>3 &aring;rig spesialpedagogikk-utdannelse i tillegg til 5-&aring;rig l&aelig;rerutdannelse for arbeid med barn og ungdommer med spesielle behov og atferdsvansker.</p>
<p>　</p>
<p><span style="font-size: large;"></p>
<p>Jeg &oslash;nsker denne reformen i norsk barnehage og norsk skole. Av Lars Skjerpe, Stavanger.</p>
<p></span><span style="font-size: medium;"></p>
<p>　</p>
<p>Skolestart ved 8 &aring;rs alder.</p>
<p>Kontantst&oslash;tte og f&oslash;dselspermisjon 0-3 &aring;r og barnehage 3-8 &aring;r.</p>
<p>SM&Aring;BARNSBARNEHAGEN 3-6 &aring;r. 3 &aring;rig vernepleier / barnevernspedagog / f&oslash;rskolel&aelig;rer-utdanning + 2 &aring;rs videreutdannelse i spesialpedagogikk.</p>
<p>Ingen undervisning, kun lek.</p>
<p>BARNEHAGESKOLEN 6-8 &aring;r. 3 &aring;rig vernepleier / barnevernspedagog / f&oslash;rskolel&aelig;rer-utdanning + 2 &aring;rs videreutdannelse i spesialpedagogikk. 2-&aring;rig f&oslash;rskole / barnehageskole. 2 t Kristendomskunnskap (full fritaksrett) eller Religion, Livssyn og Etikk (RLE-faget).</p>
<p>2 t Norsk, 2 t Matematikk, 1. Fremmedspr&aring;k: 2 t Engelsk. 2 t Samfunnskunnskap, Geografi　og Historie. 2 t Gymnastikk. 2. Fremmedspr&aring;k: 2 t Tysk, Spansk, Gresk / Latin, Kinesisk, Russisk, Tsjetsjensk, Svensk, Vietnamesisk, Tamilsk, Swahili. Nederlandsk, Tegnspr&aring;k og　Islandsk / Dansk / Norr&oslash;nt / F&aelig;r&oslash;yisk / Gr&oslash;nlandsk (full fritaksrett). Internasjonal Forst&aring;else og IT- og Media-kunnskap. (alternative fag). (15 fag).</p>
<p>3. Fremmedspr&aring;k: 2 t Fransk, Tyrkisk, Hebraisk, Japansk, Polsk, Portugisisk, Italiensk, Hindi / Urdu og Arabisk, Finsk / Kvensk, Kurdisk, Samisk og Iransk / Persisk (full fritaksrett). Islam-kunnskap eller Humanisme (alternative fag). (15 fag).</p>
<p>Antall timer i f&oslash;rskolen / barnehageskolen: 16 timer. 37 fag.</p>
<p>Grunnskolen. 1. til 4. klasse. 5 &aring;rig l&aelig;rerutdanning. 8 &aring;rs utdanning (lektor-utdannelse i spr&aring;kfagene) + 3 &aring;rig spesialpedagogikk-studie.</p>
<p>4 t Samisk Spr&aring;k, Kultur og Samfunn og Historie (obligatorisk i Finnmark, valgfag ellers i landet). 4 t Internasjonal Forst&aring;else (obligatorisk i Oslo, valgfag ellers i landet). 4 t Morsm&aring;lsoppl&aelig;ring (obligatorisk i Oslo, valgfag ellers i landet). Dette faget skal kun v&aelig;re obligatorisk i Oslo, valgfag ellers i landet. 4 t IT- og Media-kunnskap (obligatorisk i Finnmark, valgfag ellers i landet). Dette faget skal kun v&aelig;re obligatorisk i Finnmark, valgfag ellers.</p>
<p>4 t Kristendomskunnskap (full fritaksrett) eller Religion, Livssyn og Etikk (RLE-faget). 4 t Norsk. 4 t Matematikk. 4 t Samfunnskunnskap. 4 t Gymnastikk. 1. Fremmedspr&aring;k: 4 t Engelsk.</p>
<p>2. Fremmedspr&aring;k: 2 t Tysk, Spansk, Gresk / Latin, Kinesisk, Russisk, Tsjetsjensk, Svensk, Vietnamesisk og Swahili. Nederlandsk, Tamilsk, Tegnspr&aring;k og　Islandsk / Dansk / Norr&oslash;nt / F&aelig;r&oslash;yisk / Gr&oslash;nlandsk (full fritaksrett). Internasjonal Forst&aring;else og IT- og Media-kunnskap. (alternative fag). (15 fag).</p>
<p>3. Fremmedspr&aring;k: 2 t Fransk, Tyrkisk, Hebraisk, Japansk, Polsk, Portugisisk, Italiensk, Hindi / Urdu og Arabisk, Finsk / Kvensk, Kurdisk, Samisk og Iransk / Persisk (full fritaksrett). Islam-kunnskap eller Humanisme (alternative fag). (15 fag).</p>
<p>Antall timer i grunnskolen 1. til 4 trinn: 28 timer. 41 fag.</p>
<p>　</p>
<p>5. til 8. klasse. 5 &aring;rig l&aelig;rerutdanning. 8 &aring;rs utdanning (lektor-utdannelse i spr&aring;kfagene) + 3 &aring;rig spesialpedagogikk-studie.</p>
<p>4 t Kristendomskunnskap (full fritaksrett) eller Religion, Livssyn og Etikk (RLE-faget).　4 t Norsk. 4 t Engelsk. 4 t Samfunnskunnskap, Geografi　og Historie. 4 t Natur- og milj&oslash;fag. 4 t Gymnastikk. 4 t Matematikk og　4 t Idrett og Friluftsliv, IT- og Media-kunnskap, Musikk,　dans og drama, N&aelig;rmilj&oslash;-　og Mat-kunnskap,　(　en　time i uken　i hvert fag i 5. og 6. klasse) -　Internasjonal Forst&aring;else, Filosofi og Psykologi, Kunst og H&aring;ndverk og Sex og Samliv. ( en time i uken i hvert fag fra 7. til 8. klasse).</p>
<p>Antall timer i grunnskolen 5. til　8 trinn:　32 timer. 16 fag.</p>
<p>Timeplanen Videreg&aring;ende Oppl&aelig;ring. 40 timer. 5 &aring;rig l&aelig;rerutdanning. 8 &aring;rs utdanning (lektor-utdannelse i spr&aring;kfagene) + 3 &aring;rig spesialpedagogikk-studie. 4 t Religion, Etikk og Filosofi (40 % kristendom, 20 % Islam-kunnskap, 20 % Etikk og Filosofi og 20 % andre religioner og livssyn / 8 religioner og livssyn). = 2,5 % om hver religion og hvert livssyn. 64 timer Kristendom inkludert 4 timer om Jehovas Vitner og 4 timer om Mormonerne, 16 timer om Den romersk-katolske kirke, og 40 timer om Allmenn Kristendomskunnskap. 32 timer Islam-kunnskap (8 timer Sunni-islam, 4 t Wahhabi-islam, 4 t Sjia-islam, 4 t Sufi-islam og　12 t Islamsk Historie og Generell Islam-kunnskap,. 32 timer Etikk og Filosofi (16 timer Filosofihistorie, 4 timer om krig, milj&oslash;vern, atomv&aring;pen og fred, 4 t Likestillings- og Kj&oslash;nnsrolle-diskusjoner og aktiv d&oslash;dshjelp, verdig alderdom, oppvekstvilk&aring;r for barn og unge og abort) og 8 t Generell Etikk-kunnskap). 32 timer / 8 livssyn og religioner = 4 timer om de andre livssynene og religionene.　</p>
<p>　</p>
<p>8　t Psykologi, Politisk Id&egrave;historie,　Antikkens spr&aring;k, kultur og samfunn, Idrett og Friluftsliv, Rettsl&aelig;re, IT- og Media-kunnskap, Sex og Samliv,　Biologi, Astronomi, Musikk, dans og drama, Kjemi, Barne- og ungdomsarbeid, Internasjonal Politikk, Samfunn　og Historie, Sosiologi, Journalistikk,　og Fysikk. Indiske, Japanske, Afrikanske og Kinesiske Religioner (40 % hinduisme,　64 timer, 20 % sikhisme　32 timer, 10 % konfucianisme 16 timer, 10 % taoisme　16 timer, og 20 % japanske og afrikanske religioner, 32 timer), Buddhisme, J&oslash;dedom, Norr&oslash;n Mytologi og Vigrid-l&aelig;re, Jehovas Vitner Klubb, Mormonernes Klubb, Humanisme og　Islam-kunnskap (velg　to av religions- og fordypningsfagene). 24 fag.</p>
<p>8 t Samfunnskunnskap, Geografi　og Historie.</p>
<p>4 t Engelsk. 4 t Gymnastikk. 4 t Matematikk. 4 t Norsk.</p>
<p>4 t Tysk, Fransk, Spansk, Gresk / Latin, Hebraisk, Tyrkisk, Kinesisk, Russisk, Hindi / Urdu, og Arabisk, Bedrifts&oslash;konomi. Matematikk fordypning. USAs og Storbritannias historie og politikk. Engelsk fordypning. Antall timer videreg&aring;ende oppl&aelig;ring: 40 timer.　42 fag.</p>
<p>　</p>
<p>Forslag til budsjett for Utdannings- og forskningsdepartementet: 80 mrd kr. Derav forskning 8 mrd kr. Grunnskole og videreg&aring;ende oppl&aelig;ring　40 mrd kr. 1　000 barne- og ungdomsskoler = 30 millioner kr til hver skole = 480 eller 600 elever p&aring; hver skole. 200 videreg&aring;ende skoler = 50 millioner kr til hver videreg&aring;ende skole. 600 eller 900 skoleelever p&aring; hver videreg&aring;ende skole. Universiteter, h&oslash;gskoler, folkeh&oslash;gskoler og h&oslash;yskoler　32 mrd kr.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p><span></p>
