Flere undersøkelser viser at det generelt er stor anseelse blant dagens elever knyttet til å gjøre det bra på skolen. Det er derfor forunderlig at Halvorsen bringer til torgs og bygger opp under fordommer om at de som er flinke i matte er nerder, og altså intelligente, men ensporede og usosiale. Som kunnskapsminister bør hun heller være tydelig på hvor positivt og verdifullt det er å være flink på skolen, på samme måte som innen idrett og musikk. Halvorsen sine uttalelser er svært uheldige, og hun bør beklage disse.

Vi kan for øvrig gjerne diskutere om det er fornuftig å opprette egne klasser for elever som er spesielt flinke i matematikk, eller i andre fag. Jeg er i likhet med kunnskapsministeren skeptisk til dette, da skoleforskning viser at slike klasser har liten effekt på elevenes prestasjoner. Vi bør heller prioritere mer effektive tiltak, som for eksempel å gi flinke ungdomsskoleelver mulighet til raskere progresjon gjennom å ta enkeltfag på videregående. Halvorsens nerdeuttalelse hører imidlertid ingen sted hjemme i en slik debatt.

Norge har svært mange overdosedødsfall sammenlignet med andre land. Her har Bergen Venstre helt rett i at norsk narkotikapolitikk har feilet. De alt for mange dødsfallene har ifølge Sirus ikke minst sammenheng med at heroin er det mest brukte narkotiske stoffet blant tunge brukere i Norge og at det er vanlig å injisere stoffet, noe som øker risikoen for å dø av overdose betydelig.

Norsk narkotikapolitikk kan vanskelig på samme måte som for overdosedødsfallene sies å ha spilt fallitt når det gjelder ungdoms bruk av lettere stoffer. Vi er faktisk et av landene i Vest-Europa hvor færrest unge har brukt cannabis, viser den såkalte World drug report for 2011. I Norge svarte 6,0 prosent av de spurte 15 og 16 åringene at de har prøvd cannabis. Til sammenligning svarte 28,0 prosent av unge i samme alder i Nederland at de har prøvd cannabis, 13,0 prosent i Portugal og 33,0 prosent i Sveits.

Hvorfor har såpass få ungdom i Norge prøvd Cannabis sammenlignet med ungdom i Nederland, Portugal og Sveits? Det er nok flere grunner til dette, som for eksempel holdningskampanjer. Det er imidlertid vanskelig å komme utenom at det har betydning at bruk av Cannabis er forbudt i Norge samtidig som det er lovlig i personlig bruk i mindre kvanta i Nederland, Portugal og Sveits.

Sirus sin siste ungdomsundersøkelse viser da også at det overveiende flertallet av ungdom i Norge er av de oppfatning at cannabis ikke bør kunne selges fritt her i landet. Dette sier noe om unges holdninger til stoff.

Bergen Venstre hevder på sin side at forbudet mot narkotika i Norge kun har en minimal preventiv effekt. Dette underbygges med at en studie fra New Zealand skal vist at 95 prosent fortsatte å bruke cannabis etter domfellelse. Denne studien viser at det er krevende å komme seg ut av rusavhengighet og at den individualpreventive effektiven av en domfellelse i seg selv nok ikke er særlig høy. Studien sier imidlertid ikke noe om den langt viktigere allmennpreventive effektiven av forbudet mot narkotika.

Jus påvirker normer i samfunnet og hvorvidt et rusmiddel er lovlig eller forbudt synes å påvirke folks holdninger til og dermed bruk av rusmidler. Den siste ungdomsundersøkelsen til Sirus viser at 80 prosent av unge mellom 15 og 20 år i Norge har prøvd alkohol, 48 prosent tobakk og 12 prosent cannabis. Det er altså en vesentlig forskjell i bruken av legale og illegale rusmidler blant ungdom.

Sirus sine undersøkelse viser at i overkant av 60 prosent av norske 15 og 16 åringer har drukket alkohol, selv om aldersgrensen er 18 år. Dette kan ha sammenheng med det at alkohol i seg selv er en lovlig vare i samfunnet vårt påvirker unges holdninger til bruk av alkohol.

