Det hører med at Elkjøp reklamerer med at kjøpet er helt rente og gebyrfritt!!

Det ville jo være nærmest ansvarsløst å betale kontant med slike betingelser.

Forutsetningen (jeg visste det var noe) er at man inngår avtale om et Cresco (DnBNOR) Access kredittkort. DER er betalingsbetingelsene slik (nedenfor). Du betaler der 33% renter p.a. av utestående beløp over 10.000 kr. Om man i tillegg betaler sent tilkommer vanlige avbetalingsgebyr til Elkjøp i tillegg?

Er dette bondefangeri eller hva?
Stortingsgruppa! Dette er en statseid bank!

BETALINGSBETINGELSER
1. Kontohaver er innforstått med at kontoen belastes med renter av det til enhver tid
utestående beløp. Renten er avhengig av det generelle rentenivået. Overtrekk av
kredittgrensen belastes med et månedlig gebyr.
2. Innbetaling på konto skal skje hver måned med en fast innbetaling på min. 3 % av benyttet
kreditt og min. kr 250,- eller hele saldo om den er mindre.
3. Ved manglende innbetaling belastes konto med forsinkelsesrente i h.h.t. lov om renter ved
forsinket betaling m.m. av 17.12.76 nr. 100. Gebyr belastes i h.h.t. inkassoloven av
13.05.88 nr. 26.
4. Ved nyutstedelse av mistet kort kan Kontohaver belastes. Gebyr belastes ikke dersom
tapet skyldes forhold på Kortutsteders side. Ved erstatning av tapt PIN-kode, kan også
Kontohaver belastes.
5. Følgende betingelser gjelder:
Årsavgift kr 0,-
Varekjøp inn-/utland kr 0,-
Minibank innland kr 10,-
Minibank utland kr 35,- + 1,5 % av beløp
Skranke inn-/utland kr 50,- + 1,5 % av beløp
Administrasjonsgebyr kr 45,- (0,- for saldo under 1.000.-)
Overtrekksgebyr pr. måned kr 50,-
Nyutstedelse av mistet kort kr 30,-
Erstatning av PIN-kode kr 20,-
Valutapåslag ved omregning fra annen valuta i Europa 1,75 %
Valutapåslag utenom Europa 2,00 %
Nominell rente pr. år 21,00 %
Summen av rente og gebyr gir effektiv rente:
kr 1.000,- gir en effektiv rente på 23,14 %
kr 10.000,- gir en effektiv rente på 33,92 %
kr 20.000,- gir en effektiv rente på 28,90 %

Mitt spørsmål til Abid er derfor: Har du belegg for påstanden?

I en bedrift der jeg var med i 14 år vokste vi 40% pr år i omsetning i over en periode på 13 år.

Det ga en viss erfaring i å velge nye ledere og å omorganisere bedrifter. Da så vi også hva som virket. Medmenneskelig respekt og målfokus var viktige egenskaper som alltid var bra.

Påstår du at innvandrede gener tackler dette bedre?

Motstandsargumentet virker sikkert for noen, men er ikke nok i seg selv. Mitt anliggende er at når vi uttaler oss med Venstreprofil heftet ved oss, bør vi være etterrettelige.

En el.motor pr hjul og drift via batterier som lades underveis er en fullt ut akseptabel teknologi som gir rekkevidde og nok kraft til snø og bakkekjøring. Utslippene er jo også minimale, under 1/3 av Prius for en kraftpakke med 900 hk må da være miljøvennlig….?

Som elbil kvalifiserer den muligens også for kollektivfila

Det er riktig å teste ut nye teknologier i høypris sektoren for så å strømlinje teknologien for massemarkedet i fase 2.
Utskifting av dagens bilpark bør starte nå snarest, dette er nok det beste jeg har sett til nå
Eller vet du om noe bedre, bortsett fra tog og kollektivt?

Vi må huske at kollektiv trafikk ikke kan nå alle.
Et folkemøte i (relativt) grissgrente Aurskog Høland igår kveld viser hvor umulig det er selv i tett befolkede Akershus.

AP/De rødgrønne vil kjøre hardt ut, og hevder med rimelig sikkerhet bl.a. følgende:

1. De borgerlige, med FrP i spissen, vil nedbygge velferdsstaten. Bestemor skal på anbud, og den enkeltes sosiale trygghet blir dårligere.
2. De borgerlige, med FrP i spissen, vil rive ned statens innflytelse og slippe markedskreftene løs. Dermed vil de åpne for mer uansvarlighet i politikke, ref. finanskrisen.
3. De borgerlige, med FrP i spissen, vil selge norske bedrifter til utlandet, og dermed gjøre arbeidsplasssene mer utrygge.