<p>Ett innspill om norsk utdanningspolitikk. Ett leserbrev den 28. juni 2011.</p>
<p>De 8 universitetene i kongeriket Norge kan kanskje tilby f&oslash;lgende 40 fag:</p>
<p>1. Petroleumsteknologi Ingeni&oslash;r. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert &aring;r. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert &aring;r i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Troms&oslash;. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Troms&oslash;. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Agder. 200 studenter ved Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s). Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s).　100 studenter ved Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert &aring;r i Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland.</p>
<p>2. Offshoreteknologi Ingeni&oslash;r. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert &aring;r. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert &aring;r i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Troms&oslash;. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Troms&oslash;. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Agder. 200 studenter ved Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s). Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s).　100 studenter ved Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert &aring;r i Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland.</p>
<p>3. Byutvikling og urban design Ingeni&oslash;r. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert &aring;r. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert &aring;r i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Troms&oslash;. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Troms&oslash;. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Agder. 200 studenter ved Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s). Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s).　100 studenter ved Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert &aring;r i Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland.</p>
<p>4. Industriell &oslash;konomi Ingeni&oslash;r. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert &aring;r. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert &aring;r i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Troms&oslash;. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Troms&oslash;. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Agder. 200 studenter ved Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s). Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s).　100 studenter ved Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert &aring;r i Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland.</p>
<p>5. Informasjonsteknologi Ingeni&oslash;r. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert &aring;r. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert &aring;r i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Troms&oslash;. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Troms&oslash;. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Agder. 200 studenter ved Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s). Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s).　100 studenter ved Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert &aring;r i Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland.</p>
<p>6. Fysikk. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert &aring;r. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert &aring;r i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Troms&oslash;. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Troms&oslash;. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Agder. 200 studenter ved Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s). Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s).　100 studenter ved Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert &aring;r i Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland.</p>
<p>7. Kjemi. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert &aring;r. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert &aring;r i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Troms&oslash;. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Troms&oslash;. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Agder. 200 studenter ved Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s). Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s).　100 studenter ved Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert &aring;r i Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland.</p>
<p>8. Elektro Ingeni&oslash;r. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert &aring;r. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert &aring;r i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Troms&oslash;. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Troms&oslash;. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Agder. 200 studenter ved Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s). Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s).　100 studenter ved Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert &aring;r i Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland.</p>
<p>9. Vernepleie. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert &aring;r. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert &aring;r i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Troms&oslash;. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Troms&oslash;. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Agder. 200 studenter ved Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s). Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s).　100 studenter ved Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert &aring;r i Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland.</p>
<p>10. Matematikk. 200 studenter ved Universitetet i Stavanger. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Stavanger. Bachelor- og mastergrad. 600 studenter ved Universitetet i Oslo. Ta opp 120 studenter hvert &aring;r. 400 studenter ved NTNU i Trondheim. Ta opp 80 studenter hvert &aring;r i NTNU i Trondheim. 200 studenter ved Universitetet i Bergen. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Bergen. 200 studenter ved Universitetet i Troms&oslash;. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Troms&oslash;. 200 studenter ved Universitetet i Agder. Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Agder. 200 studenter ved Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s). Ta opp 40 studenter hvert &aring;r i Universitetet for milj&oslash;- og biovitenskap (&Aring;s).　100 studenter ved Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland. Ta opp 20 studenter hvert &aring;r i Universitetet / H&oslash;gskolen i Nordland.</p>
