“Jeg har tro på både kongehuset, kulturarven, tradisjonene, 17. mai og den norske valutaen; på det lille, kalde landet i nord som har vokst seg godt og rikt ved å dra ut i verden og bringe det beste tilbake og gjøre det til en del av norsk virkelighet. Jeg svøper meg gjerne i det norske flagget. Det er noe annet enn å binde det for øynen”

WOW!!

(er det bare meg, eller fornemmer mitt øre lyden av et bukkehorn mellom dalsidene?)

Når besøkte herrene en familie i USA eller Libanon sist?

Selvsagt er vi stolte av nasjonalarven og alt det rare og underfundige, som noen elsker og andre hater med denne kyststripen, som ser ut som en løve som sluker alt som kommer seilene opp Oslofjorden. 

Har vært vitne til et selsomt 17 maitog de siste to dagene dersom man har blitt heftet av innlegg i Aftenposten av herrene Tybring-Gjedde (FrP) og tilsvar fra Røe-Isaksen (Høyre).

forts. Røe-Isaksen:

“Som George W. Bush sa i sin første innsettelsestale: «Vi forenes av idealer som flytter oss forbi våre bakgrunner ( … ) Og hver innvandrer som omfavner disse idealene, gjør landet vårt mer, ikke mindre, amerikansk.» Slik taler en president i verdens eneste supermakt, det flerkulturelle USA, et land Tybring-Gjedde ved flere anledninger har uttrykt beundring for.”

WOW x 2!!

At T-G kun helst ser Lindesnes Trekkspillklubb i hovedstaden og R-I helst ser at vi alle svøper seg i Olavsflagget som symboliserer KviteKrist er en ting. Men når det er sagt 

undrer jeg meg på denne innblandingen av Norge i forhold til USA her, som jeg mener hverken T-G eller R-I har noen rett til å belemre det norske folk med overhode, fordi sammenligningen er feil, og Norge har aldri hverken lært av USAs innvandringpolitikk eller USAs miserer i verdenspolitikken eller veferdspolitikken. Deres konstitusjon er rimelig klar på dette. Og alle avtaler med deres forfedre er brudt, med unntaksvis riktignok det siste, velferdspolitikk, som i USA er et fortolkningsspøsmål, slik det var det under Rossevelts “New Deal”. USAs tidligere presidents innsetningstale er enestående for eksemplets makt, javel, og sannsynligvis og forhåpentligvis den eneste talen R-I har samlet på fra denne presidenten og notroriske krigsforbryterens side. 

Mennesket Erik Bye trakk med seg alt det vi nordmenn drev med rundt i verden, og det fremmede og eksotiske hjem,, inklusive Lindesnes Trekkspillklubb ( var de ikke-eksistertende på Bye’s tid er ikke det et vesentlig poeng), til og fra USA og andre verdensdeler, og talte urfolks sak over den ganske verden og . Dersom Bye hadde vært rikspolitiker og ikke blitt blendet av Stortingets lysekroner og byråkratiske pedanteri , ville han med letthet blitt en stor Venstrepolitiker, mest fordi han talte den tilsidesattes sak, de nederst ved bordet, og mang en AP politiker eller SV for de saks skyld ønsket ham for seg selv, og ikke levne ham individets talsperson, slik mennesket Erik Bye fremsto, som antidogmatiker med stor filantropisk innsikt og uavhengig integritet. I det siste ligger Venstre og sosialliberalismens ånd, David Hume’s kongstanke om at demokratiet måtte fange alle, absolut alle.

Vår nasjonaldag, vårt kongehus som et resultat av valg, vår nasjonalforsamling som resultat av det samme, sitter ikke på livstid. Dette er man nødt til å erkjenne. I stedet for da å dra landskappleiken i nasjonaromantikk og korrekte kulturinntrykk, dyrk heller da det uttrykket og inntrykket kulturdiveristeten gir som et resultat av det den sekulære stat gir oss, og fremelsk dennes beste sider. Ikke ved å hytte neven til alt vi i mangel på kunnskap ikke forstår, men gjennom interaktivitet og besøk i ulike verdensdeler, som fester uforanderlige inntrykk som gir mersmak og ønske om sameksistens , lik den man kan se i USA, men som man i Norge vegrer seg for å ta i bruk, i mangelen på kunnskap og kløkt.

