Digitale rettigheter som egen post på den politiske agendaen.

Dette fordi elektronisk kommunikasjon og digitale løsninger vil gripe inn på alle områder i våre liv.
Noen av disse vil bli særdeles intrusive i vår private sfære om ikke dette gjøres på en ryddig måte.

Dette er også et svært viktig område, og vi ser at det svenske Piratpartiet har vokst fort og nå spredt seg til mange land.
Digitalt bevisste mennesker ser at vi mister stadig flere (menneske)rettigheter etter hvert som digitale løsninger blir utbredt kommersielt.
Slik skal det ikke være.
Noen av oss som har dette som fagområde ser også hva som kommer videre fremover..

Dette er et krevende tema, men jeg har definitivt fått inntrykk av at dette tar Trine SG på strak arm, de ganger jeg har hørt henne snakke (eller skrive) om rettigheter i den virtuelle verden. Jeg har også inntrykk av at dette er god Venstre politikk.
Men Digitale rettigheter må synliggjøres som egen politisk post.

Alle som leser/skriver her har et visst forhold til datalagringsdirektivet, så den debatten skal jeg ikke ta opp akkurat nå (PS: husk å støtte prøving i retten av DLD)

I stedet skal jeg bruke eksempel fra debatten om deling, kopiering og åndsverksloven (“ACTA”).
Nylig var der høring om endringer for denne loven, ang. bruk av kopibeskyttet materiale på nettet. Jeg har skrevet om dette (les her) – dette er eksempel på digitale rettigheter hvor en industri overstyrer politikere (se også dokumentet som lakk ut) og forsøker å få kontroll over nettet.
Jeg har også forsøkt å få tillatelse til å nytte musikk på en privat webside:
Det er ikke engang mulig å få et bekreftende/avkreftende svar på forespørsel. Denne industrien som påstår de ivaretar rettighetsinnehavene vil ikke selge?
Jeg har dokumentert dette her (og vurderer om jeg skal melde dette til EU-ombudet.)
Denne industrien styrer politikerne som lager slike lover som dette som kom fra Kulturdepartementet, og slikt vil vi ikke ha.

Digitale rettigheter er svært viktige for demokratiet!

(Right to Copy, fra Britt)

Mobiltelefoni : “som i dag“
Dette er direkte feil.
Mere om mobiltelefon kan leses her: http://www.nettavisen.no/it/article2929156.ece

Internet aksess:
“Brukers IP-adresse / Abonnentinformasjon, registrert brukerinformasjon
Dato og tidspunkt for pålogging og avlogging av internettjenesten
Type internettoppkobling / Informasjon som identifiserer kommunikasjonsutstyr eller kommunikasjonsanlegg“

Merk at “Pålogging/avlogging av internettjenester” er ikke definert. (Jeg har bedt om klargjøring før…)

Men her er hva dette betyr:
“Det staten ønsker at skal bli lagret på oss borgere, er det som i nettverkssammenheng gjerne blir kalt «netflow», kombinert med headerinfo. Det vil si kilde-IP, destinasjons-IP, port, protokoll og datamengde, pluss metadata fra protokoll headeren – for eksempel til og fra adresse i e-post”
Dette opplyses fra http://www.digi.no/858222/proxy-ingen-garanti-mot-dld

Dette er langt mere enn hva DLD krever …. og er vel nærmere en implementasjon av DLD+ACTA+data-minings-grunnlag.

I dette tilfellet logges absolutt alt du foretar deg på nettet:

Når en logger internet-protokoll og port nummer, så logger en hva personen gjør. Og sammen med IPnummer (til/fra) så logger en også hva en person aksesserer hvor på nettet (eksempelvis hva slags litteratur eller informasjonskilder som leses, nedlasting, osv.)

Med dette scenariet trenger en ikke lagre innhold- en kan bare følge adressene i den lagrede datamengden.