<p>Og s&aring; videre og s&aring; videre i 40 fag som alle universiteter i Norge kan tilby:</p>
<p>11. Sosialt arbeid (sosionom).</p>
<p>12. Lektor 1 (spr&aring;kfagene).</p>
<p>13. Barnevernspedagog.</p>
<p>14. Sykepleier.</p>
<p>15. Medisin.</p>
<p>16. Tannlege.</p>
<p>17. Grunnskolel&aelig;rer med spesielt fokus p&aring; 1 til 4. trinn.</p>
<p>18. L&aelig;rer i videreg&aring;ende oppl&aelig;ring.</p>
<p>19. Lektor 2 (spr&aring;kfagene).</p>
<p>20. Journalistikk.</p>
<p>21. Religionsvitenskap.</p>
<p>22. Grunnskolel&aelig;rer med spesielt fokus p&aring; 5. til 8. trinn.</p>
<p>23. USA-studier.</p>
<p>24. Sosiologi.</p>
<p>25. &Oslash;konomi og administrasjon.</p>
<p>26. Nord-Afrika- og Midt&oslash;sten-kunnskap.</p>
<p>27. Russland- og &Oslash;st-Europa-kunnskap.</p>
<p>28. Internasjonale studier.</p>
<p>29. Europastudier.</p>
<p>30. Kinesisk med Kina-studier.</p>
<p>31. Japansk med Japan-studier.</p>
<p>32. Filosofi.</p>
<p>33. Spesialpedagogikk.</p>
<p>34. Utviklingsstudier.</p>
<p>35. Psykologi.</p>
<p>36. Afrika-studier.</p>
<p>37. Sosialantropologi.</p>
<p>38. Latin-amerikanske studier.</p>
<p>39. F&oslash;rskolel&aelig;rer.</p>
<p>40. Musikk, dans og drama.</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p>&nbsp;</p>
<p></span></p>
<p></span></span></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://liberal.no/2011/06/noen-tanker-og-ideer-15/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Skatte- og avgiftspolitikken del 2.</title>
		<link>http://liberal.no/2011/06/skatte-og-avgiftspolitikken-del-2/</link>
		<comments>http://liberal.no/2011/06/skatte-og-avgiftspolitikken-del-2/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 07 Jun 2011 19:08:03 +0000</pubDate>
		<dc:creator>spencer</dc:creator>
				<category><![CDATA[Ukategorisert]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://liberal.no/2011/06/skatte-og-avgiftspolitikken-del-2/</guid>
		<description><![CDATA[&#160; Kunne det v&#230;re en ide &#229; gi skattefritak (fri-kort)&#160;for alle som tjener under 200 000 kr, 30 % skatt for inntekter mellom 200 000 kr og 800 000 kr og 60 % skatt for de som tjener over 800]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>&nbsp;</p>
<p>Kunne det v&aelig;re en ide &aring; gi skattefritak (fri-kort)&nbsp;for alle som tjener under 200 000 kr, 30 % skatt for inntekter mellom 200 000 kr og 800 000 kr og 60 % skatt for de som tjener over 800 000 kr i &aring;ret?.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://liberal.no/2011/06/skatte-og-avgiftspolitikken-del-2/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>10</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Regjeringssamarbeid og skatte- og avgiftspolitikken.</title>
		<link>http://liberal.no/2011/06/regjeringssamarbeid-og-skatte-og-avgiftspolitikken/</link>
		<comments>http://liberal.no/2011/06/regjeringssamarbeid-og-skatte-og-avgiftspolitikken/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 06 Jun 2011 17:01:57 +0000</pubDate>
		<dc:creator>spencer</dc:creator>
				<category><![CDATA[Ukategorisert]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://liberal.no/2011/06/regjeringssamarbeid-og-skatte-og-avgiftspolitikken/</guid>
		<description><![CDATA[&#160; Regjeringssamarbeid og skatte- og avgiftspolitikken. Vanligvis skriver jeg alt for langt, men n&#229; skal jeg fors&#248;ke &#229; v&#230;re s&#229; kort som mulig. Foretrekker ikke Venstre en ny H&#248;yre-KrF-Venstre-regjering eller &#229;&#160;st&#248;tte en Arbeiderparti-regjering framfor ett bredere borgerlig regjeringssamarbeid som inkluderer]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>&nbsp;</p>
<p>Regjeringssamarbeid og skatte- og avgiftspolitikken.</p>
<p>Vanligvis skriver jeg alt for langt, men n&aring; skal jeg fors&oslash;ke &aring; v&aelig;re s&aring; kort som mulig. Foretrekker ikke Venstre en ny H&oslash;yre-KrF-Venstre-regjering eller &aring;&nbsp;st&oslash;tte en Arbeiderparti-regjering framfor ett bredere borgerlig regjeringssamarbeid som inkluderer Frp?. Hvorfor betrakter Venstre Frp som en politisk motstander og som en paria i norsk politikk?. Hvorfor kan ikke Venstre samarbeide med Frp?. Og s&aring; gjelder det skatte- og avgiftspolitikken. B&oslash;r alle betale 30 % flatt skatt eller b&oslash;r vi ha en toppskatt p&aring; 60 % for inntekter over 800 000 kr og 30 % skatt for inntekter under 800 000 kr?. Er ikke toppskatten p&aring; 60 % i Danmark som er styrt av en borgerlig regjering eller husker jeg feil?, Jeg mener ogs&aring; at formues- og eiendomsskatten og arveavgiften b&oslash;r avskaffes slik som Trond Giske i Arbeiderpartiet og n&aelig;ringsminister har v&aelig;rt inne p&aring;. Jeg foresl&aring;r en merverdiavgift (moms) p&aring; 30 %, 30 % skatt p&aring; aksjeutbytte, 30 % skatt p&aring; overskuddet i private bedrifter, selskaper, kommuner, fylker og stiftelser, 300 % moms p&aring; alkohol og tobakk og 20 % arbeidsgiveravgift. Jeg mener ogs&aring; at fylkene Troms, Nordland, Finnmark og Nord- og S&oslash;r-Tr&oslash;ndelag b&oslash;r f&aring; fritak fra arbeidsgiveravgift.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://liberal.no/2011/06/regjeringssamarbeid-og-skatte-og-avgiftspolitikken/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>3</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Noen tanker og ideer.</title>
		<link>http://liberal.no/2011/06/noen-tanker-og-ideer-13/</link>
		<comments>http://liberal.no/2011/06/noen-tanker-og-ideer-13/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 05 Jun 2011 18:09:58 +0000</pubDate>
		<dc:creator>spencer</dc:creator>
				<category><![CDATA[Ukategorisert]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://liberal.no/2011/06/noen-tanker-og-ideer-13/</guid>
		<description><![CDATA[&#160; 12 utvalgte leserbrev av Lars Skjerpe, Stavanger. The Perhaps Very Best of Spencer. The Political Autist and Devoted Political Follower of KrF and Demokratene. Med enkelte endringer. Med vennlig hilsen Spencer. 　 1. Jeg &#248;nsker denne reformen i norsk]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><span style="font-size: medium;"></p>
<p><p><span></p>
<p>&nbsp;</p>
<p>12 utvalgte leserbrev av Lars Skjerpe, Stavanger. The Perhaps Very Best of Spencer. The Political Autist and Devoted Political Follower of KrF and Demokratene.</p>
<p>Med enkelte endringer. Med vennlig hilsen Spencer.</p>
<p>　</p>
<p>1. Jeg &oslash;nsker denne reformen i norsk barnehage og norsk skole. Av Lars Skjerpe, Stavanger.</p>
<p><span style="font-size: medium;"></p>
<p>　</p>
<p>Skolestart ved 8 &aring;rs alder.</p>
<p>Kontantst&oslash;tte 0-3 &aring;r og barnehage 3-8 &aring;r.</p>