Det som irriterte meg i tidligere TV debatter der disse sakene kom opp i en eller annen form, var de tafatte mottrekkene fra de borgerlige på utsagn som de ovenfor.  Påstandene får stort sett bestå uimotsagt, og får dermed “gyldighet”. Det er for dårlig.

Ad 1: AP/SV/SP har ikke patent på velferdsstaten. Det er få ting det er så stor tverrpolitisk enighet om som velferdsstaten og dens ytelser. Vår utfordring er at utviklingen tvinger oss inn i en situasjon der helase- og pensjonsforpliktelsene raskt overgår statens evne til å dekke kostnadene. Oljefondet brukes nå til å spe på statsbudsjettet, og det er ikke gitt at fondet kan bidra til å dekke pensjonsforpliktelsene mer enn en kort periode. Fondet er idag på ca 3 statsbudsjetter, der helse og sosial (inkl. pensjon) utgjør en vesentlig del.

Ad 2: Staten eier idag det meste på Oslo Børs, og kontrollerer i praksis våre liv fra vuggen til grav gjennom full kontroll med helsevesen, skoleverk, sentralt næringsliv og bankvesen, samferdsel, osv. LO presser på for å beholde statens makt i størst mulig utstrekning, da dette virker som sikring også av ulønnsomme arbeidsplasser.

Ad 3: Staten er ikke den beste industrielle eier i alle sammenhenger, og bør ikke blande seg inn unntatt det det er av nasjonal strategisk betydning å eie og kontrollere infrastruktur: Eks: jernbane, hovedveinett, telenett, flyplasser, havner, osv. Staten bør holde seg for god til å tappe det vesentlige av overskuddet som utbytte, når dette setter virksomhetene mulighet for å konkurrere internasjonalt tilbake. Eks. Statkraft.

Jeg utfordrer liberalere til å komme med andre saker de rødgrønne vil hevde, med motsvar. Selvsagt er det bra med korrektiver og forbedrigner av ovenstående.

http://www.guardian.co.uk/business/2010/jul/11/peak-oil-energy-disruption

Kort utdrag:
“One of the City’s most respected institutions has warned of “catastrophic consequences” for businesses that fail to prepare for a world of increasing oil scarcity and a lower carbon economy.
The Lloyd’s insurance market and the highly regarded Institute of Strategic Studies (ISS, known as Chatham House) says Britain needs to be ready for “peak oil” and disrupted energy supplies at a time of soaring fuel demand in China and India, constraints on production caused by the BP oil spill and political moves to cut CO2 to halt global warming.

“Companies which are able to take advantage of this new energy reality will increase both their resilience and competitiveness. Failure to do so could lead to expensive and potentially catastrophic consequences,” says the Lloyd’s and ISS report “Sustainable energy security: strategic risks and opportunities for business”.
“

Dette gjelder selvsagt også for offentlige instanser, og for oljefond etc.

Enhver som tok advarselen alvorlig ville gjøre bruk av oppsparte midler for å investere (merk ordet) i en infrastruktur som gjorde oss mer uavhengig av hydrokarboner.

En som derimot klamret seg til vedtatte dogmer og gammelt tankegods fra en tid da alle piler pekte oppover (dvs. uten å behøve å tenke selv), vil motsette seg alle angrep på Hans Høyhet Den Hellige Handlingsregelen.

Stortinget og Venstre er i sistnevnte kategori, dessverre.

Kanskje vi er på et humanitørt oppdrag for å saffe afghanske kvinner utdannelse og verdige forhold? Mot den sittende regjeringens vilje, regjeringen som vi støtter?

Dette er ikke lett.

Om dette er en krig (og SELVSAGT er det det!), hva blir da uttalelser som dette:

«ALLAHU AKBAR! Norske terrorister drept i Afghanistan! Alhamdulillah, lovpriset være Allah, dette skal feires!»

..om de er riktig sitert, kvalifiserer ikke det for mistanke om motarbeidelse av nasjonalstaten eller spionvirksomhet og burde vært rettsforfulgt?

Da snakker jeg ikke bare om tyskerveldet i Norge, men enhver nasjon som deltar i krig har rett til å stille spørsmål ved sine borgeres loyalitet.