Om artikkelen er riktig, så kan en si at Storberget’s DLD skal ikke bare overvåke, men også spionere på borgerne – just in case…

Denne type logging foreligger ikke i dag – om du da ikke er i spionbransjen.

På fagspråket kalles dette “spyware”.

(PS: For å unngå misoppfatninger: e-posten’s innhold lagres ikke)

Denne er glimrende:

Og hvorfor ønsker Storberget å innlemme DLD inn i EØS avtalen allerede nå?

Er det bevissthet om at, dersom EU utvider DLD til også i innbefatte alt du gjør på nettet, websurfing, hva du leser, og innholdet av dine mail og dine samtaler – så vil Norge bli automatisk forpliktet til å følge dette i og med at DLD skal inkluderes i EØS avtalen.

Å innlemme DLD i EØS-avtalen høres særdeles u-lurt ut. Eller er dette “strategisk” gjort…

En bør ha bevissthet og etikk om hva en forplikter sine borgere til.

Har noen tanker om dette?

Bekkelunds bønn er verdt å lytte til – jeg bringer den videre:

Det pågår i disse dager en intens diskusjon om innføring av Datalagringsdirektivet (DLD) i norsk rett. Kanskje har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge tilfeller ber jeg deg lese videre.

Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til DLD.

Ta kontakt hvis du har spørsmål om DLD, uansett hva det måtte gjelde. http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/

(Jeg vil gjerne eie den selv, ellers takk)

Nylig har jeg også sett forslag om biometrisk ID, fra de offentlige organer – Personnummeret er ikke så mye verdt lengre, etter at stat/offentlig har konstant lekket persondata.

Over veldig mange år så har forslag om nasjonale, statlige eID vært høyst kontroversielt, og en tvilsom del av EU’s “e-Government 2.0″. (Tenk om hele EU kan ha like eID-kort… da har EU kontroll med… innvandring osv.)

eID kortet skal inneholde det meste om deg, dvs. (minst) som i et pass, og tenkes brukt også ved nett-bruk.

Der er flere årsaker til at dette har vært (og er) svært kontroversielt. Den viktigste årsaken er kanskje at dette er enda et overvåkningsverktøy for staten. En RFID brikke (som i det tyske IDkortet) kan detekteres (du spores) mange steder du beveger deg. Du har også alle dine (overflødige) persondata i kortet, og enda mere personopplysninger tappes, fra tjenesteytere som aldri tidligere har hatt tilgang til denne elektroniske informasjon.

I høst leste jeg en forsknings-rapport fra USA’s National Research Council (arbeidet var sponset av det amerikanske forsvarets forskning, CIA og homeland security) ang. biometrisk ID teknologi, og kort sagt så fastslo de at slike IDkort var “inherently fallible” og det ville ta flere år innen teknologien var sikker.

Det er også relativt enkelt å hacke slike kort.

Den andre siden ved dette er at staten ikke bør blande seg inn i, eller regulere, hvilke ID-varianter tjenesteytere ønsker å benytte, enten det er en fysisk bankfilial eller en tjeneste en oppsøker over internet.

Elektronisk signatur (kryptert, personvern-sikkert) har vi hatt svært lenge, og der er ingen grunn til at staten skal legge seg opp det jeg leser her, som er et potensielt konsept for data-mining:

Iflg. regjeringens artikkel om “Hvem skal eie din digitale identitet” så nevnes at samme ID kan benyttes når …Vi leser aviser, ser TV, betaler regninger, kjøper flybilletter, bøker, duppeditter, sko og klær, bestiller pizza, deltar i digitale læringsrom, småprater med venner, snakker med familie på den andre siden av kloden, jobber, deler informasjon, skaper informasjon, Bankene med BankID, Norsk Tipping med Buypass, Facebook med passord, jobben med pinkode-kalkulator, legitimasjon ved nattklubbbesøk, offentlige tjenester (MinID), logge deg inn på din helsejournal, osv. …

Er det så betryggende at Government 2.0 trenger seg stadig lengre inn i ens privatliv… ?