Når sist ukes NM i nasjonalromantikk gikk av staben, med blindebukk i favør T-G og vikingleken i favør R-I ,må man spørre seg om man ikke bør gi dem et reisestipend til henholdsvis USA og Afrika/Midtøsten da jeg er redd at disse unge menn enten nærmer seg klimakteriet i for hurtig tempo, eller at kulturimpulser, som bør berike et normalt utrustet mennesket er i ferd med å forvitre til gråleire bak avisen eller en ukledelig kontorpult med all for mange tusjmerker i politikkens grå kjedsomhet.

De fleste impulser kommer utenfra, men når de innenfra er i flertall, er det på tide å pakke kofferten eller berede kombi-campen.

Man kan i det siste forslaget dra til bygda, den norske, og overvære alle blodbadene lokalt som resultat av at noen med større innslag av melatoninhud enn oss har innfunnet seg der, og de fastboende som bodde der fra før, med dem i samkvem og i felles respektabel sameksistens tiltross for ulike kulturer. 

Ein skigard varer ikkje evig, veit du! Kom dere opp og ut!  Ta gjerne hyre hvis det forefinnes.

Verden ER i forandring, det kalles visst evolusjon, det foregår utenfor og innenfor oss selv. Vi kan råtne på rot eller delta. Vi har valgene. Men det er ikke å utslette oss selv det at vår genpool endres, nei det er sunt, bare spør alle seilfolkene som dro ut dengang, i hver havn er våre gener innpodet…for etter at flagget var blitt loret, stod stangen i giv akt til rytmen av det fremmede..

Forskjellen er betydelig i et sematisk scennarium. Tendensen man dessverre ser i moderne tid, som egentlig ikke hadde trengt å være en tendens, er at vår lovutforming, som begrenser oss tiltar, og at det ikke legges til rette for større frihet under medborgeransvar i våre moderne tider.

Mennsker, hvis representasjon er i den utøvende makt, får tilhengere i institusjoner med rådgivende makt med på “almenpreventive tiltak” i omsorgens og omtankens verden, som øsnker å vite bedre på våre alles, og ved enhver av oss vegne.

Da Sverdrup foreslo parlamentarismen innført 1880 årene i Norge åpnet også samfunnets tilpasning til større rettigheter blant det arbeidende folk, kvinner, og også barns rettigheter kom fokuset.

Det er kun ved å sikre oss selv, slik vi sikrer våre IDer og profiler at man i realiteten kan begrense menneskets selvinnflytelse over felles kjøreregler. For at man skal ha gode kjøreregler må de ha størst mulig oppslutning, og virke best mulig pragmatisk anvendelig for et sammensluttet madat av oss alle, ved enhver av oss, for at dette skal kunne gjennomføres.

I lovverket hevdes det at man vedtar og lager lover bestemt for å hindre uønskede (brysomme) situasjoner. Dette var også vanlig for at felleskapet skulle “beskyttes” mot seg selv, vel vitende om at mennesket på Svedrups tid var uvitende i alt bortsett fra det som stod i avisen eller man fikk kunnskap om gjennom bøker og tidsskrifter. 

Men dette er lenge siden. Idag er høyst sannsynlig internettet det medium som står sterkest som anvedelsesområde for alt fra opplysning (google) og sosialt samvær, ute grenser, geografisk og kulturelt.

Politikken er likefullt en videreutvikling av Sverdrups parlamentarisme, og det politiske liv synes å måtte beskytte seg selv og sin oppfatning av felleskapet mot det man dengang kalte den “uvitende klasse” som ikke visste sitt eget beste. Begrepet “almenpreventivt” stammer fra denne tiden. Det er et forodningsbegrep man innfører da realismens flom av andre inntrykk en det man føler seg tilstrekkelig trygg overfor trenger beskyttelse for, uten at man ofte spør “kvinner og barn” “svake grupper”, “de narkomane”, “de ressurssvake” om hva disse flosklene innholdene av individer og hva som de selv ønsker for sine liv, eller ønsker å bli omtalt.