Narkotika er farlig, det skaper avhengighet og lidelse, skriver Bergen Venstre i sin uttalelse. Lokallaget vil derfor gjennomføre holdningskampanjer etter en legalisering for å regulere bruken av narkotika. Det vil imidlertid være en krevende øvelse for staten å påvirke folk til å holde seg unna stoff gjennom slike kampanjer samtidig som staten signaliserer at stoff ikke er så farlig gjennom legalisering.

Bergen Venstre mener ressursene som brukes på å bekjempe narkotikakriminalitet heller bør brukes på å hjelpe dem som sliter med rusproblemer. En regulering heller enn kriminalisering skal visstnok gjøre at samfunnet kan bruke alle disse ressursene på forebygging, behandling og ettervern. Vi vil nok imidlertid fortsatt ha betydelig narkotikakriminalitet selv med avkriminalsering av bruk av narkotika og statlig omsetning  på apotek.

Staten vil nok ha en aldersgrense (f.eks. 20 år) og høye avgifter på salg av stoff på apotek for å begrense bruken, på samme måte som for tobakk og alkohol. Dermed vil det være fortsatt være et illegalt marked for salg av stoff til lavere priser enn staten, stoff til mindreårige, ulike stoff som staten ikke selger og stoff til de som ikke får resept på tunge stoff. Økt bruk av narkotika i samfunnet som følge av legalisering kan i seg selv føre til økt kriminalitet, som for eksempel voldskriminaliet og bilkjøring i narkotikarus. Organiserte kriminelle kan også gå over til andre kriminalitetsformer hvis narkotikakriminalitet skulle bli mindre innbringende.

Vi har et narkotikaproblem i Norge, spesielt de alt for mange overdosedødsfallene. Vi må derfor satse enda mer på forebygging, behandling og ettervern – uavhengig av hvor store ressurser politiet bruker på å bekjempe narkotika.

Vi må også være villige til å prøve ut nye løsninger, som for eksempel narkotikaprogram med domstolskontroll, hvor rusavhengige dømmes til å følge et rehabiliteringsprogram heller enn fengelsstraff. Venstre har også allerede programfestet at vi vil prøve ut heroinassistert behandling som et tilbud til de tungste brukerne som ikke har hatt nytte av annen medikamentell behandling. En generell legalisering av narkotika gjennom avkriminalisering og statlig regulert salg, slik Bergen Venstre foreslår, er imidlertid ikke løsningen.

HA opplyser at mannen først fikk informasjon om muligheten til å velge sykehus etter selv å ha kontaktet Haugesund sykehus etter flere ukers venting. Han er dessverre langt fra alene om ikke å få god nok informasjon om retten til fritt sykehusvalg. I en undersøkelse fant Riksrevisjonen nylig at nesten halvparten av pasientene ikke fikk informasjon av fastlegen om muligheten til å velge sykehus. Dette må det gjøres noe med, da den viktigste faktoren for om pasienter bruker retten til å velge sykehus er om fastlegen informer om ordningen. Uten slik informasjon vil fritt sykehusvalg brukes mest av ressurssterke pasienter, som klarer å som klarer å tilegne seg informasjon om ordningen på egen hånd.

Fritt sykehusvalg kan forbedres hvis fastlegene ikke bare informerer pasientene om ordningen, men også hjelper de som ønsker det med å bestille plass på et sykehus. Det norske helsevesenet bør etter min mening innføre noe tilsvarende som «Choose and Book» ordningen i Storbritannia. Denne ordningen fungerer slik at fastlegen under konsultasjonen går inn på et nettsted som viser hvilke sykehus som kan behandle pasienten og hvilke datoer og klokkeslett disse har ledig tid. Fastlegen gir veiledning om hvor og når pasienten bør behandles og booker der og da en time på sykehuset for pasienten. Hvis pasienten vil ha mer tid på å bestemme seg, får pasienten med seg en liste over alternativene og bestiller selv plass på ønsket sykehus i ettertid.