Se på disse definisjonene:

Femtekolonist
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En femtekolonist er en infiltrator, spion, sabotør, sympatisør som driver med politisk eller militær aktivitet til fordel for et land, kultur eller annen maktorganisasjon, hvis formål er å undergrave eller styrte den sittende makt.

Uttrykket er først dokumentert under den spanske borgerkrig (1936-1939), da det ble brukt av nasjonalistgeneralen Emilio Mola. Han sendte styrker i fire kolonner mot Madrid, og under en radiotale sa han at det også var en femte kolonne som var inne i byen allerede som politisk samarbeidet med Franco for å undergrave regjeringen.

Det ble også brukt sammen med beskrivelsen av å være sionister av det kommunistiske styret i Polen i 1960-årene, da i sammenheng med utdrivelsen av de fleste resterende jøder som fortsatt befant seg i Polen etter den andre verdenskrig. Det har også blitt brukt av Lev Trotskij som navn på den sovjetiske Femte armé, men da uten noen spesiell betydning.

Også flittig brukt i nyere tid, men da også som et uttrykk for mer ufine former for «lobbyvirksomhet» innen bedrifter og politikk.
“

Og, om det skulle være tvil:
“Landsforræderi”
Fra Wikipedia, den frie encyklopædi

Landsforræderi betegner den forbrydelse, det er at begå handlinger, der er til fare for ens eget lands sikkerhed eller er i åbenlys modstrid med dets interesser. Efter 2. verdenskrig blev en del danskere, der havde arbejdet for den tyske besættelsesmagt, henrettet i forbindelse med retsopgøret efter besættelsen for landsforrædderi.

Sådanne organiserede aktiviteter kaldes også femte kolonne-virksomhed.
Efter besættelsen blev dødsstraffen genindført i Danmark. Landssvigere blev i Jylland henrettet i Undallslund Skov ved Viborg. Landssvigere blev på Sjælland henrettet på Christianshavns Vold på Bådsmandsstrædes Kasernes arealer. Nu en del af Christiania.

Der blev oprettet et henrettelsesskur.
Corfitz Ulfeldt betegnes normalt som danmarkshistoriens værste landsforræder, også fordi han deltog i forhandlingerne i Roskilde-freden i1658 på svensk side.

Er ikke en spade en spade?

(Legg merke til kategorien “ingen”, da forsvar eller “krig” ikke er nevnt)

PeakOil og pengesystemets elendighet

Av S. H.
Publisert 15. juni 2010

Vi er nå på vei mot både PeakOil og eldrebølge samtidig. PeakOil og eldrebølgen kan hver for seg undergrave den økonomiske vekst. PeakOil gjennom energimangel og eldrebølgen gjennom slikt som mangel på yrkesaktive.

Verden (eller den vestlige verden) har gjennom de siste 500 år eller mer vært igjennom en lang periode med økonomisk vekst. Nå kan vi komme til å oppleve at denne periode går mot slutten. Og spørsmålet er om dette vil få noen alvorlige konsekvenser? 

Når oljeutvinningen gravis reduseres, vil det veldig lett kunne føre til nullvekst eller negativ økonomisk vekst (i form av synkende BNP). All produksjon er veldig avhengig av bruk av energi, og reduseres mengden av tilgjengelig energi vil produksjon av varer og tjenester også måtte reduseres. Det vil rett og slett ikke lenger være nok energi (og ressurser) tilgjengelig til å kunne klare å opprettholde dagens store produksjonsmengde av varer og tjenester. En ting er å håndtere nullvekst, enda vanskeligere vil det bli å håndtere negativ vekst. Og kanskje er det nettopp dette vi ser nå i vår tid?

Fra å leve i en verden hvor økonomien hele tiden vokser vil vi plutselig befinne oss i en verden hvor økonomien stagnerer eller krymper. Dette kan få mange destruktive følger. Det skremmende er at feks krisen i 1930 årene ikke ble løst gjennom New Deal reformer, men først ble løst da verden gikk til krig. Det måtte statskapitalisme til for å klare å løse krisen. Dette viser at det trengs kraftige virkemidler til for å løse en dyptgående økonomisk krise. Det er mulig at vi har virkemidlene tilgjengelig, men har vi viljen til å bruke dem?