Det vil kun være tilrettelegning for et mer utbygd og mindre overbygd lovverk som sier fra om rettigheter, før de varsler om plikter som vil kunne utvikle seg til beste for alle og enhver av oss. Dersom opplysningskunnskapen og bredden i almendannelsen skal ha relevans i vår moderne verden, er forbud og regulering i form av tanken på “oss og de andre” et blindspor, og den eneste veien ut av matrisen er å erklære alle våre velgere, skattebetalere, innbyggere som en utvidet elite av mennesker med ulike egenskaper, noen med begrensninger på egen områder, men med store resurser på andre. 

Almenpreventivitet er et svært farlig begrep å hanskes med, fordi at de vrir interesser og moralske holdninger hos et formyndervesen kalt “oss” for å begrense aktiviteten hos “de andre”.

Det ER mulig å leve med rettigheter OG plikter basert på det beste man har av opplysninger om enten dette dreier om ren adferd eller prakis levesett og livsstil i væren, uten at man trenger attenhundretallets almenpreventive floskel som en del av lovverket som skalførst og fremst være veileder og ikke formynder. Idag kriminaliseres man mer en noen gang. Er det fordi at man har innført de utøvende uopplystes almenprevantiver over en befolkning som nå høyst sannsynlig besitter almenkunnskapen bedre enn den spesialkunnskapen av mennesker vi har valgt for oss, og hvis spesialkompetanse også lager lovene til begrensning av det almenkunnskapsrike kollektiv i dets mange fasetter.

Jeg har lest partiprogrammet, og som i alle partiprogram finnes det, dersom man skal nikke seg samtykkende under et sett av programposter, ting det borger for en viss takhøyde for at man skal kunne akseptere eller tilslutte seg. Dette kan også gjelde eks. EU saken og aspekter i miljøpolitikken og avgiftpolitikken.

Var jeg selv rekruttør for Venstre kunne jeg med enkelhet argumentert i retning av en positiv populisme basert på meningsmåling fra dagens Opinion som f.eks.forteller at Venstre er det sørste partiet etter Arbeiderpartiet, med over 6.0 % oppslutning. Dersom man i utgangspunktet antok som uopplyst om samfunnsliv, at Arbeiderpartiets oppslutning lå litt over dette, ville en slik påstand, eller positiv populistisk fremstilling, få aksept uten motargumenter. På den andre side skyldes dette at ingen partier foran Venstre som kan kalles sentrumspartier lenger. Alle er, ifølge denne målingen, mindre i oppslutning enn Venstre.  Så også SV. Men igjen, marginalt. Hva skal til for å sikte mot 10 %?

Som politiker, og ikke byråkrat/ekspeditør vil jeg anta at man vil forsøke å selge sitt budskap med størst mulig innpakning, men også med kjøpsignaler for øye. 

Så her er jeg, hva skal til for at jeg skal kjøpe Venstre-budskapet med basis i program og eventuell visjon? 

Noen tanker om dette fra tillitsapparatet?

Og, er dette like viktig for et parti, som en organisasjon som driver markedsføring?

Om denne festivlalen tiltrekker andre enn representanter for akademia og “de intellektuelle” finnes det vel knapt noen undersøkelser på, og om menigmann bryr seg overhode. Likefullt er konseptet viktig for dem som kommer, eventuelt dem som har anledning til å følge foredragene i sørlandets hovedstad, Kristiansand, som synes mangslungne og interessante.

Viktigheten og nytten for andre enn dem som deltar bør også kunne diskuteres. Riksmedia renner ikke akkurat ned dørene her, og få redaksjoner gir kanskje ikke slipp på et kobbel av medarbeidere på et tidspunkt som ligger et par uker før skolenes høstferie.

På den andre side er bredden i debattspekteret stort og temaene svært gode og aktuelle, og det kan protesteres i Norge også, ikke minst har kraftsaken på Vestlandet, saker verdrørende internettet og noens rigide kontrollønske om hva vi formidler, eller som engasjerer våre hjerner med, en høy deltakerandel både hos hvermansen og akademia, for ikke å glemme “de intellektuelle”.  Dette vises på Facebook, Nettby, Twitter og debattfora og blogger ellers.