Pasientene trenger informasjon om forskjeller i ventetid og kvaliten ved ulike sykehus for å kunne ta kvalifiserte valg. I sin undersøkelse konkluderer Riksrevisjonen med at nettstedet til Fritt sykehusvalg i begrenset grad gir relevant informasjon til pasientene. Nettstedet gir riktignok informasjon om forventet ventetid, men denne har vist seg ofte ikke å samsvare noe særlig med faktisk ventetid. Forventet ventetid angir maksimal ventetid for de lavest prioriterte pasientene, ikke faktisk ventetid for deg som pasient. Nettstedet gir samtidig informasjon om den samlede kvaliteten for hele sykehuset sett under ett, men ikke den langt mer relevante informasjonen om kvaliteten på ulike behandlingstyper. Her er det et stort forbedringspotensiale.

Fritt sykehusvalg kan forbedres ved å ta med flere private sykehus i ordningen. Haugesunderen skulle behandles for sin rygglidelse ved det offentlige sykehuset i Haugesund, men valgte heller å bli operert ved et privat sykehus i Bergen. Dette private sykehuset har en avtale med et offentlig helseforetak, noe som er en forutsetning for at pasientene kan velge private sykehus uten selv å måtte betale for det.

Den rødgrønne regjeringen har en prinsipiell skepsis til private løsninger og har derfor bedt de offentlige helseforetakene om å begrense omfanget av avtaler med private sykehus. Pasienter som ikke kan eller vil betale av egen lomme for rask behandling ved et privat sykehus med ledig kapasitet må derfor stå i kø ved et offentlig sykehus, og denne køen kan være lang. Den rødgrønne regjeringen bidrar dermed til å skape et svært uheldig klasseskille i helsevesenet, hvor det er lommeboka som avgjør hvor godt tilbud den enkelte får.

Kvinner som ønsker brystrekonstruksjon må per i dag stille seg i en ny kø etter at kreftbehandlingen er avsluttet. Her kan ventetiden være på flere år på en behandling som kan ha vesentlig betydning for kvinnenes helse og livkvalitet.

I et TV2-oppslag meldte helseministeren nylig at hun nå vil gjøre brystrekonstruksjon til en del av selve kreftbehandlingen. Dermed vil kvinnene slippe å måtte stille seg i en ny kø etter operasjonen og ventetiden vil bli vesentlig kortere.

Helseministeren har i følge TV2-oppslaget mer konkret bedt Helsedirektoratet om å utarbeide faglige retningslinjer for at brystrekonstruksjon kan være en del av selve kreftbehandlingen. Hun har også bedt om at det utarbeides faglige retningslinjer for dette slik at en sånn rekonstruksjon kan gjennomføres så snart det er medisinsk anbefalt og forsvarlig.

Jeg er svært glad for at helseministeren nå vil gjøre noe med ventetiden ved å gjøre brystrekonstruksjonen til en del av behandlingen. Behandling av brystkreft bør innbefatte både behandling av selve kreftsykdommen og gjenoppretting av den skade sykdommen og behanlingen har voldt. Mange kvinner blir ikke ferdige med sin kreftsykdom før brystet er rekonstruert. Ventetiden for slik behandling kan være på hele seks år og den kan bli ennå lengre. Slik kan vi ikke ha det.

Den lange ventetiden for brystrekonstruksjon ved de offentlige sykehusene gjør at flere kvinner med god nok økonomi eller private helseforsikringer heller velger behandling ved private sykehus for egen regning enn å være uten bryst i årevis. Alle har imidlertid ikke råd til å gjøre dette og det offentlige bør ta regningen for denne type behandling. Det offentlige helsevesenet bør kunne tilby kreftbehandlede kvinner som ønsker det brystrekonstruksjon innen rimelig tid, uavhengig av størrelsen på egen lommebok.