<p>SM&Aring;BARNSBARNEHAGEN 3-6 &aring;r. 3 &aring;rig vernepleier / barnevernspedagog / f&oslash;rskolel&aelig;rer-utdanning + 2 &aring;rs videreutdannelse i spesialpedagogikk.</p>
<p>Ingen undervisning, kun lek.</p>
<p>BARNEHAGESKOLEN 6-8 &aring;r. 3 &aring;rig vernepleier / barnevernspedagog / f&oslash;rskolel&aelig;rer-utdanning + 2 &aring;rs videreutdannelse i spesialpedagogikk. 2-&aring;rig f&oslash;rskole / barnehageskole. 2 t Kristendomskunnskap (full fritaksrett) eller Religion, Livssyn og Etikk (RLE-faget).</p>
<p>2 t Norsk, 2 t Matematikk, 1. Fremmedspr&aring;k: 2 t Engelsk. 2 t Samfunnskunnskap, Geografi　og Historie. 2 t Gymnastikk. 2. Fremmedspr&aring;k: 2 t Tysk, Spansk, Gresk / Latin, Kinesisk, Russisk, Tsjetsjensk, Indonesisk, Vietnamesisk, Tamilsk, Swahili. Nederlandsk, Tegnspr&aring;k og　Bengali (full fritaksrett). Internasjonal Forst&aring;else og IT- og Media-kunnskap. (alternative fag). (15 fag). 　</p>
<p>3. Fremmedspr&aring;k: 2 t Fransk, Tyrkisk, Hebraisk, Japansk, Polsk, Portugisisk, Italiensk, Hindi / Urdu og Arabisk, Ukrainsk, Kurdisk, Samisk og Iransk / Persisk (full fritaksrett). Islam-kunnskap eller Humanisme (alternative fag). (15 fag).</p>
<p>Antall timer i f&oslash;rskolen / barnehageskolen: 16 timer. 37 fag.</p>
<p>Grunnskolen. 1. til 4. klasse. 5 &aring;rig l&aelig;rerutdanning. 8 &aring;rs utdanning (lektor-utdannelse i spr&aring;kfagene) + 3 &aring;rig spesialpedagogikk-studie.</p>
<p>4 t Samisk Spr&aring;k, Kultur og Samfunn og Historie (obligatorisk i Finnmark, valgfag ellers i landet). 4 t Internasjonal Forst&aring;else (obligatorisk i Oslo, valgfag ellers i landet). 4 t Morsm&aring;lsoppl&aelig;ring (obligatorisk i Oslo, valgfag ellers i landet). Dette faget skal kun v&aelig;re obligatorisk i Oslo, valgfag ellers i landet. 4 t IT- og Media-kunnskap (obligatorisk i Finnmark, valgfag ellers i landet). Dette faget skal kun v&aelig;re obligatorisk i Finnmark, valgfag ellers.</p>
<p>4 t Kristendomskunnskap (full fritaksrett) eller Religion, Livssyn og Etikk (RLE-faget). 4 t Norsk. 4 t Matematikk. 4 t Samfunnskunnskap. 4 t Gymnastikk. 1. Fremmedspr&aring;k: 4 t Engelsk.</p>
<p>2. Fremmedspr&aring;k: 2 t Tysk, Spansk, Gresk / Latin, Kinesisk, Russisk, Tsjetsjensk, Indonesisk, Vietnamesisk og Swahili. Nederlandsk, Tamilsk, Tegnspr&aring;k og　Bengali (full fritaksrett). Internasjonal Forst&aring;else og IT- og Media-kunnskap. (alternative fag). (15 fag).</p>
<p>3. Fremmedspr&aring;k: 2 t Fransk, Tyrkisk, Hebraisk, Japansk, Polsk, Portugisisk, Italiensk, Hindi / Urdu og Arabisk, Ukrainsk, Kurdisk, Samisk og Iransk / Persisk (full fritaksrett). Islam-kunnskap eller Humanisme (alternative fag). (15 fag).</p>
<p>Antall timer i grunnskolen 1. til 4 trinn: 28 timer. 41 fag.</p>
<p>　</p>
<p>5. til 8. klasse. 5 &aring;rig l&aelig;rerutdanning. 8 &aring;rs utdanning (lektor-utdannelse i spr&aring;kfagene) + 3 &aring;rig spesialpedagogikk-studie.</p>
<p>4 t Kristendomskunnskap (full fritaksrett) eller Religion, Livssyn og Etikk (RLE-faget).　4 t Norsk. 4 t Engelsk. 4 t Samfunnskunnskap, Geografi　og Historie. 4 t Natur- og milj&oslash;fag. 4 t Gymnastikk. 4 t Matematikk og　4 t Idrett og Friluftsliv, IT- og Media-kunnskap, Musikk,　dans og drama, N&aelig;rmilj&oslash;-　og Mat-kunnskap,　(　en　time i uken　i hvert fag i 5. og 6. klasse) -　Internasjonal Forst&aring;else, Filosofi og Psykologi, Kunst og H&aring;ndverk og Sex og Samliv. ( en time i uken i hvert fag fra 7. til 8. klasse).</p>
<p>Antall timer i grunnskolen 5. til　8 trinn:　32 timer. 16 fag.</p>
<p>Timeplanen Videreg&aring;ende Oppl&aelig;ring. 36 timer. 5 &aring;rig l&aelig;rerutdanning. 8 &aring;rs utdanning (lektor-utdannelse i spr&aring;kfagene) + 3 &aring;rig spesialpedagogikk-studie. 4 t Religion, Etikk og Filosofi (40 % kristendom, 20 % Islam-kunnskap, 20 % Etikk og Filosofi og 20 % andre religioner og livssyn / 8 religioner og livssyn). = 2,5 % om hver religion og hvert livssyn. 64 timer Kristendom inkludert 4 timer om Jehovas Vitner og 4 timer om Mormonerne, 16 timer om Den romersk-katolske kirke, og 40 timer om Allmenn Kristendomskunnskap. 32 timer Islam-kunnskap (8 timer Sunni-islam, 4 t Wahhabi-islam, 4 t Sjia-islam, 4 t Sufi-islam og　12 t Islamsk Historie og Generell Islam-kunnskap,. 32 timer Etikk og Filosofi (16 timer Filosofihistorie, 4 timer om krig, milj&oslash;vern, atomv&aring;pen og fred, 4 t Likestillings- og Kj&oslash;nnsrolle-diskusjoner og aktiv d&oslash;dshjelp, verdig alderdom, oppvekstvilk&aring;r for barn og unge og abort) og 8 t Generell Etikk-kunnskap). 32 timer / 8 livssyn og religioner = 4 timer om de andre livssynene og religionene.　</p>
<p>　</p>
<p>8　t Psykologi, Politisk Id&egrave;historie,　Antikkens spr&aring;k, kultur og samfunn, Idrett og Friluftsliv, Rettsl&aelig;re, IT- og Media-kunnskap, Sex og Samliv,　Biologi, Astronomi, Musikk, dans og drama, Kjemi, Barne- og ungdomsarbeid, Internasjonal Politikk, Samfunn　og Historie, Sosiologi, Journalistikk,　og Fysikk. Indiske, Japanske, Afrikanske og Kinesiske Religioner (40 % hinduisme,　64 timer, 20 % sikhisme　32 timer, 10 % konfucianisme 16 timer, 10 % taoisme　16 timer, og 20 % japanske og afrikanske religioner, 32 timer), Buddhisme, J&oslash;dedom, Norr&oslash;n Mytologi og Vigrid-l&aelig;re, Jehovas Vitner Klubb, Mormonernes Klubb, Humanisme og　Islam-kunnskap (velg　to av religions- og fordypningsfagene). 24 fag.</p>
<p>8 t Samfunnskunnskap, Geografi　og Historie.</p>
<p>4 t Engelsk. 4 t Gymnastikk. 4 t Matematikk. 4 t Norsk.</p>
<p>4 t Tysk, Fransk, Spansk, Gresk / Latin, Hebraisk, Tyrkisk, Kinesisk, Russisk, Hindi / Urdu, og Arabisk, Bedrifts&oslash;konomi. Matematikk fordypning. USAs og Storbritannias historie og politikk. Engelsk fordypning. Antall timer videreg&aring;ende oppl&aelig;ring: 40 timer.　42 fag.</p>
<p>　</p>
<p></span><strong><span style="font-size: x-large;"></p>
<p>2. John Nash og sorteringssamfunnet.</p>
<p></span></strong><span style="font-size: medium;"></p>