For Venstre-folk er det viktig å merke seg at friskusen på sosiale medier, Eva Kvelland fra Venstre deltar på seminaret på Kristiansand Katedralskole, Gimle under tittelen “Hvorfor skal ikke Nettby, Facebook og Twitter ha plass i skoletiden? .

Hun har bestemt markert seg som en aktiv twitrer, og når jeg nå tar meg i å si “såvel lokalt som på riksbasis” bobler jeg litt i latter over egen dumskap på sosiale medier, da jeg vel vitende om at twitring ikke er et lokalt sørlandsfenomen, men er et språk som oppfattes uavhengig av både grenser og språk (avhengig av hvor mange sprog man faktisk behersker), men kun basert på interesse fra avsender og respons hos mottaker.Mao. vårt multikommunikative lineære massekunnskapssamunn.

Skal ikke gå inn i tematikken angående berettigelse, for det er bare min ringe fotnote, ved annet enn å anbefale fotfolk og tillitsapparat i Venstre i størst mulig utstrekning å delta her, dersom man har anledning og kvalitetstid nok, for å være tiltede i rekken av fordrag, seminar, musikkopplevelser og eventuelle work-shops. Jeg deltar som alltid i kulissene i min evige eksplorerings-jaktvake  i gonzo-sosiologiens leviterte og mangslungne menneskesfære. Og kan man ikke delta fysisk, kan man selvsagt anvende overnevnte. Og er ikke ordene nok, bruk Skype i tillegg.

Velkommen til de som kan og ønsker!

http://www.protest.no/

Både storpolitikere som Venstres Odd Einar Dørum og Høyres Linda Cath. Holstad Helleland har foreskrevet resept på hvordan disse umulige tenåringene skal behandles. Nemlig husarrest.

Dette er barn, hvis foreldre eller forsørger ble behandlet med samme bydgedyraktige mentalitet over for seg og sitt avkom, hvordan i Astate og andre trosretningers navn skal man ha tillit til en myndighetsperson, hvis sprog er det samme som man ble tuktet med via sin forsørger? Ihertfall dersom man skal tro statistikken for hvor fra disse politisk skapte klientene kommer fra.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat19/subcat24/thread69518/

Selvsagt har ikke barnevernsbarna (legg merke til hvor kort veien er til dem Dørum har valgt og være beskytter for som kalles “barnehjemsbarn”) tillit til innelåsing, og hadde jeg selv vært meg bevisst, og vært i samme situasjon, ville jeg gjort det samme, kommet meg bort fra fangevokterne så fort som råd er. Man må huske atter en gang at representerer de samme “tillitspersonene” som traumatiserte deres mødre og/eller fedre.

Den samme poltikken gjentas av Høyre. Klart jeg ser den samfunnsmessige beskikkelsen i å forsvare seg mot lovløse tenåringer som gjør som de vil. Dette er de høyst sannsynlig seg selv bevisst, 15 åringer i 2010 er smartere enn for 20 år siden, og deres bevissthet sier at så lenge vi er kasteballer, oppfører vi oss som den paria-kasten samfunnet forventer av kasteballer.

Men dette bildet er ikke helsvart. Det finnes alternativet som tar disse individene på alvor, gir dem ansvar og oppgaver, det er bare så lite fremme i media. Og, de passer ikke så bra inn i det fortegnede fiendebildet våre politiske dilettanter har dradd med seg fra bygda til byen.  Og glemte jeg å nevne at dette bygdedyret er svært aktivt i ferien, når de redaksjonelle dybdene er på pilegrimsvandringer eller annen form for rekreasjon, og borte fra landets avisredaksjoner. 

http://forandringsfabrikken.no/norsk/

Man kan lese av resultatene at dette har vært en success. Men selv i Høyre synes synsnervene å ha tatt ferie. Eller er alt det NRK skriver her Fru H. Helleland, helt på…bærturferie?

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7235508

Det må være lov å tenke annerledes dersom dette gir gode resultater, og synliggjør problemstillingene. Individuell integritet bør fores, ikke knuses, av urbane bygdedyr.