.

Internet Society hadde nylig en forespørsel ang. forutsetningene for internet’s videre utvikling og inovasjon, og potensielle hinder (sen implementasjon av IPv6, sikkerhet, snoking i den private sfære, osv. ble nevnt):  Den aller største faren anses å være regjeringenes forsøk på styring og overstyrende reguleringer av teknologien. Illustrert med følgende, korte videoklipp:

I artikkelen forsøker de å latterliggjøre nyvalgt leder av Stopp DLD Anders Brenna, mens de mere eller mindre siterer fra Storbergets “høringsseminar” om DLD, fra mail 2010.
Jeg lurer jo litt om noen har gjort to-spannet en bjørnetjeneste ved skrivehjelp, eller om de skriver seg bort helt for egen regning….

I Storbergets “høringsseminar” kom det klart frem at teknologi var ingens sterke side – men at politiet trenger visse trafikkdata fra mobiltelefoner da (eksplisitt) mobiltelefoner er nyttig for å finne et utgangspunkt etter at en kriminell handling har skjedd. Dette har altså politiet allerede tilgang til, uten DLD – og som det ble understreket så har de hatt dette over 16 år nå.

Bevisstheten om personvern har blitt veldig tydelig ved DLD – men ikke av de årsaker som to-spannet Kampe-Haugli fremsetter (dvs. ikke pga. “ny” teknologi) – men fordi erfaringene fra EU ang. DLD-overvåkningen er så katastrofale at en ikke engang har klart å oppsummere erfaringene i en respektabel og troverdig rapport som kan legges frem (dette blir derfor stadig utsatt, fra det ene året til det neste , til enda et år fremover i tid…) da der ikke finnes snev av noe som kan brukes for å forsvare DLD: ingen gode erfaringer, ikke flere forbrytelser oppklar, men derimot misbruk, mere komplisert etterforskning pga. enorme datamengder, ID-tyverier og snoking fra de respektive staters byråkrater, samt multimillioner euro i kostnader-  og – ikke minst – EU må forholde seg til EU-borgere som har så totalt mistet tillit at hele den “digitale agendaen” er i ferd med å rase sammen. EU har mistet borgernes tillit.

EU har derfor – nettopp – lagt ut for høring, nye krav til personvern. (http://ec.europa.eu/justice/news/consulting_public/0006/com_2010_609_en.pdf). Dette fordi EU er omtrent spist opp av kritikere av denne galskapen som overvåkningen har medført: EU har laget direktiver, hvor det ene går mot det andre, og tilsammen så trues elementære menneskerettigheter.
Høringsforslaget er laget fordi (det ene, andre, og tredje…n’te) organet innen EU trenger å ha noe å forholde seg til – dersom EU skal kunne fremstå som demokrati hvor menneskerettigheter og borgere står i sentrum.

Hvor har to-spannet som skrev denne utrolige artikkelen “DLD styrker personvernet” befunnet seg siste mange måneder. Er det for meget forlangt av en stortingsrepresentant innhenter informasjon og kunnskap.

Jeg antar at politi og påtalemyndigheter trenger løsninger, og ikke (u)nyttige idioter som dette to-spannet.

Anders Brenna (StoppDLD) brakte forøvrig til overflaten en av de mange trusler DLD betyr for en borger: Også de telefoner og SMS’er du ikke besvarer, vil registrere hvor du fysisk befinner deg.

Og dette forsøkte to-spannet å latterliggjøre….

Hva skal en egentlig si til slikt?

Men dette burde ikke være mere komplisert enn å finne ut hvem som er abonnent for et telefonnummer.