Jeg har noen oppklarende spørsmål til helseministeren om hva som ligger i  uttalelsene til TV2:

1. Vil kvinner som ønsker brystrekonstruksjon som hovedregel få rett til prioritert (nødvendig) helsehjelp?

Pasientrettighetsloven gir visse pasientgrupper en såkalt “rett til nødvendig helsehjelp” fra spesialisthelsetjenesten. Det innebærer at disse pasientene skal prioriteres og det settes en tidsfrist for behandlingen. Hvis fristen brytes får pasientene mulighet til velge et privat sykehus eller et sykehus i utlandet i stedet for det offentlige sykehuset.

Etter gjeldende veiledende retningslinjer har brystkreftopererte kvinner som ønsker rekonstruksjon av bryst som hovedregel ikke rett til nødvendig helsehjelp. Kun unntaksvis kan en slik rett innvilges på individuelt grunnlag. Dette til tross for at helsemyndighetene under tvil har lagt til grunn at tilstanden er alvorlig, at brystrekonstruksjon er nyttig og behandlingen sannsynligvis er kostnadseffektiv. Dermed nedprioriterer sykehusene brystrekonstruksjon til fordel for andre plastisk kirurgiske operasjoner, som brannskader og trafikkulykkeskade.

Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten konkluderte i sitt møte 6. desember 2010 med at vurdering for brysrekonstruksjon skal være en del av tilbudet for brystkreftopererte også i Norge,  slik at kvinner som har fått fjernet brystet skal ha rett til å bli vurdert for rekonstruksjon. Rådet ba om at Helsedirektoratet får i oppdrag å oppdatere og avstemme de førende dokumentene for brystkreftbehandling i Norge slik at hele behandlingsforløpet ivaretas.

Jeg antar at siden brystkreft gir rett til nødvendig helsehjelp og brystrekonstruksjon nå skal bli en del av behandlingen, vil brystrekonstruksjon også som hovedregel omfattes av retten til nødvendig helsehjelp.

2. Vil sykehusene få mer penger for å få ned ventetiden for disse pasientene?

De offentlige sykehusene må øke kapasiteten innen plastikkirurgi for å ta unna ventelisten og det vil koste. Samtidig viser Rådet for prioritering og kvalitet til at brystrekonstruksjon er “meget ressurskrevende” etter de nyeste operasjonsmetodene med bruk av eget vev.

Sykehusene sliter med å få balanse i budsjettene og jeg antar derfor at det vil være vanskelig for sykehusene å få ventetiden for brystrekonstruksjon vesentlig ned hvis det ikke følger penger med en styrking av rettighetene til disse pasientene.

3. Vil statsråden ta i bruk private sykehus for å få ned ventetiden?

Rådet for prioritering og kvalitet viser til at vi må forvente et økt behov for brystrekonstruksjon selv om mange  får dette tilbudet også i dag. Dette vil både øke behov for plastikkirurgi totalt i landet, og kunne forsterke ulikheter mellom helseregionene

Brystrekonstruksjon krever høy kirurgisk ekspertise og utføres av kirurger som har spesialistutdannelse innen plastisk kirurgi. Rådet viser til at fagområdet plastikkirurgi har vært nedprioritert i offentlig helsetjeneste i lang tid, slik at det her er begrenset kapasitet innen det offentlige.

Vi har i dag flere private sykehus i Norge som tilbyr brystrekonstruksjon med ledig kapasitet og dermed kort ventetid. I sitt regjeringsgrunnlag har regjeringen lagt til grunn at ledig kapasitet i de offentlige sykehusene skal utnyttes og at avtaler mellom helseforetak og private sykehus ikke skal ha et omfang som undergraver pasientgrunnlaget for de små sykehusene. Her har imidlertid det offentlige helsevesenet per i dag begrenset kapasitet. Samtidig utføres brystrekonstruksjoner ved større sykehus, slik at bruk av private sykehus neppe vil gå utover pasientgrunnlaget ved de små sykehusene.

Påstand: “Nesten alle terrorister er muslimer”

Bakgrunn: Ordførerkandidat for Fremskrittspartiet i Oslo, Carl I. Hagen uttalte følgende i Aftenposten den 26. august 2005: ”Jeg vet jo at ikke alle muslimer er terrorister, men at alle terrorister er muslimer, det har vi jo sett, sier Hagen og peker på angrepene på bl.a. London og New York”.