Blant annet med Julian Assange, Naema Tahir og Lars Vilks.

http://www.dailymotion.com/video/xdsqw8_100621-aldeadle-full-event-hearing

Så  da heller ikke de som benyttes som nyttige idioter i Høyre, FrP og andre som har kjøpt Storbergets “sikkerhetsbudskap” helt med i timen. Man vet allerede nå at dersom man har tilstrekkelige tilganger, som nær 40.000 NAV ansatte har til å avsløre, eller i det minste skaffe seg informasjon om hvem som er “betrodd” i de norske etteretningsvesen,

og allerede på dette tidspunktet bør det poengteres den larmende tausheten, slik Wessel-Aas og Hammerlin bemerker, ikke bare er til gunst for de som skal sørge for den sivile og militære sikkerhet. Men ser man på den partipolitiske fordelingen i offentlig sektor, på universitet, høyskoler, samt i endel avisledelser i Norge, er det kort vei til å anta at Arbeiderpartiets egne nettverk, med stor iver ønsker å vite litt av hvert om f.eks. øverste tillitsvalgtes kommunikasjon med sine medlemmer i politiet, deres holdninger, deres sympatier, deres egne private nettverk er av en like stor POLITISK interesse for dem, som de med “rette tilgangene” i kriminalforebyggingen på direktoratnivå som på kammerne.

Det er mye som tyder på at ledende tillitsvalgte som ivrer for inføringen av DLD kan bli de første ofrene, ikke minst med tanke på holdningene til Justisdepartementets og Politidirektoratets sanskjons og styringsiver overfor de lokale og regionale politikamrene. Dette er ting Arne Johannessen bør notere seg. Legg merke til at ikke en eneste AP representaant har ytret ett eneste ord i negativ eller kritisk retning til dette direktivet. Det må av dette sluttes, at neste skritt (eller første?) dersom DLD innføres, at kustus i både budsjett, aktivisme og opposisjon mot lovhjemlere og forfatningsmyndighet vil med dette direktivet også gi tilganger til politiske muldvarper med rette verdensoppfatning (AP under dette regimet) i såvel budsjettspørsmål som i spørsmål om utøvelse av praksis i utførelse av tjenestemannsoppgaver jfr. politi og rettsoppgaver i Norge. Det er en kjent sak at man skal kunne anvende generell mistanke og etterforskning på grupper og personer som man etter eget forgodtbefinnende, og i blant egne rekker innenfor loven (sic!) skal defineres som kriminelle, men lite tenker de som skal håndheve en slik praksis, om de får etiske betenkligheter selv, eller om de å regnes som i reell opposisjon til iverksetterne, nemlig Stortinget, ved departement og minister. Det har seg nemlig slik at EOS høyst sannsynlig ikke vil få innsyn i effektene av DLD, da selv disse vil være unntatt fra offentlighetsloven av sikkerhetshensyn, da de ikke sålangt er inngitt dett mandatet, men man vil heller ikke kunne avdekke at nettopp de som har fått tilgangene under DLD vil være dem som først skjekkes for “fremtidig motstand”. 

Synes at Høyre og FrP politikere som tross alt er ærlige, men naive her, bør skrive seg dette bak øret. Det er dette som er nyttig idioti i dagens politiske virkelighet, Det er en kjent sak at det er store, meget store bekymringer internt i AP idag med tanke på at det er knapt 3 år til et Stortingsvalg hvor de synes idag å være på vikende front i folkemeningen om deres politiske håndtverk, da er det for enhver pris viktig at man kan strekke strikken til sin fordel, for tenke om det skulle komme for en dag alt det dette partiet har kunnet benytte av fordeler, rykter, sosial utstøting osv. skulle kommer for en dag hos politiske motstandere og de undersøkende journalistene som ikke tilhører deres egne indre nettverk. Det må for enhver pris unngås, derfor er det mer enn sikkerhetsgrunner som er grunnen for at AP tripper etter å få innført DLD. Men mine mistanker lar jeg få hvile enn så lenge, i håp om at DLDs nyttige idioter tar til vettet og innser hva som er iferd med å skje.