<p>John Nash har en psykisk lidelse og kanskje Asperger syndrom. John Nash vant Nobelprisen i &oslash;konomi, i 1994. B&oslash;r vi ikke forby selvbestemt abort for &aring; stanse &#8220;massakrene&#8221; p&aring; norske kvinneklinikker og for &aring; unng&aring; ett sorteringssamfunn?. <strong><em>Hva dersom man fikk en s&aring; teknologisk avansert fosterdiagnostikk i fremtiden at man kan sortere vekk alle fostre med diagnoser og handikapp som Downs syndrom, autisme, Asperger syndrom og ADHD?.</em> <strong><em>Skal man sortere vekk opp imot 5 % av alle de uf&oslash;dte barna, fordi man ikke &oslash;nsker dem?. I Norge velger ca 85 % av alle kvinner som f&aring;r p&aring;vist Downs syndrom hos det uf&oslash;dte barnet, &aring; ta abort, og i Danmark er de tilsvarende tallene ca 95 %. &Oslash;nsker vi en slik utvikling i Norge og internasjonalt?.</em> Er dette Bekkemellems og Orwells sin visjon 2050 om ett samfunn fritt for funksjonshemmede &#8211; dersom den n&aring;v&aelig;rende abortlov ikke endres, og dersom de uf&oslash;dte barna fortsatt sorteres vekk p&aring; kvinneklinikkene i Norge og internasjonalt?. Har vi ikke plass til 40 millioner flere mennesker hvert &aring;r?. Er vi ett s&aring; lite tolerant og inkluderende samfunn?. God mat og drikke, gode kristne verdier, livskvalitet og religion for hele folket. Jeg mener vi trenger en ny landbruksrevolusjon for &aring; br&oslash;df&oslash; verdens befolkning, og kanskje vi kan ekspandere ut i verdensrommet, f&oslash;rst til Mars og s&aring; videre. If&oslash;lge BBC News, NRK-Tekst TV og Hans Fredrik Dahl, lider / led kanskje Vidkun Quisling, Michelangelo, Rudolf Hess, Isaac Newton, ca 20 % av nobelprisvinnerne i fysikk og kjemi, og Albert Einstein, av Asperger syndrom (autisme). B&oslash;r vi ikke da st&oslash;tte kampen til Ludvig Nessa, B&oslash;rre Knudsen og Menneskeverd, og grunnlovsfeste retten til liv?. Det uf&oslash;dte barnet trenger politisk og juridisk rettsvern. Den gamle mannen eller kvinnen p&aring; sykehjemmet, beh&oslash;ver ogs&aring; rettsvern mot forslag om aktiv og passiv d&oslash;dshjelp. Vi m&aring; forsvare menneskeverdets ukrenkelighet b&aring;de i livets startfase og livets sluttfase &#8211; fra unnfangelsen til en naturlig d&oslash;d. If&oslash;lge moderne forskning lider / led ca 20 % av nobelprisvinnerne i fysikk og kjemi, av Asperger syndrom (autisme). N&aring; har en av nobelprisvinnerne st&aring;tt fram og sagt selv at han lider av Asperger syndrom (en diagnose innenfor autismespekteret), nemlig Vernon Smith som fikk Nobelprisen i &oslash;konomi i 2002. N&aring; m&aring; alle mennesker med Asperger syndrom, inkludert meg selv og alle nobelprisvinnere med Asperger syndrom, ta politisk samfunnsansvar og st&aring; fram i kampen mot sorteringssamfunnet og mot fri abort.</strong> <strong>Er ikke dette ett gufs og tankegods fra nazistisk og sosialdarwinistisk rasehygiene at man skal sortere vekk alle barn med funksjonshemninger eller er dette kvinnens valg?.</strong></strong></p>
<p>Frp-politiker Charlotte M. Finnesand uttrykte i Stavanger Aftenblad for noen &aring;r tilbake at det var moralsk, sosialt og politisk forkastelig og etisk galt &aring; sette handikappede barn til verden, man skulle tro at Fremskrittspartiet tok avstand fra slike politiske synspunkter fra Nasjonal Samlings storhetstid, men s&aring; fikk man informasjon om at Fremskrittspartiets Ungdom og dets leder Ove A. Vanebo, &oslash;nsker &aring; utvide abortgrensen fra 12. til 16. svangerskapsuke, og dermed bidrar til &aring; &oslash;ke antallet senaborter av fostre med Downs syndrom, handikapp og andre funksjonshemninger. S&aring; er ikke da Fremskrittspartiet og Demokratene, faktisk videref&oslash;ringen av Nasjonal Samling og Fedrelandslaget i Norge?. S&aring; kanskje Fremskrittspartiet allikevel g&aring;r god for nazistisk rasehygiene, og &oslash;nsker ett samfunn fritt for funksjonshemmede?. Eller er dette &oslash;nsket om utvidelse av abortgrensen fra 12. til 16. svangerskapsuke, ett uttrykk for liberalisme som kristenliberalisten Torkil &Aring;mland (sjekk hvordan navnet skrives) i Hordaland Frp, g&aring;r god for?. Liberalistisk selvbestemmelsesrett og kontroll over sitt eget liv, egen hverdag og sin egen kropp eller liberalistisk rasehygiene?. G&aring;r ogs&aring; kristenliberalisten Torkil &Aring;mland og kristne Frp-velgere god for aktiv d&oslash;dshjelp og for fri flyt av alkohol og erotiske filmer?. Hvorfor kan ikke Frp, KrF, H&oslash;yre, Venstre, Senterpartiet og Demokratene bli enige om &aring; grunnlovsfeste retten til liv, og forby aktiv d&oslash;dshjelp og fri abort, og danne ny borgerlig flertallsregjering istedenfor &aring; v&aelig;re de borgerlige Kaos-partiene?. Senterpartiet b&oslash;r igjen bli ett borgerlig sentrumsparti som samarbeider i sentrum og mot h&oslash;yre eller venstre. Er det muligheter for en Bondevik 3-regjering eller H&oslash;ybr&aring;ten 1-regjering som kan gi skattelettelser, &oslash;ke velferden, skape flere nye arbeidsplasser og gi Norge en klar og en tydelig forankring i kristne og humanistiske verdier?. <strong><em>Loven om selvbestemt abort m&aring; avskaffes, og erstattes med en egen lov om menneskeverd og retten til liv.</em> Debatten om retten til liv, sorteringssamfunnet, Grunnloven, menneskerettighetene, og selvbestemt abort, er en debatt vi b&oslash;r ta. Retten til liv m&aring; grunnlovsfestes, og selvbestemt abort og aktiv d&oslash;dshjelp m&aring; forbys. Vi m&aring; forsvare menneskeverdets ukrenkelige verdi fra unnfangelsen til en naturlig d&oslash;d. </strong></p>
<p>Er det kvinneundertrykkelse og konservativt &aring; v&aelig;re imot selvbestemt abort, mot fremmedkulturell innvandring og for NRK Erotikk?. Man m&aring; vise toleranse overfor annerledes tenkende. Hvis ikke, vil ikke samfunnet g&aring; mye framover. Prinsippet: <strong><em>&#8220;Jeg er grunnleggende uenig i hva du sier, men jeg vil inntil d&oslash;den forsvare din rett til &aring; si hva du vil&#8221;,</em>b&oslash;r fortsatt gjelde i den politiske debatten. Dette gjelder ogs&aring; i debatten om selvbestemt abort og menneskeverdet. Livet, menneskerettighetene, ytringsfriheten, religionen, livskvaliteten og demokratiet har en egenverdi. Sosialmedisiner Per Fugelli har noen gode momenter &aring; komme med i debatten om det inkluderende samfunnet. Er det bare de som arbeider og som betaler skatt, som har verdi i samfunnet?. Stiger menneskets verdi etter hvor mye man tjener, hvor mange barn man har og etter hvor mye skatt man betaler?. Har Kjell Inge R&oslash;kke og Stein Erik Hagen h&oslash;yere verdi og h&oslash;yere livskvalitet?. Bidrar ikke single, skilte, trygdede, arbeidsledige og de enslige til fellesskapet?. Er det ikke milj&oslash;, livskvalitet, verdier og den kristne religionen som er viktigst?.</strong></p>
<p>Av Lars Skjerpe, Stavanger.</p>
<p>Imidlertid er det sv&aelig;rt viktig for meg &aring; v&aelig;re meg selv. Jeg er meg og du er deg. Takk v&aring;r herre for det. Amen.</p>
<p>　</p>
<p></span><strong><span style="font-family: Cambria; color: #1f497d; font-size: medium;"><span style="font-family: Cambria; color: #1f497d; font-size: medium;"><span style="font-family: Cambria; color: #1f497d; font-size: medium;"></p>
<p>3. Ja til borgerlig regjeringssamarbeid!.</p>
<p></span></span></span></strong></p>