Dagens pengesystem (det såkalte gjeldspengesystemet) forutsetter evig økonomisk vekst. Systemet baserer seg på at (nye) penger settes ut i sirkulasjon gjennom utlån av penger, deretter skal det betales både avdrag og renters rente på gjelden. Problemet med renters rente er at dette teknisk sett bare er mulig så lenge det skjer økonomisk vekst i samfunnet (og når pengemengden øker). Når det skjer økonomisk vekst (i form av økende BNP) vil pengemengden i samfunnet måtte øke i takt med BNP, og denne økning i pengemengde vil gjøre det mulig å kunne betale renter på lån. Økt pengemengde gjennom opptrykking av penger vil ved nullvekst ellers kunne føre til inflasjon. Og for mye inflasjon (feks hyperinflasjon) vil ha negative konsekvenser. En ren nullvekstøkonomi vil rett og slett ikke være mulig under dagens pengesystem hvor systemet er basert på renters rente (og hvor det er privat tilegning av disse renter).

Ta et forenklet eksempel: En bank låner ut 100 millioner kroner til en bedrift. Senere skal banken ha tilbake disse 100 millioner pluss la oss si 10 millioner ekstra i renter. Hvor skal så disse 10 millioner ekstra hentes fra? Vanlig folk og bedrifter har jo ikke lov til å trykke/skape penger. For at dette skal fungere må det settes ut 10 millioner kroner ekstra i omløp i tillegg til de 100 millioner, slik at det rent teknisk vil være mulig å kunne tilbakebetale både renter og avdrag. Disse 10 millioner ekstra settes ut i omløp ved at disse penger lånes ut på vanlig måte. Skjer det økonomisk vekst i samfunnet kan et slikt utlån fungere greit uten å skape (for mye) inflasjon. Er det nullvekst kan det derimot være vanskelig å få lånt ut tilstrekkelig med penger, mange potensielle lånetakere vil i nedgangstider være usikre på om de vil klare å tilbakebetale sin gjeld og myndighetene frykter inflasjon.

Vi kan se hvordan dette med renter fungerer i nedgangstider. Når den økonomiske vekst faller mot null settes renten samtidig ned til nesten null for å forhindre at økonomien skal stoppe helt opp. Dette er noe man kan se i nesten alle land hvor det er krise slik som nå under finanskrisen. Man sier at renten settes ned for å stimulere økonomien, sannheten er nok heller at dette gjøres for å forhindre at hele systemet skal bryte sammen, pengesystemet ser ut til å være ganske skjøre greier. Egentlig er det noe sykt ved et system som må ty til nullrente i nedgangstider for å prøve å holde hjulene i gang.

Faren med nullrente er at det kan føre til økt spekulasjon med lånte penger, og det kan igjen skape feks boligbobler som er skadelig for økonomien. Nullrente gjør også at det lånes ut penger til prosjekter som har for dårlig lønnsomhet. 

Renters rente er eksplosivt. Hvis man feks har et boliglån på 2 millioner med en effektiv rente på 6,5% som løper over 30 år, vil man totalt sett betale rundt regnet 2,5 millioner i bare renter i løpet av disse 30 år (dette eksempel er hentet fra Aftenposten). Man betaler faktisk mer i renter enn hva man betaler i avdrag. En rente på 6,5% høres lite ut, men det medfører altså en total renteutgift som er på 125% av lånebeløpet. Hadde lånet derimot hatt en rente på 3%, ville de totale renteutgifter derimot ha blitt på omtrent på 1 million, dvs kun 50% av lånebeløpet – det også et veldig stort beløp selv om renten bare er på skarve 3%. Renteutgifter dreier seg egentlig om ganske mye penger. Det hadde vært mer opplysende å si at renten på lånet er 50% og 125% istedenfor 3% og 6,5%.     

For å gjøre det litt enklere kan vi være litt optimistiske og si at PeakOil bare fører til nullvekst (istedenfor til negativ økonomisk vekst). I et slikt nullvekstsamfunn (med omtrent  null inflasjon) vil pengemengden måtte holdes tilnærmet konstant. I en PeakOil-økonomi vil det imidlertid bli nødvendig å foreta enorme investeringer i nye oljefelt, i energieffektivisering, i nye energikilder og i energiomlegging mm for å klare å opprettholde levestandarden og BNP. For å få til dette vil man trenge storstilt teknologisk utvikling og enorme investeringer. Men det nye er at denne teknologiske utvikling og slike store investeringer ikke lenger vil skape økonomisk vekst og økt BNP. I en slik økonomi vil det være veldig gunstig å ha en normal (høy) rente istedenfor nullrente, dette for at de beste investeringsprosjektene skal bli prioritert på bekostning av ulønnsomme prosjekter og spekulasjon.