Historien lærte oss etter 1945 at en voksende arbeiderbevegelses innflytelse også innebar at så mange som 20-30 % av stemmene tilfalt Norges Kommunistikse Parti. Hva førte det til av tilløp til brann i rosenes leir? Jo en stortilt overvåking, totalt uvitende for den angjeldende velger, men likefullt en programmessig ovevåking i regi av AP “av sikkerhetsmessige årskaker”. Nå vil mange hevde at det var på sin plass at de truende kommunistenes lefling med proletariatets diktatur kunne finne sted, men jeg tror at selv en mann som Arne Johannesen som jeg ihvertfall deler en ting felles med; instinkt for frihet, vil si at dette direktivet bør underlegges den mistanke om at det er et annet parti eller allianse denne gangen som truer APs hegemoni, ikke i sikkerhets eller krimforebyggingens navn, men i maktens og den hegemonielle æreskodeks sitt navn. Og dette siste er selvsamme naive, men likefullt dyktige tillitsvalgte i ordensmakten blindt med å vedtar?  

Det blir nesten som om man tror og mistenker selv Johannesen for å ha fått tildelt en av sine egne til stillingen som leder i Datatilsynet som en sosialdemokratisk håndsstrekning. Skjønt dette siste blir min private insinuasjon.

Instinktet til frihet er hentet fra vår historie om høvdinger, bønder, husmennn, leilendinger, nasjonalstatsbyggere som Bjørnstjerne Bjørnson, Eidsvollsamlingens farvel til dansketiden, og vår frihet i 1905 samt frigjøringen fra fascismen i 1945, og er således nedfelt, innpodet, nedarvet og selve livsnerven i den nosrke folkesjelen. Ikke ett menneske i denne lilleputtstaten demografisk sett, har et likegyldig forhold til denne friheten. 

Wessel-Aas skriver i Dagbladet i går: >Justisminister Storberget har forskuttert utfallet: “Dette blir vi enige om”, sier han til Dagbladet 10 mai<, sitat slutt.

Storberget ønsker humane soningsforhold, jeg støtter ham i dette. Men jeg vil også påpeke det man i psykologien kaller mentale forsvarsmekanismer. Han har vært ærlig om sin bakgrunn, om sine motiver i kampen mot vold i nære relasjoner, men mellom linjene synes han å ha et bilde på hvordans motstanderens stereotyper fremstår, som enkel, litt lempfeldig omgang med alkohol, gammelmodig selsual og kvinnesyn, eller strengt tatt slik noen av oss har litt av i oss selv, men som mange bekjemper i lys av at vi opplyses av generasjoner og ungdom som kommer etter oss, vi er lærevillige slik, vi nordmenn, vi ser hva som synes fornuftig, og forkaster gjerne greit egne fordommer dersom andre utviser større klokskap eller kløkt.

Og med dette er jeg vet kjernen, vi skal eller bør aldri la mennesker som har sterotypiske bilder i sitt hode, og som har isolert seg fra sine velgere i nettverk og incentive politiske maktfolder bestemme ved som skal mene hva, og hvem som skal overvåkes, enten dette skyldes “kriminelle-grupper og nær-relasjons voldsnettverk (hva nå det siste kan bli til!)” bli den store saken. For det er nettopp ved å “skanne” sterotypien i politikken at dette direktivet kan få andre elveløp, som jeg historisk har pekt på, enn det de nyttige og naive idiotene tror, og før man vet ordet av det, er det en monitor hos FAFO som bestemmer hvordan maktens aner skal fremstå i Norge, og denne er bevisst, både i lys av historien, gjennom Eias hjerne-oppvask i media, eller  ved de store faktene ved fagforeningsmøter og rekruttering til stillinger i det offentlige av betydning for påvirkning i samfunnet. Her vil vi ha egne folk, og dette synes man å glemme ute i debatten om DLD, og hvem som vil ha størst nytte av dette. Presiserer at dette er rene mistanker, jeg har ingen bevis, annet enn ertfaring fra historien om AP og noen andre, som vil tone ned deres posisjon og nedarvede goder. Samt litt psykologisk ballast gjennom nærobservasjon av maktens adferd. Kommunistene i 1950 årene, er det alliansen H/FrP som står for tur, og som vil hindre at “Den Norske Hus-arrest” skal gjennomføres? Hvilket parti tenker du frihetlig og instiktivt på når Telenor nevnes?