<p>Siv Jensen som statsminister. Erna Solberg som finansminister, Trine Skei Grande som arbeids- og inkluderingsminister, Liv Signe Navarsete som samferdselsminister, og Dagfinn H&oslash;ybr&aring;ten som utenriksminister. Fordeling av antall statsr&aring;der: Frp 5, H&oslash;yre 4, Venstre 2, KrF 4 og Senterpartiet 4 + en uavhengig statsr&aring;d med tilknytning til partiet Demokratene. Olaf Thommesen som Europa-minister. Solveig Horne som innenriks- og justisminister. Ketil Solvik Olsen som olje- og energiminister, og Valgerd Svarstad Haugland som kultur- og kirkeminister. Dagrun Eriksen som utdannings- og forskningsminister og Inger Lise Hansen som kvinne- og familieminister. Carl I. Hagen som eldreomsorgs-minister, Bent H&oslash;ie som helseminister, og Magnhild Meltveit Kleppa som kommunalminister. Ivar Kristiansen som fiskeri- og kystminister, og Odd Roger Enoksen som landbruksminister. Per Willy Amundsen som innvandrings- og integreringsminister. Ola Borten Moe som Milj&oslash;vern- og klimaminister og Torbj&oslash;rn R&oslash;e Isaksen som Utviklingsminister. Fridtjof Frank Gundersen som minister uten portef&oslash;lje. Ja til borgerlig regjeringssamarbeid mellom Frp, Demokratene, H&oslash;yre, Venstre, KrF og Sp. Sp m&aring; ogs&aring; vende tilbake til sin tradisjonelle borgerlige verdiforankring, og b&oslash;r derfor trekke seg fra det r&oslash;d-gr&oslash;nne regjeringssamarbeidet under ledelse av statsminister Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet, fordi regjeringspartiet SV &oslash;nsker &aring; avkristne Norge. De andre borgerlige partiene i Norge m&aring; inkludere Demokratene og Fremskrittspartiet i regjering. Det politiske programmet for en borgerlig regjering m&aring; v&aelig;re &aring; &oslash;ke Norges samlede bistand til 5 % av BNP, st&oslash;tte USA i krigen mot internasjonal terrorisme i Afghanistan og i verden for &oslash;vrig, innf&oslash;re 30 % flatt skatt for arbeidsinntekter under 800　000 kr, og innf&oslash;re toppskatt p&aring; 60 % for arbeidsinntekter over 800　000 kr og avskaffe formues- og eiendomsskatten og arveavgiften. Gjeninnf&oslash;re faget Kristendomskunnskap i grunnskolen, og forby bruk av hijab i grunnskolen. Ta imot totalt 5　000 kvoteflyktninger fra Sri Lanka og Tsjetsjenia hvert &aring;r, ta imot 20　000 arbeidsinnvandrere fra USA, Mexico, Canada, Russland og EU / E&Oslash;S-omr&aring;det, ta imot 1　000 asyls&oslash;kere hvert &aring;r, helst mindre&aring;rige asyls&oslash;kere under 18 &aring;r, og ta imot 4　000 p&aring; kj&aelig;reste / ektefellevisum, samtidig som man utviser 50　000 fremmedkulturelle og muslimer hvert &aring;r.</p>
<p>　</p>
<p><span style="font-size: medium;"></p>
<p>4. Tanker om veivalg for Demokratene.</p>
<p>Demokratene, SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge), Vigrid, Zorn 88, Fedrelandspartiet, FMI (Folkebevegelsen mot innvandring), Norgespatriotene og Norsk Folkeparti b&oslash;r faktisk sl&aring; seg sammen til det nye liberalistiske og nasjonalistiske Frihetspartiet etter modell av Geert Wilders sitt Frihetsparti i Nederland og etter modell av Front National i Frankrike, NPD i Tyskland, Sverigedemokraterna i Sverige, Dansk Folkeparti i Danmark, British National Party i Storbritannia, partiet Alliansen for &Oslash;sterrikes framtid og Liberaldemokratene i Russland. De foreningene og de partiene som danner det norske Frihetspartiet b&oslash;r best&aring; som selvstendige partier og som selvstendige foreninger, men respektere flertallsavgj&oslash;relsene i sentralstyret i Frihetspartiet. Det m&aring; understrekes at Frihetspartiet Norge ikke er ett nazistisk, fascistisk og rasistisk parti, men en folkebevegelse og ett frihetsparti imot islamiseringen av Norge, og mot den fremmedkulturelle innvandringen, den ateistiske abortloven og Frihetspartiet er ogs&aring; imot den nye felles ekteskapsloven for homofile, lesbiske og heterofile. Frihetspartiet baserer sin politikk p&aring; humanistiske og kristne verdier, og arbeider for ett inkluderende samfunn basert p&aring; kristendommen. En verdig alderdom og en verdig omsorg for v&aring;re eldre, og en verdig omsorg for Norges fattige, bostedl&oslash;se, funksjonshemmede og rusmisbrukere, er en viktig sak for Frihetspartiet. Vi &oslash;nsker ogs&aring; ett nyskapende n&aelig;ringsliv i Norge, og &oslash;nsker at Stortinget faktisk skal st&oslash;tte landbruket, kystkulturen, og fiskeri- og havbruksn&aelig;ringen. Vi &oslash;nsker ikke flere gruppe- og overfallsvoldtekter og sier derfor nei til fremmedkulturell masseinnvandring. Leder: Vidar Kleppe. 1. Nestleder: Svein Otto Nilsen. 2. Nestleder: Erik Gjems Onstad eller Steinar Bastesen. 3. Nestleder: Torgeir Bjelland eller Jan Simonsen. Generalsekret&aelig;r: Per St&aring;le L&oslash;nning. Assisterende generalsekret&aelig;r, informasjonssjef og organisasjonsr&aring;dgiver: Kjell Arne Sell&aelig;g. Sentralstyremedlemmer: Vidar Kleppe, Svein Otto Nilsen, Erik Gjems Onstad, Steinar Bastesen, Torgeir Bjelland, J&oslash;rn L. Stang, Kenneth Rasmussen, Olaf Messel, Odd L&oslash;schbrandt, &Oslash;ystein Hedstr&oslash;m, Jan Simonsen, Fridtjof Frank Gundersen, Per St&aring;le L&oslash;nning og Amund Garfors (sjekk p&aring; Folkebevegelsen mot innvandring, Demokratene og Wikipedia sine internettsider) + 2 medlemmer fra Demokratenes Kvinnenettverk, 2 representanter fra Demokratenes Seniorforening og 2 representanter fra Demokratenes Ungdom. Demokratene b&oslash;r nedsette en programkomite (leder: Svein Otto Nilsen), ett strategiutvalg (leder: &Oslash;ystein Hedstr&oslash;m), ett internasjonalt utvalg (leder: Torgeir Bjelland), ett politisk utvalg (leder: J&oslash;rn L. Stang) og en valg- og nominasjonskomite (leder: Olaf Messel) sentralt og i alle landets fylker og partiledelsen m&aring; ogs&aring; erkl&aelig;re Demokratene som ett liberalistisk og ett nasjonalistisk parti basert p&aring; kristne og humanistiske verdier. Demokratene b&oslash;r ogs&aring; bygge opp fylkeslag i hvert fylke med ett fylkesstyre med 10 medlemmer i hvert fylke + ett internasjonalt utvalg, ett strategiutvalg, en programkomite, en valg- og nominasjonskomite og ett politisk utvalg med 10 medlemmer = 60 medlemmer i politiske utvalg i hvert fylke i Norge = 19 fylker = 1140 medlemmer i utvalg i Demokratene i landets fylker = 70 medlemmer i sentrale utvalg = 2210 aktive medlemmer i Demokratene. Forslag til ny partiledelse og sentralstyre i Demokratene.</p>
<p></span></p>
<p>　</p>
<p><strong><span style="font-size: large;"></p>
<p>5. Jeg beklager.</p>
<p></span></strong></p>