Hvordan skal renteproblematikken håndteres i en slik nullvekst økonomi? Et svar kan være gjennom innføring av statsbanker og bruk av rente-subsidier. Alle varer og tjenester inneholder en kostnadskomponent som skal dekke produsentens renteutgifter og avdrag. Disse påslag kan man godt si utgjør en skjult avgift til bankene i vareprisen. En slik offentlig rentesubsidiering kan skje på forskjellige måter. En løsning kan feks være utbetaling i en slags i form for borgerlønn/samfunnslønn til alle landets innbyggere. Rentepengene må settes ut i omløp i forkant før rentene skal betales. Knepet er at staten trykker opp og setter ut 10 millioner kroner ekstra i omløp for så i neste runde å trekke inn disse 10 millioner kroner fra pengesirkulasjon vhja statsbankene. Dermed får man balanse i pengestrømmene. Og uten at det skaper inflasjon. På dette vis kan man ha høye renter i en nullvekstøkonomi uten at det skaper inflasjon eller andre problemer for økonomien.

Moralsk sett kan man forsvare dette ved å si at det er for lettvint at bankene skal tjene seg styrtrike på å låne ut andres penger. Man kan godt si at bankene er parasitter som snylter på samfunnet.

Det at staten i dag har store eierandeler i DnBNOR kan være viktig for å dempe den økonomiske krisen. Sist år gjorde staten innhogg i superprofitten til DnBNOR. Dette kan være spesielt viktig i nedgangstider hvor bankene går med rekordartet overskudd samtidig med at samfunnet sliter. Generelt vil jeg si at det er viktig å gjøre innhogg i alle former for superprofitt i nedgangstider. Istedenfor at pengene brukes til spekulasjon eller havner på kistebunn, må pengene isteden brukes til innkjøp av varer og tjenester for å holde hjulene i gang. I krisetider er det viktig å unngå såkalt oversparing (eller hamstring/overakkumulasjon). Penger som hamstres vil ligge uvirksomme på kistebunn. Spekulasjon er også en form for hamstring, ved spekulasjon kan man godt si at pengene sirkulerer fra kistebunn til kistebunn uten å egentlig bli brukt/konsumert.  

Statsbanker vil også stabilisere økonomien på andre måter. Slike banker vil være knyttet opp mot statskassen og vil være pålagt å låne ut penger til alle formål også i krisetider. Nå kan det diskuteres om hvordan driften av slike banker skal organiseres og om alle banker i landet skal være statsbanker. Her kan det kanskje finnes flere ulike svar.

I Kina har man avskaffet gjeldspengesystemet. I Kina har man også statsbanker. Kinesiske myndigheter subsidierer næringslivet på andre måter enn det som gjøres i vestlige land. Denne subsidiering er en slags form for lønnstilskudd hvor bedriftene får utbetalt subsidier når de ansetter folk. Når folk får jobb slipper myndighetene å betale ut arbeidsledighetstrygd, og det er billigere for myndighetene å betale ut lønnstilskudd enn arbeidsldighetstrygd. Dette gjør at Kinas økonomi er bedre rustet til å kunne klare å håndtere nullvekst og negativ vekst enn de vestlige land. Det er ikke uten grunn at Kina er verdensmester i økonomisk vekst. (Det som derimot mangler i Kina er slikt som bedre sosialt sikkerhetsnett og høyere lønninger).  

Hvordan vil det bli fremover? Vil vi oppleve et lignende sammenbrudd som det som skjedde i Romerriket hvor nesten hele pengeøkonomien til slutt gikk i oppløsning når man gikk inn i middelalderen? Når Romerriket ekspanderte skjedde følgende: Man fikk tilgang på nye slaver gjennom erobring av nye landområder og nye folkegrupper (nye slaver ble skaffet til veie gjennom erobring). Slaveøkonomien var basis i Romerriket, dette kan vi si tilsvarer oljeøkonomien i vårt samfunn. Når Romerriket ekspanderte kan man med et moderne uttrykk si at BNP i Romerriket økte ved at nye produsenter og nye naturressurser ble innlemmet i riket. Samtidig med dette ble også gull og sølv plyndret fra de nye områdene slik at pengemengden i Romerriket samtidig økte. En slik kombinert vekst i BNP og pengemengde gjorde at det var mulig å kunne drive med utlån av penger og renters rente. Men da den geografiske ekspansjon til slutt stoppet opp kollapset Romerriket. Dette bør være en alvorlig advarsel til vår egen tid.