Husk frihetsinstinktet i morgen, og husk på de minste blant oss, i allehånde betydning, og ha en riktig god festdag!

Dersom man kan tenke seg et scennario, som med de siste dagers avsløringer kunne aktualisere dette, at fremmede makter er i gjevnlig kontakt i minst to blant (til enhver tid?) offentlige ansatte som har tilganger, vi utenfor deres intranett ikke har tilgang til, og at statistisk sett disse to gjerne mot en liten pengesum kan navngi aktive spioner (eller skal jeg kalle dem samordningsmedarbeidere jfr. Samordningsdepartementet? ) som leverer til høystbydende fremmede makter informasjon knyttet til rikets sikkerhet eller saker av bedydning for Norge som ikke fremmde makter normalt sett ikke skulle, eller bør kjenne til.

På den andre side er det vel ingen ting i veien for at “noen” fra fremmede makter arbeider blant de nær 40.000 som allerede har denne kjennskapen gjennom tilgang til registrene.

Denne saken kan selvsagt ha to sider, og den ene er at dersom “de andre” allerede vet alt om oss, har vi da meget å frykte? Eller kan ikke Norge med dette skape en trend som fratar nettsteder som Wikileaks noe av kredibiliteten og eneretten på bevisste lekasjer fra det offentlige, rett å slett ved å sette en trend , som jeg på engelsk ville kalt NOSI av “nosey” (nysgjerrig) (Norwegian Open Source Intelligence) eller dersom dette er et hint til totalovervåking via skap-incentiver til innføring (understatement) av DLD gjennom svakheter i datasystemer og deres sikkerhet i det offentlige Norges regi kalt , DOSIS (Deliberate Open Source Intelligence Scapegoating), hvor bare de med tilganger ikke skal føle seg snoketrygge (Siter meg gjerne på siste ord, eller begrep), mens oss andre kan bare vente og se..

Dersom alle allerede vet nok om oss (med fratrekk av private bedrifter som håndterer deres hemmeligheter i egne nettverk, og har gjort dette i lang tid, da de sørger for å orientere seg innenfor sikkerhetssystemer som beskytter deres patenter, kontraktsforhold etc. til enhver tid) hvorfor da dette hemmelighetskremmeriet, og er virkelig disse hemmelighetene som nevnt over ikke bare en kilde til forståelse eller avdekning av hvordan makten arbeider, og kan således deles med alle som har noe å bidra til forståelsen av hva åpenhet dreier seg om, eller er disse opplysningene “truende” for noen, men ikke alle?  

Skal ikke utbrodere dette ytterligere, men tanken omkring begrepet “spionasje” kan slå begge veier, men dersom registrene på død og liv skal skilte med tilganger til en sekt kalt “offentlig sektor”, bør vel i all rettferdighets navn listen ligge åpne for alle og enhver. Kan ikke tenke meg at alle som ikke er ansatt der er rimelig hissige og nysgjerrige på om denne naboen som vet som mye om deg, NETTOPP vet alt om deg, når du stadig mottar ikkekrypterte meldinger fra FOST eller andre i de hemmelige nettverkene om gjøren og laden i det hemmelige Norge. 

Er ikke stadig PST og FOST folka på Facebook?

En ting er sikkert, og at man har fortegnet trusselbildene med en karrikatørs innlevelse og da kan man velge om man vil raljere over det, eller bli paranoid, jeg valgte det første. 

‘-Eg ser deg utfor luken..du kjære venen min..’

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7105372

Kanskje en datakyndig person, som ikke bare er det i teorien, kan opplyse meg? 

Men ikke misforstå! Ikke om innhold, som sikkert hadde hatt journalistisk interesse, men snarere om hvordan privatpersoner kan få hjelp av Google til å slette, eller kryptere informasjon, mens offentlig sektor åpenbart har et sikkerhetsproblem, dersom de ikke “faker” dette da..