I Aftenposten den 14. august 2011 står Carl I. Hagen fast ved sin påstand fra 2005 om at nesten alle terrorister er muslimer. Han uttaler i dag følgende på et spørsmål om han forstår at muslimer kan kjenne seg stigmatisert av uttalelsen om at alle terrorister er muslimer : ”Nei, jeg sa at nesten alle terrorister er muslimer. Så vidt jeg vet er det et faktum. Det har jeg sagt mange ganger. Det kan hende at jeg en eller annen gang har glemt ordet ”nesten”. For det finns andre terrorister også”.

I NRK-Søndagsavisa den 14. august 2011 tar Fremskrittspartiets leder Siv Jensen ikke avstand fra uttalelsene til Hagen. Tvert i mot støtter hun Hagen ved å vise til kronikken ”Politisk korrekt tvangstrøye” som de skrev sammen i Aftenposten den 25. november 2005.

I kronikken skriver Siv Jensen og Carl I. Hagen at følgende utsagn fra en amerikansk professor utvilsomt er riktig: ”De fleste muslimer er ikke fundamentalister, og de fleste fundamentalister er ikke terrorister, men de fleste av dagens terrorister er muslimer og identifiserer seg med stolthet som det.”

FrPs stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen kom med skremmende uttalelser om Norges forhold til menneskerettighetene i en debatt i NRK-Søndagsavisen den 23. januar.

Bakgrunnen for debatten var at Belgia nylig ble dømt av den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg for å bryte menneskerettighetene ved å returnere asylsøkere til Hellas, en praksis som også Norge inntil nylig har fulgt. 

I Søndagsavisen uttaler Per Willy Amundsen at norsk asylpolitikk styres at det norske Stortinget, ikke av Strasbourg eller det jurister måtte påberope seg eller måtte mene noe om. Videre uttaler han at hvis Norge skulle bli dømt i Strasbourg, er det ikke norsk lovgivning som er feil, men EMD som må ta notam av at vi lever i et demokrati i Norge. Noen dommere i Strasbourg skal visstnok ikke kunne overstyre norsk innvandringspolitikk.

Ja, vi lever i et demokrati i Norge. Våre folkevalgte har gjennom Grunnloven slått fast at staten skal respektere og sikre menneskerettighetene. I tråd med dette vedtok et enstemmig Storting, inkludert FrP, menneskerettsloven i 1999. Denne loven fastsetter at den europeiske menneskerettighets-konvensjon (EMK) er en del av norsk lov, og ved motstrid går foran andre norske lovbestemmelser. Stortinget har gjennom loven også gitt EMD fullmakt til å følge opp at vi etterlever våre forpliktelser etter EMK.

Det er skremmende at en norsk stortingsrepresentant viser så liten respekt for menneske-rettighetene og de organene som våre folkevalgte har satt til å følge opp disse. Det vil være vanskelig for Norge å ta opp brudd på menneskerettighetene i andre land dersom vi ikke selv er klinkende klare på at vi skal etterleve disse selv. FrP har programfestet at partiet vil arbeide for universell aksept av menneskerettighetene, og bør tydeligvis starte arbeidet i egne rekker. 

Dagsrevyen hadde et tilsvarende innslag for et år siden, som skapte stor debatt om pelsdyrhold. Den gang understreket landbruksministeren hvor vesentlig det er å sette dyrevelferd øverst på prioriteringslista. Han var klar på at næringen har ansvar for å rydde opp og at det må skje umiddelbart.

Venstre har programfestet at vi vil ha strengere tilsyn med dyrevelferden og avvikle pelsdyrhold i Norge innen 2012 dersom ikke dyrevelferden er forsvarlig. Når er nok nok?

Disse aksjonene har vakt sterke internasjonale reaksjoner. Frankrike har blant annet blitt kritisert av FN-organisasjoner, EU, Europarådet og menneskerettsorganisasjoner for etnisk diskriminering av romfolket og for å bidra til økte fordommer.