Den historiske bakgrunnen for dette er at antall IP-adresser (IP-nummer) opprinnelig var begrenset til 4,3 milliarder.  Eller rettere sagt antallet adresser innen IPv4 (IP versjon 4) har totalt ca. 4.3 x 10⁹ addreser (= 4.292.967.296)

For å omgå problematikken med begrenset antall IP-adresser så ble “NAT” (network adresse translator) utviklet. Veldig enkelt sagt så er dette en mekanisme som muliggjør at flere kan benytte samme IP-adresse samtidig. (Analogt til at der kan være flere telefon-brukere bak et sentralbord.)

Men IP (internet protokollen) er laget for naturlig ende-til-ende (bruker-til-bruker) kommunikasjon. Og NAT-mekanismen har potensiale for å bryte ende-til-ende kommuniakasjonen, inklusive true sikkerheten og andre ende-til-ende funksjoner. Ikke alle IP-baserte tjenester fungerer i dette oppsettet.

IPv6 (IP versjon 6) ble utviklet (på 80′ og 90′tallet) for bla. å rette opp disse tingene.

IPv6 gir et svært stort antall unike adresser, ca. 3.4 x 1038⁸, eller 340.282.366.920.938.463.374.607.432.768.211.456 unike IP-adresser. Dette er omtrent 4,8 x 10²⁸ IP-adresser per menneske på kloden.

Denne teknologien har vært kommersielt tilgjengelig svært lenge, og er implementert i de fleste rutere. Det er mere et politisk standpunkt enn en teknisk barriere for å implementere IPv6 infrastruktur.

Det er spesielt to årsaker (som jeg skal dra frem her) til at det er viktig å ha IPv6 basert infrastruktur: — Videreutvikling av internet (er det bare myndigheter i USA, Japan og Kina som har forstått dette,  samt noen enkeltland innen EU?).

— Bedre sikkerheten på nettet. IPv6 bringer også andre muligheter for sikkerhet (som forøvrig myndighetene burde være svært opptatt av).

 Det er jo noe meningsløs å se den ene etter den andre fra statsmakten fortelle at vi trenger DLD for å logge tilknytningen mellom en IP-adresse og person. Den eneste grunnen til at denne loggingen trengs er at en ikke tar i bruk IPv6. En bruker altså antikk teknologi for å forsvare DLD.

Men – såvidt jeg forstår så er de fleste tjestetilbydere i landet godt forberedt for å benytte IPv6. Videre, så virker det for meg, som om dette er noe de regjerende maktmyndigheter må vite om, spesielt i og med at Post&Teletilsynet har representert jus.dep. innen DLD-relaterte møter. Dette blir jo litt merkelig…

En oppsummering følger:

Utglidningen av at private data er statens eiendom er et usunt, for ikke å si sykelige, trekk med dagens statsmakmisbruk.

Dette omfatter stadig mere (hva leser folk, hva googler de, hvem sender de mail til og hvem har de sex med, hvem snakker de med og hvor lenge snakker de sammen, hvor befinner seg og hvor lenge oppholder de seg der, hvilke interesser har de og hvor meget tjener de…) – og stadig flere statsorganer trenger seg inn i personers private liv.

Dette er under rask utglidning, og nå også tilgjengelig for NAV?

Jeg anbefaler sterkt å lese innlegger av Jon Wessel-Aas som beskriver hvordan “regjeringen – uten at konsekvensen er kommentert – bidratt til vedtagelse av en lovendring som innebærer at NAV kan kreve utlevert trafikkdata direkte fra teleselskapene, uten noen som helst prøving eller involvering av den det gjelder!….en lovendring som innebærer at NAV får fri tilgang til borgernes trafikkdata, uten noen som helst judisiell kontroll.“

Hvem i all verden har valgt denne regjeringen! Og har noen gitt dem myndighet til å frata folk privatlivet?

Jeg kan bare håpe at det ikke er så dramatisk galehus – jeg kan jo har misforstått..

(PS: Uansett;  stem bort denne regjeringen ved første anledning!)