<p>Jeg beklager dersom mitt leserbrev i KrFs sitt medlemsblad Id&egrave; i 2006 / 07 (sjekk tidspunkt), ble oppfattet som en hyllest til de tsjetsjenske oppr&oslash;rerne, og som en st&oslash;tte til terrorisme. Jeg burde heller ha fokusert mitt leserbrev p&aring; de menneskerettsbruddene som Russland har st&aring;tt bak i Tsjetsjenia enn &aring; utelukkende fokusere p&aring; den tsjetsjenske motstandsbevegelsen. Jeg burde tatt med de sivile tapstallene (80　000), og ikke bare de milit&aelig;re tapstallene (40　000). Jeg fokuserte for mye p&aring; den milit&aelig;re motstandskampen i Tsjetsjenia i perioden 1999-2005 som ble ledet av president Aslan Maskhadov som faktisk hadde ett folkevalgt mandat fra de frie og de demokratiske valgene i 1997 som det internasjonale verdenssamfunnet (Norge, USA, EU, OSSE og Europar&aring;det) anerkjente inntil han ble skutt av russiske spesialstyrker i 2005. Hans etterf&oslash;lgere sjeik Abdul Kalim Sajdullajev og emir Doku Umarov har f&oslash;rt den tsjetsjenske gerilja- og motstandsbevegelsen p&aring; villspor. Jeg burde ogs&aring; v&aelig;rt oppmerksom p&aring; at den eldre garde (de over 60 &aring;r) i KrF er skeptiske til islam og muslimer, og har generelt sett lite kunnskap om Russland og Tsjetsjenia, enn det som Erik Lunde og den politiske ledelsen i KrF har. Vi trenger en KrF Senior-bevegelse som kan engasjere KrF-medlemmer over 60 og 70 &aring;r. Dersom mitt leserbrev var &aring;rsak til utmeldinger fra partiet, beklager jeg dette sterkt. Da Kjell Magne Bondevik m&oslash;tte i Stortinget f&oslash;rste gang vakte han oppstyr da han foreslo politisk st&oslash;tte til frigj&oslash;ringsbevegelser i Afrika som var i strid med de borgerlige partienes politikk p&aring; 1970-tallet. For &aring; rette opp det gale inntrykket som er skapt om Tsjetsjenia-konflikten fra b&aring;de Russlands side, de tsjetsjenske oppr&oslash;rernes side, fra russiske menneskerettighetsaktivisters side, fra de russisk-innsatte tsjetsjenske myndighetenes side og fra internasjonal og norsk presses side, foresl&aring;r jeg at KrFs medlemsblad Id&egrave; skal gi plass til noen intervjuer med Lydia Jusopova, Garry Kasparov, Russlands ambassad&oslash;r i Norge, Akhmed Zakajev og Movladi Udugov. Russlands krig mot Georgia i 2008, viser at ikke alle Russlands kriger handler om kamp mot terror, men ogs&aring; om olje, naturressurser, &oslash;nske om regimeskifte og kontroll over landomr&aring;der. Norsk Misjon i &Oslash;st, Amnesty International og Human Rights Watch har st&aring;tt bak ett viktig arbeid i Russland og i Tsjetsjenia i mange &aring;r, og dette arbeidet b&oslash;r Norge st&oslash;tte. Norge b&oslash;r ogs&aring; st&oslash;tte arbeidet i OSSE og Europar&aring;det for &aring; rette s&oslash;kelyset p&aring; Tsjetsjenia, Vest-Sahara, Burma, Baskerland og Tibet. Dette arbeidet b&oslash;r Europar&aring;dets generalsekret&aelig;r Thorbj&oslash;rn Jagland ha ansvaret for og fokusere p&aring;, og han b&oslash;r l&aelig;re seg spansk, engelsk, tysk og fransk dersom han ikke kan disse spr&aring;kene fra f&oslash;r!. Den tsjetsjenske politikeren Akhmed Zakajev hadde for en tid tilbake samtaler i Oslo med representanter for den russisk-innsatte tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrov. Kadyrov har blitt kritisert av Human Rights Watch og Amnesty International for &aring; ha st&aring;tt bak menneskerettighetskrenkelser i Tsjetsjenia. Jeg mener at Akhmed Zakajev b&oslash;r tildeles Rafto-prisen og Nobels fredspris, og bli leder for en selvstyreadministrasjon i Tsjetsjenia. Lignende problemstillinger st&aring;r Norge, USA og NATO overfor i Irak og Afghanistan. Er det mulig &aring; bekjempe terrorisme p&aring; en effektiv m&aring;te uten &aring; bryte menneskerettighetene og folkeretten?. Er det ogs&aring; p&aring; tide at Baskerland, S&oslash;r-Sudan, Venezuela, Cuba, Burma, Tibet, Taiwan, Xinjiang, Vest-Sahara og Tsjetsjenia ogs&aring; blir frie, demokratiske og uavhengige nasjoner, og opptatt som medlemsland i De Forente Nasjoner?.</p>
<p>　</p>
<p><span style="font-size: medium;"></p>
<p>6. En politisk plan for kongeriket Norge som jeg &oslash;nsker &aring; f&aring; anerkjennelse og st&oslash;tte for i KrF, i Demokratene og i de 18 andre partiene i kongeriket Norge.</p>
<p>Det b&oslash;r bygges 200 000 nye plasser i offentlig regi i perioden 2016-2040. Total kostnad: 500 mrd kr / fordelt over 20 &aring;r = totalt 25 milliarder kr i &aring;ret. 60 000 nye sykehjemsplasser. 40 000 nye omsorgsboligplasser. 20 000 nye psykiatriplasser. 40 000 nye studentboliger. 24 000 behandlings- og omsorgsplasser for rusmisbrukere, fattige og bostedl&oslash;se og totalt 16 000 fosterhjems- og barnevernsinstitusjonsplasser i kongeriket Norge i perioden 2016-2040.</p>
<p>Skatte- og avgiftspolitikken.</p>
<p>Avskaffelse av formues- og eiendomsskatten og arveavgiften. 60 % skatt for inntekter over 800 000 kr. 30 % skatt for inntekter under 800 000 kr. 30 % skatt p&aring; aksjeutbytte og 30 % skatt p&aring; overskuddet i private bedrifter, fylker, selskaper, stiftelser og kommuner og 30 % moms (merverdiavgift). 300 % moms p&aring; alkohol og tobakk. Arbeidsgiveravgift p&aring; 20 %. Troms, Finnmark, Nordland og Nord- og S&oslash;r-Tr&oslash;ndelag skal f&aring; fritak fra arbeidsgiveravgift.</p>
<p>Velferdspolitikken i kongeriket Norge.</p>
<p>Innf&oslash;ring av borgerl&oslash;nn som virkemiddel i kampen mot fattigdom og ulikhet. 160 000 kr i statlig borgerl&oslash;nn til sykmeldte, uf&oslash;retrygdede og arbeidsledige. 80 000 kr i &aring;ret i kommunal borgerl&oslash;nn til alenefors&oslash;rgere, innvandrere og rusmisbrukere. Totalt 1 million mottakere av borgerl&oslash;nn i kongeriket Norge. 200 000 kr til de som g&aring;r av med pensjon ved fylte 70 &aring;r. 1 million mottakere av pensjon. 160 000 kr til de som g&aring;r av med fylte 60 &aring;r, og 240 000 kr til de som g&aring;r av med fylte 75 &aring;r eller 80 &aring;r. 600 000 kr til barnets mor eller til barnets far for totalt 2 &aring;rs f&oslash;dselspermisjon, inkludert Nedkomst- og Adopsjonsst&oslash;tte, og totalt 200 000 kr i &aring;ret for 6 m&aring;neders pappapermisjon og kontantst&oslash;tte p&aring; 160 000 kr for tre- fire- og fem&aring;ringene.</p>
<p>　</p>
<p>7. Program-tilbudet p&aring; NRK 1 og de andre NRK TV-kanalene 12. mai 2011.</p>
<p>NRK 1.</p>
<p>Kl 12-13. URIX.</p>
<p>Kl 13-14. Kunnskapskanalen.</p>
<p>Kl 14-16. Nyheter p&aring; tegnspr&aring;k, samisk, urdu og polsk.</p>
<p>Kl 16-18. Lokale Nyheter.</p>
<p>Kl 18-19. Barne-TV.</p>
<p>Kl 19-21. Dagsrevyen med sport og v&aelig;rmelding.</p>
<p>Kl 21-23. Debatten p&aring; Litteraturhuset i Oslo.</p>
<p>Kl 23-24. Migrapolis.</p>
<p>NRK 2.</p>
<p>Kl 12-14. Nyheter fra Den Norske Kirken og andre tros- og livssynssamfunn.</p>
<p>Kl 14-16. Nyheter fra Stortinget og de politiske partiene i kongeriket Norge.</p>
<p>Kl 16-17. Kulturnyheter.</p>
<p>Kl 17-18. Krim (Derrick eller annen krim), Norsk Tipping, det anerkjente TV-programmet 60 minutes eller TV-programmer fra de nordiske nabolandene.</p>
<p>Kl 18-19. Dagsnytt 18.</p>
<p>Kl 19-20. Brennpunkt, Historie-program, Filmavisen eller Natur-program.</p>
<p>Kl 20-21. Aktuelt.</p>
<p>Kl 21-22. Vitenskaps-program.</p>
<p>Kl 22-23. Frivillighet Norge (informasjon fra frivillige organisasjoner i Norge).</p>
<p>Kl 23-24. Norge Rundt.</p>
<p>NRK 3. Barne-TV, musikk, underholdning og filmer d&oslash;gnet rundt. NRK 4. Sport d&oslash;gnet rundt. NRK 5. Erotiske filmer 24 timer i d&oslash;gnet.</p>