Amnesty har eksempelvis bedt Frankrike om å respektere menneskerettighetene og bekjempe diskriminering heller enn å bidra til økte fordommer ved å beskylde hele folkegrupper for å være kriminelle.

Hva så med reaksjoner fra norske myndigheter? Den eneste reaksjonen så langt er en uttalelse fra statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet. Han uttalte at “hvis flere land strammer inn slik Frankrike gjør, vil det øke belastningen på andre land, også Norge”.

Jeg ser på det som trist at mulig etnisk diskriminering ikke vekker andre reaksjoner hos norske myndigheter enn bekymring for økt innvandring til Norge.

Venstre vedtok i helgen en resolusjon hvor vi ber regjeringen om å protestere mot Frankrike sin behandling av Rom-folket og gjøre det klart at vi ikke aksepterer etnisk diskriminering. Det burde vært unødvendig å be regjeringen om å stille opp Rom-folket, men det er det dessverre ikke.

Stortinget vedtok i 1975 at den kommunale eiendomsskatten skal regnes ut på grunnlag av  ligningsverdier, men dette har fortsatt ikke trådt i kraft for bolig- og fritidseiendommer!

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=39398

Kommunene har stor frihet i utskrivingen av eiendomsskatt. Kommunene avgjør selv om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen, hvilke eiendommer innenfor lovens ramme som skal omfattes av skatten, skattesats, bunnfradrag, fritak mv.

Finansdepartementet nekter imidlertid kommunene å gjøre det Stortinget har fastsatt at de skal gjøre, å bruke ligningsverdiene som grunnlag for eiendomsskatten!

I et brev til Hemnes kommune av 29. januar 2010 skriver departementet følgende: ”Et eventuelt større fellesskap mellom statlige og kommunale verdsettingsregler i beskatningen, må i tilfelle først utredes nærmere før en endelig vurdering kan gjøres. En del av reguleringsbehovet vil avhenge av om en tenker seg en obligatorisk takseringsregel for kommunene, eller om formueskattegrunnlaget bare skal være til opplysning og veiledning i den kommunale takseringsprosess, uten å binde den.”

Kommunene bør få anledning til å bruke ligningsverdiene som grunnlag for eiendomsskatt hvis de ønsker det. Finansdepartementets negative holdning medfører at kommunene må bruke store ressurser på taksering av boligene i kommunen, da det er krav om bruk av takstmenn og befaring av eiendommene. Disse ressursene kunne ellers ha gått til det kommunale tjenestetilbudet.

Finansministeren viser også til at det har vist seg vanskelig å fastsette generelle kriterier for beregning av eiendommers ligningsverdi som både er treffsikre og enkle å praktisere.

I forarbeidene til eiendomsskatteloven fremgår det at ligningsverdier først kan brukes som grunnlag for eiendomsskatt etter at vi har fått etablert et nytt takseringssystem for fast eiendom, som på landsbasis kan gi en noenlunde ensartet taksering av like eiendommer.

Staten gjennomfører nå en omfattende prosess for å finne markedsverdien på alle landets boliger som grunnlag for fastsetting av nye ligningsverdier, hvor alle landets husholdninger må rapportere inn opplysninger om størrelsen på sin bolig mv.: 

http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2010/Nytt-verdsettingssystem/

Dette taler også at kommunene nå bør få anledning til å bruke ligningsverdiene som grunnlag for eiendomsskatt, i stedet for å måtte gjøre denne jobben selv. Vi har mer enn nok unødvendig dobbeltarbeid i offentlig sektor!

I en rettsstat bør det være en selvfølge at borgerne, uavhengig av betalingsevne, gis anledning til å finne ut av sine plikter og rettigheter gjennom gratis tilgang til viktige rettskilder, som retts- og forvaltningsavgjørelser. 

Jeg har tatt opp denne saken i et tidligere innlegg på liberal.no.

Venstres landsmøte har tidligere vedtatt en resolusjon om fri tilgang til plikt- og rettighetsinformasjon.