For å si det veldig enkelt:
Romerrikets sammenbrudd: PeakSlaves.
Vår tids sammenbrudd: PeakOil.

Historien gjentar seg, men spørsmålet er om vi klarer å lære av historien?

Love him or hate him

Rule 1: Life is not fair – get used to it!

Rule 2: The world doesn’t care about your
self-esteem. The world will expect you to accomplish something BEFORE you feel good about yourself.

Rule 3: You will NOT make $60,000 a year right out of high school. You won’t be a vice-president with a car phone until you earn both.

Rule 4: If you think your teacher is tough, wait till you get a boss.

Rule 5: Flipping burgers is not beneath your dignity. Your Grandparents had a different word for burger flipping: they called it opportunity.

Rule 6: If you mess up, it’s not your parents’ fault, so don’t whine about your mistakes, learn from them.

Rule 7: Before you were born, your parents weren’t as boring as they are now. They got that way from paying your bills, cleaning your clothes and listening to you talk about how cool you thought you were. So before you save the rain forest from the parasites of your parent’s generation, try delousing the closet in your own room.

Rule 8: Your school may have done away with winners and losers, but life HAS NOT. In some schools, they have abolished failing grades and they’ll give you as MANY TIMES as you want to get the right answer. This doesn’t bear the slightest resemblance to ANYTHING in real life.

Rule 9: Life is not divided into semesters. You don’t get summers off and very few employers are interested in helping you FIND YOURSELF. Do that on your own time.

Rule 10: Television is NOT real life.. In real life people actually have to leave the coffee shop and go to jobs..

Rule 11: Be nice to nerds. Chances are you’ll end up working for one.

If you agree, pass it on.
If you can read this -Thank a teacher!

Nå er ny ledelse på plass. Nå trenger vi et prosjekt som folk kan identifisere seg med.
Mitt forslag er LAVENERGIsamfunnet. Det berører alle politiske disipliner, og er det eneste fornuftige å kjempe for, fordi vi MÅ. Det er det svenskene har innsett, fordi de ikke kan late seg i glansen av andres oljebeundring, men er tvunget til å handle. NÅ.

http://www.sweden.gov.se/content/1/c6/06/62/80/bf5c673c.pdf

Noen som ønsker å bidra til en prosjektbeskrivelse?

Viser til mitt gamle forslag fra før valget i 2005 (ett år før Sverige), som ble behørig oversendt programkomiteen og stuet bort i støvet.

Det er modent for en fornyelse. Svenskenes “Oljefritt Sverige innen 2020″ kan tjene som modell – de er jo allerede igang!

“Venstres prosjekt” Utkast til styrebehandling i Akershus Venstre.  (ble godkjent og oversendt)

Bakgrunn
Synliggjøring av Venstre er partiets største problem. Fra en posisjon midt i det politiske bildet, med det mest funderte, langsiktige og mest rettferdige programmet, drukner likevel partiet i populistiske utspill fra våre konkurrenter. Det er viktig å fremme saker som vinner gehør, er i tråd med programmet, og som kan sette partiet på kartet.

Dette er forslag til et sakskompleks som omfatter et helt prosjekt – Venstres prosjekt.

Valg av prosjekt er ikke tilfeldig. Det omfatter en grunnleggende omlegging av vår energibruk, og vil måtte pågå over mange år, med ringvirkninger inn i mange sider av samfunnet. 

Målsettingen er ambisiøs, med tilsynelatende urealistiske mål og delmål. Mye tyder likevel på at tiden er riktig for en satsing ut over det vanlige.

Om et slik prosjekt skal være gjennomførbart, er det vesentlig at det fastlegges et rammeverk som kan overleve flere valgperioder. Ulike politiske partier vil ønske å påvirke retninger og prioriteringer underveis, men et rammeverk vil hindre at den generelle retningen i prosjektet rokkes ved.

Prosjektet
Én sak er så gjennomgripende viktig for landet og verden for øvrig, så sentral i partierts program, og berører så mange områder politisk, at den bedre enn noe annet vil demonstrere hva partiets politikk står for:

Energi 2020: Norge som forbilde på en moderne energinasjon

Forslaget inbefatter full oppfyllelse av Kyotoavtalen, overgang til (ny) fornybar energi, samt anvendelse av metoder og teknologier som fører frem til resultatet. Se for øvrig avsnittet om delmål nedenfor.

Prosjektet er ambisiøst, og det sier seg selv at det ikke kan gjennomføres innenfor en valgperiode, og må etter all sannsynlighet ledsages av lovforslag som forplikter til gjennomføring etter en oppsatt plan.