<p>Meninger og synspunkter om NRK-lisensen.</p>
<p>Allmennkringkaster / NRK-lisensen b&oslash;r v&aelig;re p&aring; totalt 10 000 kr i &aring;ret for alle norske statsborgere over 18 &aring;r, uansett om de har TV eller ikke i sin leilighet eller enebolig. Allmennkringkaster-lisensen b&oslash;r ogs&aring; utvides til ogs&aring; &aring; gjelde TV2, TV Norge og TV3. 5 TV-kanaler i NRK og 20 NRK Radio-kanaler. NRK 1. Nyheter, debatt, underholdning og dokumentarer. NRK 2. Nyheter, debatt, underholdning og dokumentarer. NRK 3. Musikk, eldre-tv, barne-tv og filmer. NRK 4. Sport. NRK 5 Erotikk. Erotiske filmer 24 timer i d&oslash;gnet. Jeg kunne ogs&aring; v&aelig;re interessert i &aring; sitte i Kringkastingsr&aring;det og NRK-styret fordi en viktig sak for meg er &aring; f&aring; erotiske filmer p&aring; NRK 24 timer i d&oslash;gnet. NRK b&oslash;r f&aring; 5 000 kr av Allmennkringkaster-lisensen p&aring; 10 000 kr i &aring;ret som alle norske statsborgere over 18 &aring;r skal betale, uansett om de har TV eller ikke. TV 2 skal f&aring; 3 000 kr og i tillegg finansieres med reklame, TV3 1 000 kr og TV Norge 1 000 kr. TV 2 skal ogs&aring; ha 5 TV-kanaler (2 Nyhets- debatt- dokumentarer- og underholdnings-TV-kanaler, en sports-TV-kanal, en TV-kanal for erotiske filmer 24 timer i d&oslash;gnet og en TV-kanal med musikk, eldre-TV, barne-TV og filmer akkurat slik som NRK og 20 Radio-kanaler). TV3 skal ha 2 TV-kanaler (en nyhets- debatt- og underholdnings-TV-kanal og en sports- erotiske filmer- og musikk-TV-kanal) og ha 10 Radio-kanaler og TV Norge skal ogs&aring; ha 2 TV-kanaler og 10 Radiokanaler (en nyhets- debatt- og underholdnings-TV-kanal og en sports- erotiske filmer- og musikk-TV-kanal).</p>
<p>　</p>
<p>NRKs mediadekning av trossamfunn og politiske partier i kongeriket Norge. Ett innspill til NRK Fjernsynet ang&aring;ende programtilbudet den 14. mai 2011.</p>
<p>69 trossamfunn (se listen over 70 tros- og livssynssamfunn) = 5 ganger i &aring;ret for 69 tros- og livssynssamfunn med 1 times sending p&aring; NRK 2. 10 ekstra ganger i &aring;ret for Human Etisk Forbund og Islamsk R&aring;d Norge = 365 dagers sending for tros- og livssynssamfunn utenfor Den Norske Kirken. 1 times sending for Den Norske Kirken hver dag p&aring; NRK 2. Den Norske Kirken og andre trossamfunn skal kunne dekkes av NRK p&aring; en saklig og balansert m&aring;te. 30 politiske partier i Norge = 12 ganger i l&oslash;pet av &aring;ret med 2 timers sending med hvert politisk parti (en egen media-presentasjon av hvert politisk parti i Norge) i l&oslash;pet av &aring;ret. 5 store TV-debatter i &aring;ret med 2 timers sending med 6 partiledere p&aring; hver TV-debatt = 5 ganger = 30 partiledere i kongeriket Norge. Frivillighet Norge. 2 timers dekning 5 ganger i l&oslash;pet av &aring;ret av 8 universiteter i Norge. 25 TV-aksjoner. 20 TV-aksjoner fordelt p&aring; 4 TV-kanaler (NRK, TV 2, TV Norge og TV 3). En TV-aksjon p&aring; disse TV-kanalene 5 ganger i &aring;ret + 5 TV-aksjoner i tillegg p&aring; NRK Fjernsynet, Aksjon H&aring;p i regi av Den Norske Kirken, en solidaritetsaksjon i regi av Islamsk R&aring;d og en solidaritetsaksjon i regi av Human Etisk Forbund og en n&oslash;dhjelpsaksjon for form&aring;l i utlandet og en samfunnsberedskaps- og velferdsaksjon for form&aring;l i Norge for Norges R&oslash;de Kors. 100 foreninger i kongeriket Norge = 2 timers dekning av hver forening 3 ganger i &aring;ret. 20 TV-aksjoner hvert &aring;r for velferds- n&oslash;dhjelps- og bistandsorganisasjoner som fordeles etter s&oslash;knader til TV-selskapene.</p>
<p>En kanskje-oversikt over 70 trossamfunn i kongeriket Norge. 25 april 2011.</p>
<p><span></p>
<p>1. Den Norske Kirken. 2. Human Etisk Forbund. 3.</p>
<p></span></span></span><span lang="NO-BOK">Metodistkirken. 4. Det evangelisk-lutherske kirkesamfunnet. 5. Adventistsamfunnet. 6. Baptistkirken. 7. Jehovas Vitner. 8. Frikirken. 9. Frelsesarme&egrave;n. 10. Islamsk R&aring;d Norge. 11. Den romersk-katolske kirken. 12. Kristensamfunnet. 13. Det Mosaiske Trossamfunnet. 14. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. 15. Den anglikanske kirken. 16. Hinduforbundet. 17. Buddhistsamfunnet. 18. Sikhene i Norge. 19. Maran Ata. 20. Kvekerne Vennenes Samfunn. 21. De frie evangeliske forsamlinger. 22. </span></p>
<p><span>Holistisk Forbund. 23. Brunstad International Church. 24. Bahaisamfunnet. 25. Friborgerforbundet. 26. Den ny-apostoliske kirken. 27. Den Lutherske Bekjennelseskirken. 28. Apostolisk Tro. 29. Karismakirken / Pinsebevegelsen. 30. Den nordisk-katolske kirken. 31. Kristen Tjeneste. 32. Credokirken. 33. Kristi Samfunn. 34. Kristi Forsamling. 35. Familieforbundet for verdensfred og enhet. 36. Foreningen Forn Sed. 37. IMF Trossamfunn. 38. Menigheten Samfundet. 39. Norsk Spiritualistisk Samfunn. 40. Oslo Kristne Senter. 41. Oslo Vineyard Kristne Fellesskap. 42. Sosialhumanistene. 43. &Aring;satrosamfunnet Bifrost. 44. Det Norske Hedningssamfunn. 45. Den norske unitarkirke. 46. Den gresk-ortodokse kirken. 47. Den russisk-ortodokse kirken. 48. Guds Menighet. 49. Hare Krishna-Tempelet. 50. Den Lutherske Kirken i Norge. 51. Den bulgarske ortodokse kirken i Norge. 52. Den eritreriske ortodokse kirken. 53. Den etiopiske ortodokse kirken i Norge. 54. Den Evangeliske Forsamling. 55. Den finlandske evangeliske lutherske kirken i Norge. 56. Den islandske evangeliske lutherske menighet i Norge. 57. Den Lutherske Forsamling Avaldsnes. 58. Den rumenske ortodokse menighet i Stavanger. 59. Misjonsforbundet. 60. Det Serbiske Ortodokse Samfund i Norge. 61. Evangeliehuset Stavanger. 62. Klippen Sandnes. 63. Foursqaure Norge. 64. Kristkirken. 65. Jesu Venner. 66. J&aelig;ren Kristne Senter. 67. Karm&oslash;y Apostoliske Menighet. 68. Kosmologisk Livstro. 69. Elihu-Menigheten. 70. Den svenske kirken i Norge.</span><span lang="NO-BOK"></p>
<p>Liste over 30 forskjellige politiske partier i kongeriket Norge:</p>
<p>Arbeiderpartiet. H&oslash;yre. Frp. SV. Senterpartiet. Venstre. KrF. Demokratene. Milj&oslash;partiet De Gr&oslash;nne. Kystpartiet. R&oslash;dt. Pensjonistpartiet. Tjen Folket. Innvandrerpartiet. Samefolkets Parti / Samelisten. Internasjonale Sosialister. Abort-Motstandernes Liste / Kristen Framtid og Kristent Samlingsparti. Det Liberale Folkepartiet. Kommunistisk Plattform / NKP.</p>
<p><span style="font-size: medium;"></p>
<p><span>Bevegelsen for sosialisme, Radikale Sosialister, Nasjonaldemokratene / NorgesPatriotene, Solidaritetslista, By- og Bygdelista, Vigrid, Sentrumsalliansen, Felleslista, Samfunnspartiet, Norsk Republikansk Allianse og Verdipolitisk Parti.</span></p>
<p></span></span></p>
</p>
<p></span></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://liberal.no/2011/06/noen-tanker-og-ideer-13/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>