Det viktigste ved forslaget, om det gjennomføres, er å uttrykke en felles politisk vilje fra våre folkevalgte til å gjennomføre et nasjonalt løft av typen ’å landsette en mann på månen innen dette tiåret’, ref. John F. Kennedy i 1962. Resultatet av det prosjektet er velkjent: USA ble verdensledende innenfor avansert teknologi, og  resulterende spin-offs ble et utall av konkurransedyktige næringer av alle kategorier. I Norge kan både den målbevisste utviklingen av vannkraften og igangsetting av oljevirksomheten sies å ha hatt en tilsvarende effekt.

Nå mangler vi et prosjekt å ta fatt på. Det kan en passant bemerkes at det anerkjente fagtidsskriftet ’Business Week’ i 1994 med dårlig skjult beundring kalte Troll-prosjektet for ’Norway’s man-on-the-moon-project’.

En kan diskutere om det hadde vært bedre å velge andre saker, som for eksempel ’ren matproduksjon’, ’Norge som fredsskaper’, osv. Forslagsstilleren mener at det foreliggende forslaget ikke er til hinder for også å sette i gang andre prosjekter, men det er vesentlig at det valgte prosjektet har tilstrekkelig fokus, er enkelt nok å forstå, og har en realistisk målsetting.

Hovedmål: Prosjektets hovedmålet er allerede skissert i tittelen:

Etablere Norge som forbilde på en moderne energinasjon

Det innebærer at det skal bli naturlig å sende delegasjoner hit for å studere vår utnyttelse av fornybar energi i et nær arktisk klima med begrenset sol og lave vintertemperaturer, samt lære av de metoder vi har benyttet oss av får å nå målet (’Look to Norway’, versjon 2020 ).

Delmål
Her skisseres noen delmål som kan være naturlig å sette opp for prosjektet. Alle mål skal settes opp med kontrollerbare verdier og dato/år for måloppnåelse. Det skal også settes opp milepæler med kontrollmulighet underveis. Intet enkelt år så lenge prosjektet varer skal være uten et mål eller en milepæl som skal oppnås:

• Kyoto-avtalens forpliktelse om reduksjon i CO2 skal oppfylles. Vi skal vise at det er mulig å ta internasjonale forpliktelser på alvor, ved å gå foran som et godt eksempel. Norge skal ved sin innsats være pådriver for at også andre land drar i samme retning.
• All energi brukt til oppvarming av hus og kontorbygg skal over på fornybar energiformer. Offentlige etater skal gå foran, og vil derfor om nødvendig delta i finansieringen av nødvendig forskning. Aktuelle  teknikker er jordvarme, bioenergi, vannkraft (begrenset omfang).
• Kollektivtransport skal bli den mest attraktive pendlerform i byområder, og fremdrift skal skje ved fornybar energi for transportmidlene. Tilrettelegging for egenfremdrift (sykkel) for de som ønsker.  Her vises for øvrig til Nasjonal Transportplan.
• Samfunnsstrukturen skal tillate effektive samarbeidsformer over telelinjer uansett sted i landet (minimum alle tettsteder og kommunesentra). Dette vil bidra til å redusere pendlerbehov, og til at hele landet kan tas i bruk. Også her skal det offentlige gå foran, og offentlige tjenester skal i størst mulig grad være tilgjengelig elektronisk via åpne nettverk.
• Samfunnsstrukturen skal gjennomgås for å få frem løsninger som fører til reduksjon i selve behovet for forurensende trafikk (for eksempel car pools, park&ride, fjernbestilling av varer med levering på døren, høy-hastighets tog på stamlinjer).
• Opplæring i skole og høyskoler, samt tilbud om voksenopplæring skal føre til at alle lag enkelt kan tilpasse seg en hverdag med utstrakt bruk av elektronisk kommunikasjon mot offentlige institusjoner og mellom bedrifter. Dette innebærer et løft for folkeopplysning tilsvarende Frankrikes satsing på Minitel på 80-tallet, der telefonkatalogene og enkle bestillingstransaksjoner ble overført til Minitel dataterminaler i alle hjem, mens papirbaserte kataloger ble avviklet.

Delmålene som her er skissert konkretiseres i kvantifiserbare mål med kontrollmulighet. Hele nasjonen engasjeres i oppfølgingen, og all måloppnåelse feires grundig!!!

Strategi for gjennomføring
Her mangler forslagsstiller bakgrunnskunnskap, men følgende kan man forestille seg.
Forslaget fremmes av regjeringen overfor Stortinget som et langtidsprogram. (Forslagsstiller er i skrivende stund ukjent med hvilken formelle metoder som egner seg best her, men en bør etablere et rammeverk med målsetting og retning, mens partiene får bruke sine alternative programmer til å påvirke prioritetene og rekkefølgene av de virkemidlene som skal settes i verk).

Innføring av lovregler og belønningssystemer som motiverer til ovenstående i en takt som er gjennomførbar i praksis, men som krever at det tas konkrete og effektive skritt for å nå målene. Eksempler på slike er grønne skatter og avgifter, offentlige innkjøpsprogram som pålegger det offentlige å opptre som bjellesau for utvikling i ønsket retning.

Finansiering av prosjektet fra det offentlige bør begrenses til forskningsstøtte, innkjøp av løsninger til offentlige institusjoner, samt til ekstraordinære bevilgninger der omlegginger krever kostbart utstyr. All finansiering skal for øvrig kunne innpasses i vanlige statsbudsjetter.

Prosjektet må det være konkret og jordnært, og ikke abstrakt eller uforståelig for folk flest (’Det norske hus’, ’Verdikommisjonen’). Det er en stor fordel at resultatene berører folk flest direkte og i hverdagen (strømpriser, alternative løsninger for boligoppvarming, jobbpendling, bredbåndsnett, osv.)

Parallelt med prosjektet kan det satses på skoleopplæring og TV basert opplæring og dokumentarer med fokus på fysisk fostring, kultur  og friluftsliv som ingredienser for å gjenvinne respekten naturen og miljøet. En utvikling mot fysisk passivitet og innendørsliv som den vi kan se eksempler på både her og i andre land må motarbeides.

Et skrekkeksempel er det kjempemessige kjøpesenteret, Mall of America i Bloomington ved Minnapolis i USA, der mange familier nå tilbringer helgene som adspredelse i stedet for å benytte områdets vakre natur

Gevinster
Etter forslagsstillers mening vil prosjektet ha avgjørende betydning for følgende:
En betydelig effektivisering av av energiforbruket til oppvarming og transport, samtidig som det flyttes trinnvis over på fornybare kilder. Der prisene ikke favoriserer overgang, iverksettes forsøksprosjekter for å teste ut løsninger i påvente av riktige priser.
Utdanning og forskning får konkrete oppgaver som bidrar til oppnåelse av prosjektets mål, og som samtidig bygger ny kompetanse.

Industri og næringsliv får oppdrag og motiveres for fremtidsrettet innovasjon (eks: Norsk Hydro: Utsira prosjektet). Både forskning, tjenester og varekjøp kan gjøres utenlands i henhold til EØS regler, for å hindre press på norsk økonomi.

Det offentlige vil, som bi-effekt, bli mer serviceorientert, og administrative funksjoner kan slankes uten at tilbudet overfor befolkningen svekkes.

Folk flest motiveres og bevisstgjøres på betydningen av miljø og tapping av jordens ressurser. Følelsen av å bidra til oppnåelse av et felles mål av stor betydning kan samle til innsats og gi ungdommen en ’mening med livet’. Kjedsommelighet og apati er skremmende alternativer.

Landets topologi, klima og spredte bosetting innebærer en utfordring som i tidligere tiden bidro til å fremme innovasjon og innsatsvilje. Prosjektet vil bidra til å snu naturgitte utfordringer til fordeler på samme måte som disse utfordringene har resultert i skaperevne og livskraftige næringer.

Gjennomføring
Forslaget bør, i en behandlet form, kunne fremmes av Akershus Venstre på et landsstyremøte.

For å sikre suksess bør flere fylkeslag trekkes inn i prosessen, og delta i utforming og strategi for å komme frem til et gjennomførbart prosjekt. Hordaland (Terje Breivik), Møre og Romsdal, Rogaland, samt Oslofjordfylkene er selvsagte kandidater. 

Tiden før valget 2005 er et realistisk mål for lansering av prosjektet. Nå synes det å være etablert fredning av regjeringen frem til da, siden ingen tør å ta fra Bondevik II rorpinnen i dagens uklare stortingssituasjon.

Frem til da bør det engasjeres konsulenter for å utarbeide et konkrete forslag til mål, delmål, samt forskrifter og lover, eller en stortingsmelding (dersom det er den beste fremgangsmåten).

Deretter er det velgerne i valg som bestemmer videre skjebne.